Mordet på Boris Nemtsov

Det er ubehagelig, mystisk og skremmende. I går kveld, en fredag, blir den kjente opposisjonspolitikeren og Putin-kritikeren, Boris Nemtsov, skutt, midt i sentrum av Moskva, like ved Vassilij-katedralen. Det var ikke dette vi trengte nå. Det vil ikke følge noe godt med det. Kanskje er det et symptom på at det allerede er for sent. Drømmen og håpet om et godt Russland fikk en påminnelse om at det er langt, langt frem. Om vi med et godt Russland mener et fungerende demokratisk, rettssikkert og åpent samfunn, så vil vi kanskje aldri nå dit. Russland er ikke som oss, og det er ikke sikkert det noen gang vil bli det.

Spekulasjonene gikk raskt med en gang drapet ble kjent, minutter etter det skjedde. På vestlig side var det et eller annet med Putin, med regimet, de hadde kvittet seg med en brysom kritiker, slik Russland har lange tradisjoner med. På russisk side var denne teorien helt utelukket, det er ingen antydning til at russiske myndigheter kan ha hatt en rolle i dette, verken i russiske offisielle eller sosiale medier. Alle andre teorier er imidlertid velkomne. Noen av dem er riktig fargerike, som at mordet er begått av ekstreme islamister, som følge av at Nemtsov har uttalt seg positivt om Charlie Hebdo.

Foreløpig ser det ikke ut til å være dekning for å si så mye mer enn at dette drapet aldri vil bli oppklart. Vi vil aldri få vite hvem som gjorde det, og på ordre fra hvem. Og skulle det mot formodning dukke opp noen skyldige som kan bli dømt for mordet, så vil vi neppe kunne være sikre på at det virkelig var dem som har ansvaret. Russland har også lange tradisjoner for å finne passende syndebukker for alvorlige forbrytelser. Det ble perfeksjonert i Sovjettiden.

Jeg tenkte da jeg fikk høre om mordet at jeg hadde tatt feil i en stor sak. Jeg hadde lest en kommentar i en norsk avis, der det stod om den russiske opposisjonen, og som vanlig ble det beskrevet som om denne ville ha en sjanse, «når folk bare forstod hvilke problemer Putins politikk fører til for dem». Jeg synes dette er helt merkelig skrevet, regimet har jo ingenting å frykte, opposisjonen er helt ubetydelig. Putin står fjellstøtt. Uansett hvor mye han irriterer den vestlige verden. Eller nettopp på grunn av det.

Så dreper de en av kritikerne. Det vil si, vi vet ikke ennå hvem som stod bak drapene, men – som jeg tenkte -, det er noen som har fryktet Nemtsov såpass, at de har sett seg mer tjent med å ha ham død, enn levende. Tross all kritikken og spekulasjonene som nødvendigvis vil komme. Jeg tenkte det viste at makten i Russland kanskje har fryktet posisjonen sin mer enn jeg har trodd. At Putin ikke har stått så fjellstøtt, ikke hatt sånn kontroll. At han har vært redd demonstrasjonene på søndag, redd avsløringene Nemtsov planlegger å komme med når det gjelder russisk innblanding i Ukraina, at Nemtsov og hans like ikke har vært så ubetydelige som russiske statsmedier liker å gi inntrykk av, og derfor har noen bestemt seg for å kvitte seg med ham. Det er den første forklaringen som springer i hodet, også hos meg.

Men det er en del ting som ikke går opp i regnskapet. Og dette er ikke et spørsmål om å være for eller mot Russland, det er ingen som helst tvil om at dette drapet er sterkt negativt for landet, at det er umulig å bagatellisere det, og man kommer heller ikke bort fra at drapet er et resultat av den politiske situasjonen og forholdene i landet. Det er et symptom på at noe er alvorlig galt. Det betyr ikke at det her er regimet som har kvittet seg med en brysom rival.

Jeg skal skrive mer om hvem Nemtsov var i morgendagens post. Opprinnelig tenkte jeg å ta det med her, for å forklare hvorfor et drap med ordre fra Kreml på ham, vil skurre litt. Men det er litt for mye stoff å ta med. Nemtsov hadde gått under min radar. Det er Navalnyj jeg følger med på, og den rabiate kritikken fra russiske statsborgere i eksil, Kasparov og Khodorovskij, og slike. De som sant å si henvender seg mer til oss i Vesten, enn til russerne, når de snakker om Russland. Navalnyj er den troverdige, han er den største av opposisjonspolitikerne, og han har store problemer og lav oppslutning. Det er kommunistene og nasjonalistene som synes på meningsmålingene. Partiet til Nemtsov har noe sånt som en halv prosents oppslutning, eller mindre. Så kan man tenke hva slags partier i Norge som har en halv prosents oppslutning i Norge, og hva slags politisk betydning de har. Den er lik null.

Det virker da merkelig at Putin skal ha gi noen ordre om å drepe Nemtsov. Det henger ikke på greip. Nemtsov var ingen trussel, ikke nå, han hadde sin tid på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, siden har han vært marginal. Han var uttalt kritisk til russisk politikk i Ukraina, en av få som gikk i mot annekteringen av Krim, og han støttet Maidan og Maidan-bevegelsen i Ukraina. Men han var ikke i nærheten av å samle støtte for sitt syn blant russere flest. Slike trenger man ikke drepe for å holde kontrollen på.

Kanskje var meningen å skremme andre potensielle opposisjonelle å gå inn i rollen Nemtsov har hatt? Det var en tanke jeg selv tenkte, i timene etter drapet, at nå skal man vise hvordan det går med de som prøver å organisere protestmarsjer, særlig mot politikken i Ukraina. Det er den eneste rimelige forklaringen, hvis Kremlin virkelig er involvert, og man ikke henger seg til antagelser om at Nemtsov visste noe ingen andre vet om russiske operasjoner i Ukraina, og kunne avsløre noe virkelig farlig for regimet om disse.

Det er mulig, og ingen kan vite, men det er ikke sannsynlig. Kostnadene ved drapet er rett og slett høyere enn gevinsten, sett fra Putins og Kremlins synspunkt.

*

Dessverre rakk jeg ikke å skrive ferdig posten ved første forsøk. Dette er skrevet mandag formiddag, 2. mars. Kommentarene til Erland og Karsten Harold er skrevet til det som står over. Jeg hadde noen flere argument som underbygger konklusjonen om at det er mulig, men usannsynlig, at Kremlin står bak drapene. Denne teorien vil jeg si har blitt forsterket fra bloggposten ble påbegynt, til jeg fullfører den nå.

Det første er reaksjonene. Noen brushoder, som Garri Kasparov, peker direkte på Kreml og sier dette er deres bestillingsverk. Utenom ham har reaksjonene vært reserverte, også fra folk som pleier å gå sterkt ut, som USAs tidligere ambassdør, McFaul, og Putin-kritikeren og tidligere businessmann, Khodorkovskij. Begge tok ut avstand til Nemtsov, og understreket at «de ikke alltid var enige med ham», og særlig McFaul ville ikke spekulere i hvem som står bak drapet. I den grad McFaul spekulerer, så mener han det er den stemningen Putin har bygget opp, som har skylden. «Hvis du bygger opp under hat, vil folk gjøre hatefulle ting», skrev han på Twitter. Noe lignende sa han på BBC world service. Det legger opp til noe av det samme som Erland skriver i kommentaren sin, om enn kanskje nasjonalisme er et riktigere uttrykk enn fascisme.

Shaun Walker skriver noe av det samme i sin analyse i The Guardian. Det er ikke sannsynlig at Kremlin beordret drapet, til det var Nemtsov for marginal og ubetydelig. Men stemningen som Kremlin har bygget opp siden krisen i Ukraina begynte, har endret Russland i en negativ og farlig retning, der de som ikke slutter opp under det nasjonalistiske prosjektet, er forrædere og farlige. Noen har kanskje ment de gjorde Russland en tjeneste ved å ta livet av Nemtsov, en person som gjorde sitt beste for å undergrave dette prosjektet. Aktivisten Ksenia Sobtsjak skriver at «dette er vel så skummelt, som om Kremlin hadde gitt ordren» (sitatet er fra artikkelen til Walker, lenket til over). Hvis Kremlin har gitt ordren, så er det en viss orden og kontroll. Om noen andre har sørget for drapet, så er det et tegn på at regimet har mistet kontrollen.

Derfor er det også viktig å sørge for fred i Ukraina, å få satt den konflikten på en eller annen måte, men det er en annen diskusjon som sikkert provoserer mange.

Shaun Walker har også – i likhet med flere – uttalt at forvirringen hos den indre kretsen hos Putin virker oppriktig, når de forholder seg til dette mordet. Uansett hvem som står bak, så er det pinlig for dem. Det er statsmaktens oppgave å beskytte egne borgere, da lar man ikke folk bli drept på åpen gate like ved maktens sentrum. Putin har jo også bygget opp sin popularitet på orden og kontroll, i motsetning til kaoset som rådet under Jeltsin på 90-tallet. Det er ikke mange spor av russisk nasjonalisme i hans første regjeringsår, og slett ikke før han kom til makten. Putin er mer en pragmatiker, enn en nasjonalist. Han har ry på seg for å ha fått slutt på mafia-veldet og lovløsheten som eksisterte da han overtok presidentmakten, med drapet på Nemtsov kan vi være på vei dit igjen. Regimet er klar over at dette kan gi dem store vanskeligheter.

Til sist litt om at drapet ble utført på et av de mest beskyttede og overvåkede stedene i verden, broen over Moskva-elven, på vei mot Vassilij-katedralen, den røde plass og Kreml. Det er helt usannsynlig at noe kriminelt skal ha hendt her, uten at regimet enten står bak det eller har tillatt det, blir det hevdet. Men det blir vanligvis hevdet av folk uten innsidekunnskap. Sovjetunionen var jo også så beskyttet og overvåket, ble det hevdet, men man hører i dag utrolige historier om hvordan det meste var en bløff, og at Moskva heller ikke den gang hadde den totale kontrollen de likte å gi inntrykk av. Vi har også en historie fra helt nylig, hvordan en vanlig mann klarte å ta seg inn i det hvite hus, et annet sted som skulle være svært overvåket og beskyttet.

Det er lagt ut film fra et av overvåkningskameraene som filmet hendelsen. Det er ganske utrolig å se på, og gir flere spørsmål enn svar. Jeg merket selv hvor vanskelig det var å skrive, selv den korte beskrivelsen på slutten av gårsdagens post, om hvordan Nemtsov hadde gått på gaten, en bil hadde stoppet, og så hadde noen skutt ham. Hvor mange skudd, hvor de hadde truffet, og om det ble skutt fra bilen eller fra fortauet, det ble med en gang tvil, når man sjekket flere kilder. På filmen fra overvåkningskameraet går Nemtsov og hans ukrainske følge angivelig (det er helt umulig å se hvem det er, det er svært lang avsand) nedover gaten. Det kommer en bil som måker snø og dekker dem. Det er flere biler som stopper, folk går ut og inn. Ellers kjører mange biler i flere felt i begge retninger langs den brede gaten. På et eller annet tidspunkt faller skuddene, det går ikke an å se, siden snøbilen står foran. Folk kommer til, og går fra. Etter ti minutter kommer politiet. Snøbilen står foran hele tiden. Det er ikke noe særlig med snø der.

Mysteriet hører mer hjemme i en krimfortelling, enn i virkeligheten. Men i motsetning til krimen, så tror jeg ikke denne forbrytelsen blir oppklart. Jeg er ikke så sikker nå, som jeg var da jeg begynte å skrive posten. For det er vanskelig for det nåværende regimet og det imaget de vil ha, at det kan skje et slikt mord i hjertet av Moskva, uten at de klarer å oppklare det. Men et regime som ikke tåler kritikk av seg selv, kan heller ikke tåle en full etterforskning av en forbrytelse som dette. Den som står bak handlingen sitter antagelig ganske trygt.

Det samme kan man dessverre ikke si om Russland. Drapet er et symptom på at noe er alvorlig galt. Og i den grad vi i resten av verden kan gjøre noe med det, burde vi prøve å bedre det, heller enn å forsterke det.

10 kommentarer på “Mordet på Boris Nemtsov

  1. Karsten Herold sier:

    Vi er vel enige om at det er veldig usannsynlig at islamistene skulle ha gjennomført en avrettning, med et team på minst 4-5 (professionelle?) personer for at han fordømte attentatet i Paris? Og uten å ta «æren» for det?

    Det er vel heller ikke særlig sannsynlig at det var Putin selv som bestilte drapet? Med 86% av folket i ryggen, oppfattet han vel neppe mannen som den helt store trusselen i øyeblikket?

    Og at det skulle være en eller annen opposisjonell, som bestilte det, for å misskreditere Putin, må vel stille i samme kategori som at den amerikanske månelandningen var fake?

    Men han var åpenbart en trussel mot noen.

    Dette betyr vanligvis at han var i besittelse av noe, som ville kunne ødelegge businessen for en eller annen, så jeg utgår fra at politiet, som et ledd i etterforskingen av attentatet, umiddelbart beslagla alle dokumenter som fantes hos ham; hjemme, på kontoret og hos venner og bekjente?

    Hvis man derfor virkelig vil finne ut av hvem som bestilte drapet, bør man nok begynne å nøste hos den politimannen som var ansvarlig for denne operasjonen og følge tråden oppover i systemet.

    Men det vil vel neppe skje.

    Ellers var det en veldig intressant artikkel hos OSW som du linkede til tidligere om oligarchene.

    Jeg savner imidlertid fortsatt en troverdig årsak til Akhmetovs kuvendning, dvs hvorfor han snudde ryggen til sin familie, venner og maktbase, for å ikke snakke om sin formues grunnfjell i Øst-Ukraina og vende seg mot Kiev.

    Når jeg googler «russian steel oligarchs» får jeg følgende liste i fallende formue:

    Usmanov, Vekselberg, Lisin, Potanin, Mordashov, Abramovich, Skoch, Makhmudov og Abramov.

    Siden jeg nå fortsatt tror at Akhmetovs kuvendning betyr at han fryktet at en annen røverbaron (russisk denne gang) ville prøve å stjele hans bytte, regner jeg med at minst en av personene på listen ovenfor vil bli straffeforfulgt i Russlans for bedrageri, korrupsjon, skattesnyteri e.l, noen få måneder etter at situasjonen i Ukraina er stabilisert.

    Minst en av dem solgte nok inn ideen om take-over av Donbas til Sjefen (som selvfølgelig ville motta et rimelig honorar for hjelpen) og idag ses dette neppe på som en særlig vellykket operasjon.

    Og ettersom Putin er ufeilbar, må nødvendigvis noen annen betale prisen. Det er diktaturets sedvanlige logikk.

    Og da, Esalen, vil du faktisk få vite, hvem som er den egentlige skyldige i voldtekten av Ukraina.

    • esalen sier:

      Når det gjelder drapet på Nemtsov og oppklaringen av det, ser det ikke ut til å være noen uenighet mellom oss. Når det gjelder kuvendingen til Akhmetov, derimot, så skjønner jeg ikke helt hva du sikter til. Han var da aldri Kiev mann, og han er rival til Kolomoiskij, den viktigste oligarken i det nye systemet. Det kommer da også ganske klart frem av artikkelen til OSW. Så det skulle ikke være så veldig overraskende at han gjorde et utfall for å la maktbasen han hadde få større innflytelse. Det er han, og ikke Russland, som initierte opprøret i Donetsk, har jeg sett skrevet, og han ble også tilbudt posten som guvernør i Donetsk, av det nye regimet i Kiev, noe han avslo, går det rykter om. Grunnfjellet han har i Donbass har ikke så mye med Kiev å gjøre, slik jeg ser det. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noen kuvending å ikke støtte dem, det er jo tvert i mot helt i tråd med slik Ahmetov alltid har oppført seg, han støttet Regionspartiet og støtter nå opposisjonsblokken. Jeg skjønner heller ikke resten av argumentasjonsrekken din, om at en ståloligark skal bli straffeforfulgt, og hva som videre vil skje og ikke. Her er jeg ikke med på hva du mener.

      • Karsten Herold sier:

        Jeg tror du missforstår meg da det gjelder kuvendningen til Akhmetov.

        Hans naturlige valg hadde vært (og var vel også i begynnelsen) separatistene og Russland.

        I mai 2014 snudde han imidlertid og gikk mot sine tidligere venner og allierte, og tok side for Kiev, se

        http://www.economist.com/blogs/easternapproaches/2014/05/ukraine

        Så fra mai 2014, så er han faktisk Kiev man!

        Så hva kan ha skjedd i mai 2014, som fikk Akhmetov til å snu 180 grader tror du?

      • esalen sier:

        Da blir det straks klarere. Mitt inntrykk av det som skjedde der, er at Akhmetov forholdt seg til prinsippet om at vinneren tar alt, slik det gjerne pleier være i Ukraina og Russland. Det er svært viktig å være på vinnerlaget. 20. mai var fem dager før valget, 25. mai. Akhmetov måtte forholde seg til den nye makten som ville komme i Kiev, og valgte å gå ut med støtte. Det var i seneste laget, og i hele sommer hang det bannere med ram kritikk av Akhmetov på Sjum, handelssenteret i Kiev, som da var under oppussing. Jeg mener jeg både skrev litt om det, og la ut bilder, her på bloggen. Som kjent kompanjong til Janukovitsj, er det ikke mange i det nye Ukraina som har noe godt å si om Akhmetov. Jeg har mine tvil om hvor sterk støtten til Kiev fra herr Akhmetov er, jeg tror ikke den stikker særlig dypt. Han har også sendt lastebillass med nødhjelp til Donbass, ikke så ulikt den «humanitære hjelpen» fra Russland. På bilene fra Akhmetov har hans navn stått i store bokstaver. Fra Kiev har det ikke kommet noen utstrakt hånd eller noen nødhjelp til denne regionen, i alle fall ikke som jeg kjenner til. Staten Ukraina har ikke penger, selvfølgelig, men oligarkene som støtter dem har det, selvfølgelig, deriblant Kolomoiskij og Porosjenko selv. Mitt inntrykk er at Akhmetov forsøker å posisjonere seg i det nye Donbass, men det er ikke så lett å si så mye, for det er ikke mange som skriver om det. Poenget om at han frykter russiske oligarker og den russiske statsmakten er relevant, men her også er det vanskelig å si hvilke forbindelser som finnes mellom de forskjellige, når det er så lite som blir skrevet om det.

  2. Erland sier:

    «Det er mulig, og ingen kan vite, men det er ikke sannsynlig. Kostnadene ved drapet er rett og slett høyere enn gevinsten, sett fra Putins og Kremlins synspunkt.»

    Men hva er kostnadene? Er det noen kostnader å frykte for Putin slik situasjonen er nå? Forholdet til vesten kan ikke bli verre enn det allerede er. Og som du selv sier; Putin har massiv oppslutning innad i Russland, og Nemtsovs parti er et promilleparti. Hvis Kreml / Putin står bak dette – noe som ikke er usannsynlig (?) er det kanskje faktisk ganske genialt gjort. Smart. Fordi veldig mange vil tenke som deg, og uansett er det ingen som vil finne ut av noe som helst. Vi har et Russland med en politisk angst-kultur som lever i beste velgående – en paranoia-kultur fra det verste i sovjetunionen. Og et folk hyller Putin, fordi han viser fasthet og styrke. Det minner veldig om den fascismen som han påstår, freidig som alltid, er i ferd med å rive Ukraina i fillebiter.

    • esalen sier:

      Erland, beklager at posten ikke ble skrevet ferdig før du fikk postet kommentaren. Jeg skriver videre litt om hva kostnadene er. Drapet opprettholder og forsterker inntrykket av Russland som en røverstat, et inntrykk Putin har vist han godt kan leve med, så lenge han kompenserer med andre mål, men hva andre mål han skulle hatt med eventuelt å ta livet av Nemtsov, er ikke godt å si. Med å annektere Krim og sørge for å holde Ukraina under kontroll gjennom operasjonene i Donbass, er det lett å peke på hva målene er. Det går også an å forstå at disse målene er viktigere for Russland, enn hvordan landet blir oppfattet, selv om man ikke trenger være enig. Det er også en kostnad med det at hvis Nemtsov var så uviktig, hvorfor skulle regimet da ta livet av ham? Og hvis det ikke er regimet som har gjort det, hvem er det da, og hva kommer det av at regimet ikke klarte å hindre de eller ikke klarer å oppklare det? Er de i ferd med å miste kontrollen?

      Alt dette er reelle spørsmål. Du og kommentatoren Jens ser meg gjerne som pro Russland, pro Putin, pro alt de gjør, og mot alt det andre gjør, særlig USA og Ukraina. Det er ikke min hensikt. Jeg skulle gjerne sett et annet styre i Russland. Jeg tror bare ikke det er realistisk. Og jeg tror det er enda mindre realistisk nå, etter alt som har skjedd. Det er til og med en fare at skulle det bli noe skifte, så vil det bli til noe verre. Jeg tror ikke Putin har den totale kontrollen mange tillegger ham. Han har ingen utfordrere i normale valg. Men i Russland skifter ikke makten gjennom normale valg. Du kan jo sjekke denne lille analysen fra Shaun Walker, i The Guardian, han har fulgt Russland og Ukraina lenge, og han er langt oftere kritisk enn forklarende når det gjelder Putin, og hans politikk. Om Walker har rett, så er opposisjonen fra vestlig-liberal side helt marginal, mens fra nasjonalistisk side, så kan den bli truende. Se hva han skriver om Strelkov, for eksempel, krigsherren fra den første fasen av krigen i Donbass, det er riktignok ord fra det som nå kanskje ser ut til å bli rivalen, Borodai, men det er like fullt skremmende, når han ser for seg borgerkrig med han i rollen som krigsleder, siden som diktator. Før urolighetene var dette helt søkt og urealistisk, om krigen i Ukraina får utvikle seg, hatet og nasjonalismen forsterket seg ytterligere, så kan dette utvikle seg til et scenario å ta hensyn til. På ukrainsk side finnes det også krefter som gjerne ser for seg en storkrig, der de kan kvitte seg med alle russere og russervennlige i Ukraina, og vinne full kontroll over eget land. Disse kreftene er marginale, det vet du godt, men i krigen og krigsretorikken er det slike krefter som blir dyrket, og de får en betydning langt ut over størrelsen på dem skulle tilsi.

      Jeg er oppriktig bekymret for dette, det er ikke at jeg prøver å være frekk eller vinne frem med Russlands sak, som Jens prøver å mene. Det er noe om er virkelig farlig som er på gang, noe virkelig brennbart, og i stedet for å prøve å slukke brannen og dempe skadevirkningene, fyrer man på med mer bensin og gjerne litt krutt i tillegg. Jeg deler ditt syn på russisk angst-kultur og politisk paranoia, den blir fyrt opp på russisk side, og vi gir den brensel med merkelige NATO-marsjer like opp til Russlands grenser (Narva, Estonia), sending av soldater til Ukraina og mulig sending av våpen, i tillegg til rikelig med anti-russisk retorikk, om den er aldri så fortjent. Folk i Russland, altså vestlige journalister, beskriver en hatretorikk og fryktretorikk på russisk TV, som knapt ligner noen ting. I Ukraina er noe av det samme, mot Russland. Så lenge krigen og konflikten varer, så vil det bare bli verre. Derfor gjelder det å få ende på den, nesten for enhver pris, mener jeg. Det vil ikke bli mindre paranoia og verste sort av nasjonalisme, så lenge den er på gang, det vil bli mer. Nemtsov var jøde også, skal man huske. Ingen vet, og man skal være forsiktig med å gjette, men akkurat nå vil jeg slutte meg til dem som mener det var nasjonalistiske krefter som sørget for å få Nemtsov drept, med eller uten Kremlins velsignelse. Det er ikke gode nyheter, for Russland, Ukraina, eller noen.

  3. Karsten Herold sier:

    Det aller mest sannsynlige er vel allikevel at han ble drept av en ultranasjonalistisk testeteronfylt «guttegjeng», som ville fri Russland for en «landssviker». Hvis denne gjengen ikke har kontakter alltfor høyt opp i systemet, skal vi heller ikke se vekk fra at de blir tatt. Den reelle trusselen mot Putin (hvis det nå finnes en slik i det hele tatt idag), kommer vel fra den ekstreme høyresiden i Russland, ikke fra de liberale? Så et slag mot dem, burde vel egentlig passe Putin bra?

    • esalen sier:

      Problemet er at de første uttalelsene fra «etterforskningen» ikke akkurat inngir tillit. Spekulasjonene om hvem som har gjort det går i ville retninger, og de hevder å ikke sitte på bilder fra selve drapet, enda kameraene på Kreml pekte i retning av broen der drapene ble utført, som en kar i Moskva fotograferte, og la ut på nettet. Dog går det ikke an å dokumentere når disse bildene ble tatt, men herlighet, selvsagt hadde Kremlin flere kameraer mot denne broen, enn det kameraet som filmet fra lang avstand, ble dekket av en bil som måket snø, og der filmen er frigitt. Så det peker i retning av at ingen egentlig har tenkt å løse denne gåten. Men det er ikke godt å si.

  4. Karsten Herold sier:

    Så Akhmetov snudde fra separatistene til Kiev i mai 2014 for «å være på vinnerlaget»? Han følte på en måte at toget var på vei å gå, kanskje?

    Det er det du tror? «Really»?

    Følte du i mai 2014 at Kiev var vinnerlaget? Når jeg leser dine innlegg fra mai 2014, sitter jeg igjen med et bestemt inntrykk av at du syntes at de aller fleste i vesten, var veldig naive og kunnskapsløse, hvis de trodde at Kiev ville kunne hale hjem en seier i konflikten? Russland ville aldri akseptere det? Stemmer ikke det?

    En logisk konsekvens av dette, må vel derfor være at Akhmetov i mai 2014 var om mulig enda mer naiv og kunnskapsløs om forholdene i østukraina, enn folk flest i vesten, siden han aktivt snudde seg mot separatistene? Hvis resultatet av konflikten blir at (deler av?) Donbass får noen form av delvis selvstyre, så har han vel mer eller mindre brent sine broer, nå, har han ikke?

    Og han trengte vel ikke å gå aktivt ut mot sine egne uten bare holdt en ekstremt lav profil og ventet inn det endelige utfallet? Nå blir han vel nærmest betraktet som en forræder av separatistene?

    Du synes ikke at det virker mer sannsynlig at Akhmetov ble forræder og valgte Kiev fremfor sine egne, fordi han var overbevist om at noen ville overta hans tilganger, hvis separatistene skulle vinne frem?

    Man kan nok si mye om Akhmetov, men om den siste forklaringen er den riktige, så er jo mannen ihvert fall ikke en komplett idiot.

    • esalen sier:

      Nja, jeg vet ikke om jeg er med på det du skriver her. 20. mai var 5 dager før presidentvalget, det kom Porosjenko til å vinne, og det virket som han kom til å gjøre det med stor oppslutning. Jeg mener å huske at jeg på denne tiden ikke var så aktiv med å skrive, jeg hadde andre ting å gjøre, men da presidentvalget hadde vært, støttet jeg også opp om Porosjenko. Jeg mente han var det beste Porosjenko Ukraina kunne håpe på, han var langt mer moderat enn Jatseniuk og gjengen rundt ham, og enda mer enn de ytterliggående partiene enda lenger til høyre. Presidentvalget og gjennomføringen av det, er blant de få positive tingene som har skjedd, her viste det ukrainske folket at de var på høyde med situasjonen. Resultatet var gledelig (parlamentsvalget i høst, derimot, er en annen historie).

      Akhmetov var sterkt kritisert for ikke å vise klarere støtte til Maidan-bevegelsen, og det nye Ukraina. Med rette, kan man vel si, ble han beskyldt for å ha sin lojalitet andre steder. Som Janukovitsj’ mann – eller rettere, Janukovitsj var Akhmetovs mann – stod Akhmetov plutselig mye svakere da systemet rundt Janukovitsj raknet. Plutselig gjaldt det å ta ut avstand til Janukovitsj, og kretsen hans og partiet hans, enda dette var et parti som beholdt kontroll over majoriteten (så vidt det var, helt hårfint) i parlamentet, så sent som i 2012. Akhmetov har sitt grunnfjell i Donbass, men han tjener penger over hele Ukraina, og er avhengig av et minstemål av velvilje fra statsmakten og fra folket, om ikke annet, så for ikke å få forretningene sine boikottet. I et land som Ukraina, der det er så tvilsomt hvordan forretninger foregår, er det viktig å ha de som lager lovene på sin side. Så Akhmetov valgte til slutt å gå ut med sin støtte til det nye regimet han også, men det må vel sies at han ikke akkurat virket overbevist, og han klarte vel heller aldri helt å overbevise den ukrainske befolkningen om at han nå var blitt deres mann. Etter presidentvalget fortsatte vel Akhmetov å jobbe mer for Donbass, mer for opposisjonen, enn for blokkene til Porosjenko og Jatseniuk.

      Kall ikke Akhmetov naiv og kunnskapsløs, han vet mye mer om hva som foregår enn oss. Han kontrollerer ikke situasjonen så mye som han gjorde, det misliker han nok sterkt, men han gjør sine valg basert på full innsikt og full forståelse av hva som er på gang. Noen idiot er han heller ikke. Han er en svært rik og svært mektig mann. Han har fått store problemer og har tapt mye på hva som har skjedd, men han er fremdeles i stand til å manøvrere og posisjonere seg, og til og med å påvirke. Så han jobber hardt for å få beholde sin innflytelse, eller fornye den, uansett hva det politiske utfallet måtte bli. Merk at også separatistene krever at han skal støtte dem, og at Akhmetov mest av alt forsøker å ligge lavt i terrenget, og jobbe i det skjulte, slik han alltid har gjort, og der ukrainsk politikk og økonomi stort sett foregår, i likhet med den russiske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s