Våpenhvile?

I dag skulle tyngre militært utstyr fjernes fra fronten i Ukraina. Sjansene for at det ville skje, var liten, og det har heller ikke skjedd. Det har vært full krig i og rundt byen Debaltsevo, jernbaneknutepunktet mellom Donetsk og Lugansk, som rebellene gjerne vil ha, og ukrainerne gjerne vil holde. Det var også denne byen som var det hardeste punktet under Minsk-forhandlingene. Putin kjørte hardt på at byen var omringet, og at måtte overgis til opprørerne. Porosjenko holdt på at den ikke var omringet, og skulle beholdes.

Historien har nok vist at den var temmelig omringet. Flere tusen ukrainske soldater var fanget i den, avskåret fra forsyninger og støtte. De ble tilbudt å overgi seg, eller få fritt leide ut (men uten våpen), det nektet de. Resultatet er at byen blir tatt uansett. Mange ukrainske soldater og noen sivile blir drept, det verserer filmer av over hundre soldater som overgir seg og blir ført bort. Tapet er ydmykende og vondt for ukrainsk side, de kjempet enda en gang en umulig kamp. Opprørerne brøt våpenhvilen for å ta det de mente de hadde rett til.

Det kan virke kynisk og brutalt, men dette var nødvendig for at fredsavtalen skulle kunne holde. Det er fra nå av det gjelder. Det er nå viktig at retorikken ikke blir skrudd til for hardt. Den harde retorikken forplikter, og gir forhåpninger som ikke vil bli oppfylt. Alle innforståtte visste at opprørerne kom til å ta denne byen. Alle som ser etter vil også se at den er viktigere for opprørerne, enn for Ukraina. Ukrainsk side har gjort den til «et symbol», som de også gjorde flyplassen i Donetsk til «et symbol», og sammenlignet forsvaret av Debaltsevo med forsvaret av Stalingrad vinteren 42-43. Det er historieløst. I Stalingrad døde hver dag flere enn det var mennesker igjen i Debaltsevo, sivile og soldater inkludert (anslaget sivile i Debaltsevo er 3000, etter evakueringen, anslaget soldater varierer mellom 5- og 7 000, i Stalingrad døde i gjennomsnitt 10 000 daglig, halvannen million fra august til februar). For opprørerne er den slett ikke noe symbol. Den er helt nødvendig skal de mene alvor med opprøret sitt, og det gjør de åpenbart. Som transportknutepunkt mellom Donetsk og Lugansk er det nødvendig å ha denne lille byen under kontroll, skal det gå an å frakte mennesker og varer problemfritt fra Donetsk til Lugansk, uten å passere en ukrainsk grensekontroll på veien. Etter forrige våpenhvileavtale, det som kan kalles Minsk-I, i september, så viste ukrainsk side hvordan de kan bruke slike grensekontroller til å lage vanskeligheter for utbryterrepublikkene. Strategien var å lage det så ulevelig for menneskene i Donetsk og Lugansk, at de ville skjønne at de måtte vende tilbake til Kievs kontroll.

Som så mange av de ukrainske strategiene vil også denne slå tilbake på dem selv. De står uten valgmuligheter, og har gjort det siden krisen startet. Lar de utbryterrepublikkene gå, får de kjeft for ikke å ha gjort motstand. Gjør de motstand, får de kjeft for de menneskelige lidelsene det skaper. De har heller ikke penger eller ressurser til å kjøre noen tøff linje, det blir bare bjeffing, som en hundevalp. Landet står praktisk talt uten egne midler, og er avhengig av hjelp fra EU/USA eller fra Russland, og må pent finne seg i betingelsene hver av dem setter. Regimet har heller ikke noen bred støtte i folket, det er en illusjon som kun finnes i vestlige medier, parlamentsvalget i høst hadde svært liten valgdeltakelse, ned mot 50 %, og når man ser hva slags politikere ukrainerne hadde å stemme på, skjønner man hvorfor. Interne rivninger politikerne i mellom gjør det enda verre. I den vanskelige, enn si umulige, balansegangen i hvordan man skal reagere på utfordringene fra øst, står man i fare for å rakne også innenfra.

Det er disse tingene her som gjør meg smått optimistisk på at en våpenhvile denne gangen kan holde, tross startvanskene. Ukraina kan rett og slett ikke fortsette krigen. De vil aldri innrømme det selv, en hundevalp vil fortsette å bjeffe på, også i møte med større og sterkere hunder, men tysk etterretning har sett det, og de sier i fra. De forteller også hvordan det står til til amerikanerne, som i kjent stil leser egne aviser og ser på TV for å finne ut hva som er saken. Man kan merke en aldri så liten demping i tonen også derfra, nå, etter Minsk. Tidligere kunne man aldri høre en amerikansk kongressmann, ambassadør, statstjenestemann eller politiker uttale seg, uten å nevne «Mr. Putin» i innledningen av hvert resonnement. Det var ren og skjær tegning av et fiendebilde, alt som skjedde øst i Ukraina, skjedde på Putins kommando, som om han hadde total kontroll over større områder enn sitt eget Russland. Nå gjør de ikke det lenger. Nå er de forsiktigere. Til og med Geoffrey Pyatt, USAs ambassadør i Kiev, har vært moderat. Kanskje har de omsider skjønt at det ikke lønner seg å fyre opp konflikten. Det kan gå alvorlig galt, om det ikke allerede har gjort det. Og det er ikke sikkert USA, EU og Ukraina vil komme bedre ut av det, om det blir satt mer på spill. I kasinoet lønner det seg sjelden å øke innsatsen når man ser at man taper.

Gjennom fjoråret ble man beskyldt for å være Russlands-vennlige og pro Putin ved å skrive slike ting. Fremdeles er det ikke store spor av slike meninger i norske medier. Den stuerene meningen er at det hele er tragisk, Russland har skylden og Putin har skylden. Vesten er nødt til å stå opp i mot ham. Vi kan ikke tillate at et land tar seg til rette i et naboland, at grensene blir tegnet på nytt, og at det blir gjort med våpen i hånd. Det høres fint ut å mene dette.

Problemet er at vi ikke har noe valg. Og ved å innbille oss noe annet, har vi gjort det hele verre. En unødvendig krig har vart ved i månedsvis, et hat som ikke var der før, er oppstått mellom øst og vest i Ukraina, og mellom etniske russere og etniske ukrainere er avstanden økt. Videre er Russland skjøvet ut over sidelinjen fra det gode selskap, bort fra kontakten med USA og EU – og over til BRICS-landene, og tvilsomme land som Iran, Egypt og Nord Korea. Både Russland og EU har tapt milliarder av euro som følge av sanksjonene. Ukraina er i økonomisk resesjon og vel så det, valutaen er mer enn halvert, lønninger og pensjoner har stått på stedet vil, eller gått ned, eller uteblitt, mens prisene har økt. Det kunne vært unngått ved å gi utbryterregionene den autonomien de ønsket i april og mai, før krigen startet, eller ved å gjøre Ukraina til en føderalstat. Da kunne også resten av Ukraina slått inn på den vestlige veien de ønsket, og hatt mulighet for å gå den.

Der Spiegel har en lang og interessant artikkel om hva som egentlig foregikk forut for og under fredsforhandlingene. Les den, og se at det nå er kritisk at fredsavtalen holder, tross bruddene som har vært, og at det var en grunn for at Merkel la så veldig, veldig mye i det denne gangen.

Advertisements

8 comments on “Våpenhvile?

  1. Dan sier:

    Har følgt utviklingen tett den siste tiden. Legger merke til hvor forskjellig info man får fra konflikten. Mens det t.d på NRK og VG fikk inntrykk av att våpenhvilken har raknet, så var det ulike artikler på kyivpost og RT som gikk noe mere detaljert til verks. Slik jeg har forstått det, så har faktisk våpenhvilen stort sett vært effektuert, noe også observatørene har bekreftet. Eneste er altså kampene rundt Debaltsevo. Det er gale nok, men jeg synes nå media har vært vel pessimistiske rundt denne våpenhvilen sålangt.
    Dette med att de ukrainske soldatene var omringet var også litt diffust, men kan virke som dette var realitetene. Generalene tilbakeviste jo dette ( såg en reportasje på RT, der noen soldater hadde sagt de var omringet, men som generalene og Porosjenko tilbakeviste). Virker som ukraine ikke har vært helt ærlig i faktaføringen på dette punktet.
    Nå beskriver jeg ikke noe annet enn det jeg har sett og lest, så dette har ikke noe om att jeg tar side, slik dette er klart.
    Hadde Normandy-4 bare klart å bli enige om situasjonen rundt Debaltsevo, så hadde jeg vært mye mere optimistisk. Porosjenka hadde kanskje mistet litt ansikt, men man hadde kanskje tatt en milesteg videre i «rett» retning mot fred.
    Istedet gikk kampene videre og nå virker det som opprørerne får ta over byen, men så har vi Porosjenko som reagerert sterkt og ringte vel til Merkel nå nylig om dette. Itillegg er USA ute med sablene igjen.
    Nato v/Stoltenberg har iallefall sagt att å gå inn med nato styrker er uaktuelt, dette var på radioen idag.
    Synes Merkel og Hollande har vært eksemplarisk opp i alt dette,men kjenner jeg blir oppgitt og frustrert att USA nå skal bidra til å hisse opp stemingen. Joda, Russland har seg selv å takke kan man si, men våpenhvilen har fungert utenom Debaltsevo. I Donetsk var det t.d for første gang på mange mnd en natt uten konstant bombing og det var mere folkeliv i gatene.
    EU innførte nye sanksjoner mot Russland, det er snakk om USA har levert våpen til Ukraine allerede ( dette vet jeg lite om, men Russland har vel nevnt dette nå og de har hatt rett tidligere om ting som vesten har tilbakevist). Dette med att Russland har hatt rett tidligere, da vil jeg bare nevne bilder av tanks som media og USA har publisert som bevis på att tanks gikk over grensen. Russland tilbakeviste dette flere ganger og nå har det blitt bevist att bildene var fake.
    Kilde: http://rt.com/news/232963-germany-russia-tanks-ukraine/
    Hva som er rett og galt i alt dette, det har jeg ingen fasit på, men man skal ikke ta alt for god fisk. Begge sider driver propaganda og dette er det ikke alle som forstår.
    Dette med nye sanksjoner synes jeg personlig var litt unødvendig provokasjon når man fikk til en fredsavtale, så får folk ha egne meninger på akkurat dette.

    Ellers håper jeg på det beste fremover og att man kanskje får ro nå når Debaltsevo har komt i opprørerne sine hender. Viss de nå blir fornøyd og ikke opptrer mere aggressive og itillegg man ikke lager dette til det store problemet fra vesten sin side, så kanskje man kan klare å holde situasjonen noenlunde stabil til Normandy-4 har fått diskutert situasjonen videre gjennom diplomati, ref avtalepunktene under Minsk-II
    Det kan høres ut som jeg synes alt dette er greit, att det er greit opprørerne gjør alt dette og Russland gir sin støtte, men pokker heller vil jeg nå si. Det er komplisert, men man må få slutt på alt dette og man må være realistiske på hvordan ting kan løses.

    • esalen sier:

      Som jeg skrev i posten, er det nå våpenhvilen blir testet. Legg merke til at uttalelsene har vært litt mer forsiktige denne gangen, det er ikke fullt det samme hardkjøret som det har vært tidligere. EU og Tyskland har også ligget lavt i terrenget, og vel egentlig ikke kritisert verken opprørerne eller Russland, etter hva jeg kan se. Det var også tung debatt rundt Debaltsevo under forhandlingene i Minsk, og forut for dem. Rapportene sier at også Hollande ville at Porosjenko skulle gå med på at de ukrainske troppene var omringet. Og opprørerne nektet å skrive under, som vi husker, de ville ikke ha en avtale som ikke gav dem Debaltsevo.

      Det har vært trekantsamtaler mellom Porosjenko, Putin og Merkel, og ellers samtaler på kryss og tvers, USA og Russland, USA og Tyskland, og USA og Kiev. Det virker som om man fremdeles jobber for fredsavtalen.

      Det var interessant når Putin i Ungarn uttalte at russerne hadde etterretningsinformasjon om at våpen allerede var sendt. Han er en taktiker og en strateg, Putin. Slike uttalelser går rett hjem på russisk side, man tror på dem øyeblikkeligelig. Og det er også slike uttalelser man ikke kommer med, om man ikke kan stå inne for dem. Det er jo også godt tenkelig at når våpen kommer fra USA til Ukraina, så skjer det først i det skjulte. Vi vet ingenting om eventuelt omfang, eller om dette er sant, men russisk etterretning i Ukraina er utmerket. De har folk plassert på alle nivå, de har kontakter overalt, de snakker språket og kjenner kulturen, de har til og med Janukovitsj. Ukraina kan vanskelig skjule hva de driver med, for Russland.

      Hele Putins oppførsel i Ungarn var verdt å legge merke til. Det var en mann med selvtillit som snakket. Han virket svært sikker på seieren, og at dette kom til å roe seg. Han var allerede i gang med forsoningen.

      Nå må jeg gå, barnet gråter.

      • Dan sier:

        Godt mulig retorikken er noe tonet, men synes nå att både uttalelser fra både USA ( der kom jo til diskusjon fra Samantha Power i UN når resolusjonen ble vedtatt. Den ble ikke godt mottatt fra russisk side). Itillegg er NATO ute nå og ber Russland trekke seg ut og Porosjenko ber verden reagere kraftig på våpenhvile bruddet i Debaltsevo. Samtidig burde ikke dette komme som noe sjokk, for var vel her mye av problemet låg under forhandlingene.
        Itillegg har Yatsjenjuk nå suspendert betalingen for elekstrisiteten som blir levert til områdene der opprørerne har kontrollen, men mulig jeg har missforstått noe her.
        Får håpe det kommer noe godt ut av telefon konferansen de skal ha ikveld.

        Las forøvrig noe om energi politikken som Yatsenjuk fronter, artikkel i kyivpost. Om dette er korrekt eller ikke vet jeg jo ikke, men lite tankors. Hva de eksakte reglene for hjelp fra pengemarkedfondet vet jeg ikke, men slike tema er vel noe som burde vært berørt. Skulle vel da tro att det er i alles interesse å få nyinvesteringer og investorer fra utlandet, mens her hindrer man nye boringer og det er utenlandske investorer som får svi. Er artikkelen korrekt, så er det utrolig. Man finner korte løsninger for å skaffe mere inntekt, men samtidig ser ikke realiteten av langtidseffekten, som blir negativ.
        Hvor dypt går egentlig IMF i sine krav for å gi lån? For meg virker det som det kun er pynt på papiret. Ukraine trenger penger, det er det ingen tvil om, men om vilkårene blir oppfylt i realiteten, det er jeg noe usikker på.

      • esalen sier:

        Tiden går fort, jeg finner ikke den artikkelen i Kyivpost, som du sikter til. Jeg vet når jeg selv er i Kiev, så ligger både Kyivpost og UkrainianWeek tilgjengelig gratis i utvalgte puber og kafeer. Jeg leser dem med interesse, de sier mye om den ukrainske tenkemåten. Særlig UkrainianWeek gjør meg skremt, der er det ikke mye ønske om fred og forsoning å spore, den er ganske ram, og etterlater ikke mye håp om at dette kan gå bra. Jeg vet at elektrisitet og gass er et uhyre viktig spørsmål, ikke bare i forholdet mellom Ukraina og Russland, og for folk flest – selvfølgelig! – men også for oligarkene, som har store interesser her. Putin har til overmål skrevet doktorgrad om hvordan datidens Sovjetunionen kunne bruke gass og naturressurser til å nå politiske mål. Hvis det sentrale Ukraina stenger gassen til Lugansk, så vil de kjøpe den direkte fra Russland. For dette må de ta opp lån, siden de ikke har så mye penger, og dette lånet vil de få fra Russland. Dermed blir de avhengige. Lignende politikk har Russland brukt i Transdniestra, det gjør det også vanskeligere for utbryterrepublikkene å vende tilbake til moderstaten, det er ikke godt å avgjøre hvem som skal ta gassregningen. Her er det et stort spill som foregår. Ukraina kan lage store vanskeligheter ved å stenge vann, gass og elektrisitet til Krim, men til Donbass vil det være nyttesløst, alt for lett for Russland å erstatte.

        IMF krever reformer i energipolitikken til landene de gir lån til. Det skal for eksempel ikke være noen subsidier, og det skal være markedspris. For ukrainere flest betyr det betydelig høyere gassregning. For oligarkene betyr det også store pengetap, fordi energisubsidier er en av måtene de melker staten på. Så det er ganske stor motvilje, både blant folk flest, og blant makteliten. IMF har også tidligere forsøkt å tvinge gjennom reformer som dette, men de har aldri lyktes. I akkurat dette mener jeg IMF har rett, det må endringer til, slik at energidistribusjonen kan bli mer effektiv. Nå som det er så billig, sløser de helt håpløst. Jeg går ut i fra du har vært i en del ukrainske og russiske leiligheter, pussig varme, tross elendig isolering og mye trekk. Det er staten som tar så mye av energi-regningen, dermed er det ikke så mye å spare på å gjøre den mer effektiv. Når det gjelder Ukraina virker det som om IMF er under press for å gi lån, for de pleier være strengere, enn de er nå. Jeg har tenkt å skrive litt mer om dette en gang, det er litt av hvert å si.

        Hva som skjedde i FN, var litt spesielt. Det var Russland som uventet leverte forslag til en resolusjon om at Minsk-avtalen skal gjelde i Ukraina. Dermed ble USA tatt på sengen enda en gang. De kunne jo ikke godt stemme i mot dette forslaget, for det ville jo innebære å stemme i mot en våpenhvile, samtidig mener jo også USA at Russland ikke respekterer denne avtalen, og dermed lanserer forslag til en resolusjon de selv ikke respekterer. Derfor ble Samantha Power så sint, og skjelte Russland ut. Russland reagerte i kjent stil, og mente dette sinnet var «konterproduktivt». Nå er det sengetid, her.

  2. Dan sier:

    Her er artikkelen jeg fant:
    http://www.kyivpost.com/opinion/op-ed/c-hristopher-glover-yatsenyuks-kamikaze-energy-policy-380965.html

    Er nok ikke som interesserer seg like dypt i dette, men jeg synes nå det var en artikkel som viser litt av problemene som er i landet. Virker til tider som det er fulle sjøfolk som sitter ved roret…
    Dette med russiske leiligheter. Ja, det har jeg god kjennskap til. Makan til energisløsing. Noe av det første jeg kommenterte. Greit nok om vinteren, selv om det er varmt nok, men varmen står jo på uansett temperatur. Husker ikke helt tidsrommet, men når jeg var i Mosvka, så fikk jeg iallefall beskjed om att varmen var på og slik var det helt til et gitt tidspunkt. Husker mot slutten av vinteren, så ble det ulidelig varmt om nettene. Helt unødvendig sløsing. Der jeg bodde de siste årene var det iallefall ikke mulig å regulere temperaturen.
    Du kan mye, så ser frem til en artikkel om IMF. Jeg synes det hele er pussig , men de er nok under stort press og viss ikke Ukraina får lån, så går det nok ikke så bra, så man har kanskje ikke noe valg.
    Korrekt dette med resolusjonen. Russland vet å spille de «rette» kortene, bare synd de ikke selv følger spillereglene :/

    • esalen sier:

      Vinterferien 2011 bodde vi i leiligheten i Lepsje Boulevard, den der Olias far og mor pleide å bo, mens Olia og søsteren bodde i leiligheten i Petsjersk, i sentrum, den vi alltid bor i, og som jeg har skrevet mye om. Da far til Olia ble syk, flyttet også han over til Petsjersk-leiligheten. Leiligheten i Lepsje stod derfor tom, og hadde gjort det i månedsvis da vi kom dit. Likevel var det topp varme på da vi kom dit, så varmt at vi måtte gå i t-skjorte og åpne vinduene, enda det var kald vinter og tosifrede minusgrader, som jeg skrev. Varmtvannskranen stod også og dryppet, og hadde gjort det ikke bare i måneder, men også i flere år. Det er noe riv ruskende galt når et fattig land sløser sånn med energien sin. Her trengs det absolutt reformer. Men det gjenstår å se om det vil lykkes. Når det gjelder Ukraina lønner det seg vanligvis å være skeptisk, ting pleier å gå galt. «Ukraine never misses a chance to miss a chanse», hørte jeg det formulert på BBC, her forleden. Det hjelper ingen å late som det er i ferd med å gå noe bedre nå.

      • Dan sier:

        Beklager, igjen sent svar fra meg.
        Det du beskriver er også mitt inntrykk over sløsingen som foregår.
        Skjønt, jeg har jo ikke bodd i mange ulike leiligheter, men har bodd et par plasser i Russland som vel kan kalles enkel/normal sovjet standard ( altså ikke europeisk standard, du skjønner nok hva jeg mener). Felles er jo en varme som står på i tide og utide. Mangel på regulering og den står på i faste tidsrom ( åkke som om det er kaldt eller varmt ute). Tviler ikke på att det du beskriver er tilfelle, kjenner meg godt igjen i dette med t-skjorte og opne vindu! Galskap…..
        Hadde man gjort enkle grep, så vil jeg kunne påstå att effekten hadde blitt merkbar totalt sett.
        Mange her på forumet mener du er til tider pessimistisk, men du beskriver jo bare virkeligheten og tar i betraktning historien. Jeg håper de vil lykkes, virkelig, men som du sier, man bør nok være litt skeptisk. Håper reformene som kreves blir gjennomført, kun da vil der være håp om bedring, da på lang sikt, for dette er ikke gjort over natten.
        Rart med det…..før hadde jeg ikke så god greie på Ukraina ( har jo det ikke nå heller igrunn), men nå når jeg har reist dit ( kun Kiev, det skal sies), så engasjerer man seg mere. Litt interesannt å se ting fra begge sider, da jeg har jo til tider bodd i Russland og nå endel i Kiev.

      • esalen sier:

        Ja, en del ting ser jo litt annerledes ut når man er der nede. Pessimisme er ikke så bra, men man gjør heller ingen noen tjeneste når man er optimistisk uten at det er dekning for det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s