Mordet på Boris Nemtsov, reaksjonene og de første dagene med etterforskning

Det er nå gått fem dager siden det rystende mordet på Boris Nemtsov, fredag kveld, 27. Februar. Det er skrevet svært mye om ham, og om mordet, mye mer enn det ble skrevet om ham før han ble drept, og mye mer om mordet enn hans betydning skulle tilsi. Det har truffet en nerve. Situasjonen er spent, på grunn av krisen i Ukraina og alle involvert i den, og det blir alt sammen verre av at russerne er så hemmelighetsfulle og løgnaktige. Ingen vet helt hva de driver med, og hva de åpenbart driver med, lyver de om. Ingen vil heller egentlig ha et Russland så skremmende og uforutsigbart som vi selv er med på å gjøre dem, og selv de som forsvarer Russland, må ha med i regnskapet sitt at man kan ta feil. Om Putin og Russland er så kyniske og skruppelløse som det blir hevdet, gjør vi en stor feil om vi later som de ikke er det.

Hvem som drepte Boris Nemtsov, og hvorfor han ble drept, er et vesentlig spørsmål. Om det var Putin selv, gjennom sitt maktapparat, har vi å gjøre med en statsleder med farlig stor makt, og farlig stor vilje til å bruke den. Det er uhyggelig negativt, for Russland, for Ukraina og for verden. Om det var andre, hvem var det da, og hvordan kunne de gjennomføre det og slippe unna med det, midt i maktens sentrum, i en kontrollert stat som Russland?

Det er ikke godt samme hvordan man snur og vender på det. Og spekulasjonene om hva som her hendte, og hvorfor, kan fort gjøre tingene enda verre, om det skulle være verre. Mange bruker hva som skjer til å bekrefte hva de visste på forhånd. Noen finner eksempler på syke spekulasjoner i russisk media, og bruker det som eksempel på hvor sykt russisk media er, og derigjennom det russiske samfunnet. Andre henger seg opp i hva vestlige medier skriver og viser, og hvor raskt de kommer til sine konklusjoner.

Jeg har også fått meg noen tankevekkere. Først skulle jeg skrive et lite avsnitt, på slutten av en annen post, da jeg straks fikk med meg drapet rett etter det skjedde. Enda jeg vil være nøyaktig, eller kanskje nettopp på grunn av det, ble hva jeg skrev usikkert og kanskje misvisende i forhold til hva som skjedde. Jeg var opptatt av antall skudd, hvor mange som skjøt, hvor skuddene falt, og om de som skjøt satt i bilen eller hadde gått ut. Det var det ingen som visste den gangen, men mange som skrev om.

Kanskje enda mer illustrerende er at det ble frigjort en film kort etter drapet. Det viser det som blir kalt en snøbil, bil som måker snø, og den dekker selve mordet. Den står i veien. Ganske spesielt, siden det ikke var snø i Moskva denne kvelden. I flere dager blir denne bilen omtalt som «bil som måker snø», før noen tenker litt og ser litt, og ser at dette er ikke noen snømåker, det er en feiebil. Det er en slik bil som koster veien om kvelden. Helt normalt. Jeg var ikke helt fornøyd med meg selv der, som hadde sett bilen, reagert på at den skulle måke snø når det ikke var snø, men ikke så sett nøyere etter, og sett hva det egentlig var. I stedet refererte jeg som alle andre til det alle andre sa. Slik blir løgner og misforståelser spredt.

Jeg tenker tilbake til den store kriminelle operasjonen vi har hatt her i området, i Rogaland, Norge. Det har fått navnet Nokas-ranet. Også den gangen gikk spekulasjonene vilt. Det var en forbrytelse av helt annen karakter enn vi hadde vært vant med. Her hadde vi å gjøre med profesjonelle, antagelig fra tidligere Jugoslavia eller andre steder i Øst-Europa. Disse hadde planlagt alt til minste detalj, alle visste nøyaktig hva de skulle gjøre, og alle gjorde nøyaktig etter det. Siden har vi vel fått vite at sannheten var en noe annen. Ranerne var norske, gamle kjenninger av politiet, og de var nervøse og stressede under ranet, og slett ikke preget av den profesjonelle kynismen vi tilla dem.

Sånn kan det kanskje være med de som drepte Nemtsov. Det bærer preg av å være bestillingsmord, utført av profesjonelle. Det er det alle sier, men det er ingen som vet. Kanskje var dette mordernes første drap? Kanskje skyldes alt som ser så profesjonelt ut, tilfeldigheter? Det var ikke så enormt vanskelig, Nemtsov gikk ubevæpnet, ubeskyttet og forsvarsløs, langs en lang bro, etter å ha vært på en offentlig restaurant han gjerne besøker, og som er helt offentlig. Kanskje var det noen som fikk det for seg at «nå tar vi ham», og så ventet de på ham på broen, skjøt ham, og kjørte vekk.

Advertisements
This entry was posted in Diverse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s