Maktkampen mellom oligarkene – De fire klaner

Senteret for studier av østen (OSW – på polsk: Ośrodek Studiów Wschodnich) er en statsfinansiert tenketank i Polen. De har en hjemmeside med fyldig informasjon om hvem de er og hva de driver med, og de fleste av rapportene de skriver blir lagt ut fritt tilgjengelig på både polsk og på engelsk. 16. februar la de ut en artikkel med tittelen: Oligarchs after Maidan: The old system in a ‘ new Ukraine’. Den skulle være obligatorisk for alle interesset i konflikten i Ukraina, og en løsning på den.

Jeg så også en video i fjor vår, der en russer for en liten gruppe tilhørere går gjennom noen av de samme tingene. Videoen er meget interessant, men dessverre klarer jeg ikke å finne den igjen på YouTube. Den sier mye om forholdene i Ukraina, og om russisk syn på dette. Han som snakker er kategorisk, kunnskapsrik og tydelig for et sterkt Russland. Han kaller 90-tallet «årene med skam», eller noe slikt, og sier at Putins annektering av Krim markerer slutten på disse skammens år. Om Gorbatsjov sier han at han gav bort absolutt alt, også det han ikke ble bedt om å gi bort, og med det innledet disse ydmykende årene da Russland ble et u-land som trengte nødhjelp, fra å ha vært en av verdens to ubestridte superstormakter.

Om Ukraina snakket han om fire klaner, de samme klanene som blir beskrevet i rapporten til OSW (lenket til i første avsnitt). Det er disse klanene som kontrollerer makten og økonomien i Ukraina, og den skjulte maktkampen mellom dem er viktigere for Ukrainas fremtid enn den åpne og synlige maktkampen mellom politiske partier. Både denne rapporten og russeren på YouTube levner ikke noen av de mest kjente for oss i Vesten noe særlig betydning, ingen av dem som er synlige for oss. Selvfølgelig har folk som Jatseniuk og Porosjenko fått stor makt, som henholdvis statsminister og president, og som ledere av landets to største parti. Men de har ikke midlene til å få gjort så mye, uten de stores velsignelse. Skjønt, i følge rapporten til OSW er bildet i ferd med å bli noe endret nå, kanskje vil Porosjenko kunne bygge seg opp til noe som ligner makten Janukovitsj hadde, og det har jo blitt litt mer på plass på toppen etter at tre av de fire klanene er blitt sterkt svekket det siste året.

De fire klanene – eller grupperingene – som har hatt den reelle makten i Ukraina de siste årene er først kretsen rundt Janukovitsj, eller «Familien», som OSW kaller dem. Familien er også navnet som blir brukt om de mektigste russiske oligarkene på slutten av 90-tallet, de som kontrollerte Jeltsin, og sørget for at Putin fikk makten. Den gang var Putin en brikke, et middel, det var ingen som forutså den gang at han skulle bygge seg opp til å bli den største og mektigste, at statsmakten skulle gjenerobre kontrollen, og at Putin skulle bli enerådende i den. Janukovitsj bygget opp sin posisjon i kraft av å være president.

Den neste verdt å nevne er gruppen til Ahmetov, Ukrainas rikeste mann. Han kontrollerer det meste i Ukrainas økonomi, og er med sine 12,5 milliarder dollar verd like mye som de andre rivalene til sammen. Han har dog kommet i en svært vanskelig situasjon som følge av Maidan og maktomveltningene, noe rapporten til OSW nevner, og som jeg skal skrive mer om senere. Så har vi gruppen til Firtasj, oligarken som ganske mystisk ble arrestert i Østerrike i fjor, og som betalte 125 millioner euro i løsepenger. Den siste er han som nå er i ferd med å bli den mektigste, Kolomoiskij, i Dnepropertovsk. Det er han som har tjent mest på Maidan, og som har fått styrket sin posisjon betraktelig i året som har gått. Han er også den farligste, vil jeg si. Russeren på YouTube smilte litt over Kolomiskij, som er jøde, men som likevel er en betydelig støttespiller til det smått fascistiske partiet Svopoda, der jødehat og russerhat er en del av partiprogrammet.

Det er bare de som følger svært godt med som har hørt om disse fire grupperingene. Folk har fått med seg Janukovitsj, interesserte vet kanskje at Ahmetov er Ukrainas rikeste, og dermed en mektig oligark, men Firtasj og Kolomoiskij kan fort være ukjente for de fleste. Vi vet at Ukraina har vært oligarkstyrt, at det er mye korrupsjon og tull i økonomien, men mange har nok gått med på historien om at oligarkene har fått mindre betydning nå, og at det ukrainske folket har «reist seg opp mot dem».

Det har de nok. Men det ser ikke ut til å ha virket.

Som jeg også skrev om i går, i en post denne posten opprinnelig var ment å være en del av, så har Kiev en versjon av hva som har foregått det siste drøye året i Ukraina, som vi i Vesten langt på vei har hengt oss med på. Det er så tett at det virker koordinert, uten at jeg skal gi meg inn på konspirasjonsteorier av noe slag. Det er ikke mer enn at regimet i Kiev møter med representanter for Washington og Brussel, og så sier de hver for seg noenlunde det samme, etterpå. Man kan også ta en tilfeldig sjekk i norsk aviser og medier, kilder i Kiev blir referert, mens kilder fra opprørerne eller fra Moskva blir enten fortiet, eller fremstilt på en måte som gjør dem utroverdige. Det er sjelden det blir gjort noe poeng av at kildene i Kiev er vel så drøye som dem i Moskva, når det kommer til tapstall og motiv, skyldspørsmål og det å ha dekning for påstander.

Det er også enklest og mest behagelig for oss å være på lag med Kiev i deres versjon av historien. Demonstrantene på Maidan støttet jo oss, det var Europa de ønsket, med vårt demokrati og våre rettigheter, og med det også vår velstand. Det passer helt fint med vårt syn på det tidligere regimet, og på Russland, at de snikskyter egne innbyggere for å holde på makten, som jeg skrev om i går. Nå har de også initiert et opprør i øst, et opprør de også forsyner med våpen, og med det står det øvrige Ukraina sjanseløst til å slå inn på den vei vi alle ønsker de skal gå. Hensikten på den siden er makt og kontroll, mens vår side kjemper for frihet og demokrati.

Historien er mer komplisert. Det er mange – svært mange – både i Ukraina og i Vesten som oppriktig ønsker mer frihet og demokrati i Ukraina, at landet skal fungere og at folk skal ha det bra. Men det nytter ikke å ønske det, når det ikker er den veien det går, og det nytter heller ikke å underslå fakta, for å få vårt håp for landet til å bli bedre oppfylt.

Finansmannen Georg Soros blir ofte omtalt som en «filantrop» i vestlige medier. Han gir jo betydelige bidrag til Human rights watch, for eksempel, så betydelige at pro russisk side mener dette er hans institusjon, og at den derfor ikke er nøytral. Det er å trekke det langt andre veien. Faktum er imidlertid at Soros tjente en god del av sin enorme rikdom på belånt valutaspekulasjon mot britiske pund og den britiske nasjonalbanken. Selv ærverdige The bank og England kunne ikke forsvare seg mot Soros’ lånemidler, og måtte ta enorme tap – tilsvarende Soros’ og de andre spekulantenes gevinst. Ikke pent.

Nå har Soros investert betydelige summer i Ukraina. Det er i hundre millioner dollar klassen. Det gjør det ikke så rart at han er en av dem som taler varmest for at vestlige land må støtte Ukraina med penger og lån. Noen av disse pengene vil jo temmelig sikkert sive ut til ham. For å hjelpe seg med propagandaen – eller informasjonskampen, alt etter hva man velger å kalle det – så har han også opprettet og finansierer den godt synlige TV-kanalen, «Hromadske TV». De som følger nøye med på utviklingen i Ukraina vil vanskelig kunne komme utenom dem, i hvert fall om man også ser klipp på YouTube eller følger sosiale medier. Det er også Soros som i en tale – samme tale som han ber om pengestøtte til Ukraina, jeg mener summen hans skal være $ 50 milliarder – hevder at Ukraina gjør gode forsøk på reformer, «det er mange av de gamle folkene som fremdeles er der, men det er en stor gruppe nye som vil inn og overta», vi må hjelpe dem.

Her hadde det jo gjort seg om det var i det minste noen kritiske journalister her i Vesten, som stilte det opplagte spørsmålet hvem disse nye eventuelt er, og hvor man finner dem (I Ukraina er det ingen journalist som vil spørre om noe slikt, der er mediene helt kontrollert av de gamle oligarkene, den gamle makteliten, slik det alltid har vært)? De er i alle fall ikke synlige i noen av maktposisjonene som betyr noe.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s