Så er samtalene slutt. Merkel og Hollande har allerede forlatt Kreml, og er på vei til en av flyplassene i Moskva for å reise hjem. Det var litt trist å fortelle det til min kone. Alt vil bli som før. Samtalene er slutt, Merkel og Hollande har reist.
Etter hva jeg forstår spiste ikke partene middag sammen engang, slik det var planlagt. Seansen var litt merkelig. Først et par timer med snakk, så noen bilder for fotografene og journalistene, der Putin og Merkel småsnakket på tysk, mens Hollande ikke skjønte noe, og så var det en time til med forhandlinger, før det ble annonsert at de offisielle forhandlingene var over, og de nå var gått for å spise. Ingen kommentarer, eller offisielle erklæringer. Siden ble det meldt fra russiske medier at det bare var planlagt å spise, man visste ikke om et måltid hadde funnet sted.
Så kom meldingene om at Merkel og Hollande var på vei til flyplassen. Litt senere kom nye meldinger om at det skal utarbeides et dokument med resultatet fra forhandlingene, og dette skal diskuteres over telefon på søndag. I den samtalen skal også Porosjenko være med.
Det er det hele. Resten er spekulasjoner.
Jeg var litt optimistisk med det at samtalene skulle finne sted i Moskva, og at Putin skulle være med. Det er likt ham og Russland, når det ikke er så viktig, er det Minsk. Når det gjelder, er det Moskva. Når Putin involverer seg, blir jobben gjort. Hvis det ikke kommer til å bli noen løsning, sender han løpeguttene. Merkel og Hollande ville heller ikke reist til Moskva, om det ikke var noe skikkelig der.
Det står også svært, svært mye på spill. Det er ikke bare tapene av menneskeliv, de hundretusener på flukt, selv om dette er grusomt nok. Det er at Ukraina har en økonomi som det knapt går an å late som fungerer lenger. Sentralbanken har forsøkt å holde valutakurser kunstig høy mot dollaren. Da dette ble gitt opp, falt hryvna med opp mot 35 %. Det er fallet så langt i år, etter et katastrofeår i fjor. Folk kan ikke holde det gående. Inflasjonen er skyhøy, og det er prisene som stiger. Ikke lønningene.
Så kommet sjansene for at dette skal eskalere enda mer. Nå har amerikanerne ramlet med at de vil sende våpen til Ukraina, og det spekuleres vilt i hva dette er for noe. Er det et slags avtalt spill med slem og snill politimann, mellom USA og EU? USA har kjeppen, EU gulroten? Er det en test av Russlands og verdens nerver? Eller mener USA virkelig at de vil gi våpen til Ukraina? Man skulle ikke trodd det var mulig. Men USA har gitt våpen over hele verden før, og det er mange som ber om at de må gjøre det, særlig i Ukraina.
Det trengs ikke våpen fra USA for at disse kampene skal komme ut av kontroll. Bander og bataljonen med tunge militære våpen er ikke bra i noe land. I Ukraina streifer de rundt, på begge sider av konflikten, en salig blanding av regulære styrker av sprikende kvalitet og opprinnelse, av eventyrere og frivillige, småkriminelle og fantaikere, villmenn på politisk avveie. Mange av disse er ikke helt under noens kontroll. Og de er fast bestemt på å nå sine egne må, hva de nå skulle være.
Sånn som situasjonen et nå, på bakken, i krigen, så vinner de pro russiske opprørerne. De er overlegne i ressurser. Fortsetter krigen, vil de ta mer og mer land. Det må både våpen og hærstyrker fra Vesten til, for å gi disse en match, og disse hærstyrkene vil møte regulære styrker fra Russland. Da vil vi kunne ramle inn i tredje verdenskrig, som vi en gang ramlet inn i den første. Det vil ikke være verd det. Vesten vil ikke gjøre det.
Vesten nøyer seg med sanksjoner, og det er ikke nok. Dermed vil Ukraina alltid være på defensiven. Og derfor er det jeg mener de må gå inn på en løsning, selv om den vil gjøre vondt. Den mest realistiske i forbindelse med møtet i Moskva, var et utvidet selvstyre til Donetsk og Lugansk, med grenser man kan bli enige om, og etter mønster av utbryterregioner i andre tidligere Sovjetrepublikker. Ukraina har så langt blånektet, men det er en slik løsning jeg tror de vil bli tvunget til. Jo lenger de venter, dess verre vil det bli.
I dag gikk kanskje enda en sjanse bort. Eller skal man legge sin dråpe håp i at russiske medier har rett når de kaller samtalene konstruktive, og at Merkel og Hollande bruker taktikk når de på forhånd snakker ned mulighetene for å få til noe. Jeg klynger meg til dette håpet. Vi har ikke noe annet, og alternativet er så mye, mye verre.
Du skriver mye interesant,det er sikkert.Du prøver å balansere det du skriver slik at du fordeler skylden.Jeg har fulgt med på denne konflikten så godt det har latt seg gjøre og ser et det er ikke tvil om at den aggresive parten er den såkalte ukrainske regjringen og de nassistiske grupperingene i Ukraina.Når det gjelder striden om Devaltse har opprørerne rett,området var ikke med under fredsavtalene i Minsk.Dessuten har de ukrainske militære inrømmet at mange tusen ukrainske soldater er blitt omringet av separatistene.Skal det bli slutt på stridigehtene må denne byen også medregnes i en fredsavtale.Byen er svært viktig for separatistene.Litt utenom.Det irriterer meg grenseløst at seperatistene blir omtalt som russiskvennlige,er den øvrige befolkningen russiskfientlige ? Her benyttes propaganaspråk som skal skape misstillit til Russland
Debaltsevo er en tragedie, som så mye annet i denne konflikten. Jeg skriver litt om det i den nyeste posten, som jeg regner med å bli ferdig med i kveld. Debaltsevo var byen man ikke klarte å bli enige om i Minsk. Porosjenko insisterte på at den ikke var omringet, og det kan nok kanskje slå tilbake på ham selv når den likevel var det. Det er tusenvis av ukrainske soldater som mer eller mindre er overlatt til seg selv der, i den håpløse oppgaven å forsvare seg mot overlegne opprørsstyrker. Ukrainerne prøver litt å gjøre den til en symbolsk by, den skal liksom bli deres «Stalingrad», men for ukrainerne kan den ikke brukes til stort annet enn å ødelegge for utbryterrepublikkene. Man kan ikke reise fra Donetsk til Lugansk uten å måtte reise gjennom denne byen, eller reise en stor omvei, og ukrainsk side har tidligere gjort det vanskelig inntil det umulige i grensekontrollene mellom statlig ukrainsk kontrollert og opprørskontrollert område. Det var ikke realistisk at utbryterne skulle la Kiev holde kontrollen over byen, ikke når den var omringet.
For øvrig, når det gjelder «russiskvennlige» og «pro russiske», så gjorde CNN lapsusen å kalle de ukrainske styrkene «pro USA», i en sak, der spørsmålet var å sende våpen til Ukraina. «Consider arm pro US-troops», eller noe slikt, var teksten som lå over saken. Den likte russerne godt.