Hvem var Boris Nemtsov?

Det er fremdeles mye som skjer og mye å skrive om når det gjelder Ukraina. Det er nesten daglige slåsskamper i parlamentet deres, hvor akutt den økonomiske krisen er viser seg på stadig nye måter, det er store problemer med gassleveringen, siden Russland bruker dette som et pressmiddel, og Ukraina ikke har penger til å betale. Det er også usikkert om våpenhvilen vil holde, det er faretruende troppeoppsamling rundt havnebyen Mariupol, og det er stadige trefninger ellers i kampområdet også. Og i det hele tatt er situasjonen veldig langt i fra løst, veldig langt fra å være stabil og oversiktlig. Jeg vil likevel spandere enda en post på drapet i Mosvka for en knapp uke siden, og omsider få skrevet det jeg hadde tenkt om hvem Boris Nemtsov egentlig var.

Kanskje har pausen gjort godt. Jeg kjente ikke til Boris Nemtsov før han ble drept, og det ble plutselig svært mye informasjon om ham. Jeg så at han hadde vært betydelig på 90-tallet. Det er en periode jeg har skrevet oppgave om, og har tilgang på en del bøker fra. Jeg er nødt til å ha registrert ham. Særlig hvis han var aktuell som president i stedet for Putin, noe som tidlig ble gjort til et poeng.

I et par bøker fra tidlig på 2000-tallet er Nemtsov nevnt i svært få referanser. Så betydningen må ha vært noe begrenset. Det passer jo til vervene han hadde. Han var visestatsminister, og han var guvernør i Nizjnyj Novgorod. Det er posisjoner man skal følge godt med for å vite hvem har, selv nå i dag. Man skal gjøre svært mye ut av seg, for å bli bemerket i posisjoner som det. Det skal Nemstov ha gjort.

I en bok jeg har, står det fyldig om ham. Den heter Conversations in Russia, og er fra 2003. Forfatteren intervjuer en rekke sentrale personer i Russland i perioden, for med det å gi et bilde av hvilke utfordringer Putin står overfor. Intervjuobjektene blir gruppert, og Nemtsov er i gruppen med ultraliberale. I mitt hode er ikke det noekvalitetstegn. I Norge er vi skeptiske til folk som vil selge flytoget. Det er ingenting. De ultraliberale i Russland vil selge absolutt alt.

*

Beklageligvis fikk jeg ikke skrevet posten ferdig i første forsøk. Jeg fortsetter 10. mars, etter at en rekke tsjetsjenere er arrestert og stilt for en rett for mordet, en av dem har innrømmet medvirkning, og sagt «Allah er stor», en av dem har angivelig sprengt seg selv i luften, og tre av dem nekter å ha noe med drapet å gjøre, en hevder sågar å ha alibi. Så det er ikke løfterikt. At det er tsjetsjenske muslimer som har stått for drapet, og at det skal ha noe med Nemstovs svært begrensede støtte til Charlie Hebdo å gjøre, det er den løsningen som vil passe Kreml aller best, og derfor virker litt for søkt til å være troverdig. Påtalemakten vil ha lettere for å overbevise retten om at de har funnet de skyldige, enn de vil kunne overbevise verden om det.

Det skulle imidlertid ikke forstyrre min lille gjennomgang av hvem Boris Nemtsov var, så jeg fortsetter med den, med de kildene jeg hadde tilgjengelig og hadde tenkt å bruke, da jeg skrev posten.

Det var altså denne boken jeg hadde, Conversations of Russia. I den havner Nemtsov i gruppen ultraliberale, det vil si nyliberale i russisk versjon, ubegrenset frihet for markedskreftene. Da intervjuene ble gjort, på begynnelsen av 2000-tallet, var fasiten allerede nokså klar. Det kapitalistiske prosjektet i Russland hadde vært en økonomisk katastrofe, som hadde revet bort tryggheten under det russiske folk, senket levestandarden, senket brutto nasjonalprodukt, men gjort en liten gruppe priviligerte usannsynlig rike. Nemtsov var visestatsminister en kort periode fra 1997, med ansvar for økonomiske reformer. Det var noe som krasjet inn i rubelkrisen i 1998, der Russland stod i fare for å gå konkurs, og hadde gjort det uten det som ikke kan kalles annet enn bistand fra IMF og Vesten. Den gang likte vi Russland, kan vi ta med i en sidebemerkning, den gang de var så langt nede at de ikke ville greie seg uten vår hjelp.

I selve konversasjonen klarer imidlertid Nemtsov seg bra. Han svarer helt skikkelig, tar selvkritikk, sier «ikke alt vi gjorde var helt riktig», «vi må lære av våre feil», og det er i det hele tatt ikke noe man kan ta ut her og kritisere, annet enn slik man kritiserer politiske syn annerledes enn ens eget. Han tar ikke til orde for hodeløs privatisering, for en svak statsmakt, for markedskrefter alene, men argumenterer for sitt liberale syn, og at man selv som liberaler må ta hensyn til at Russland er som det er.

Så jeg følte ikke jeg fikk helt tak på Nemtsov ved å lese om ham i bøkene jeg hadde tilgang på. Mitt syn ble raskt farget av at en av mine favoritter, Leonid Bershidskij, skrev udelt positivt om ham i denne artikkelen (for senere artikler Bershidskij har skrevet om Nemtsov, så har han en ny tekst 2. mars og 9. mars). Bershidskij er uforbeholdent positiv til Nemtsov. Han har det kraftfulle poenget at det at Nemtsov ble drept, viste at han hadde rett, det gav argumentene hans større gyldighet. Bershidskij skriver også om personlige møter med Nemtsov, han kaller ham en briljant fysiker, veltalende, smilende, vinnende, og at han var populær. Bershidskij – som selv er økonom – er også positiv til Nemtsovs forsøk på å reformere og liberalisere den russiske økonomien, som var i dype problemer etter arven fra Sovjetunionen og de grå funksjonærene som forvaltet den. I teksten til Bershidskij er det ikke spor av noe negativt om Nemtsov, og ikke spor av håp til at drapet på ham kan lede til noe godt.

Dessverre må jeg nå gå igjen…

*

Advertisements
This entry was posted in Diverse.

3 comments on “Hvem var Boris Nemtsov?

  1. Jens sier:

    Kom igjen, du klarer vel å spa opp mer møkk om Nemtsov enn å påstå at han er ultraliberaler, og at det «ikke er noe kvalitetstegn»? Følger du med i russisk media, slik du hevder, er det mye å boltre seg i på det området. Dette kan fint benyttes til å så ulike teorier, forklaringer og mer eller mindre gode begrunnelser på hvorfor han ble drept. Det gjelder å relativere den vestlige bestyrtelsen over drapet – og det bør helst skje raskt. Hvis du bare klarer å «dokumentere» for en uredelig fyr Nemtsov var, så kan vi alle krysse av en gang til på kontoen «hykleri i vesten som ukritisk hyller politikere som egentlig har mange svin på skogen». Jeg venter spent på fortsettelsen av posten din (tror ikke du var ferdigskrevet).

    • esalen sier:

      Ja, jeg rakk dessverre ikke å skrive den ferdig ved første forsøk. Det er synd med disse avbruddene, og uferdige postene som blir hengende. Med Nemtsov er det ikke meningen å finne mest mulig negativt. Den russiske, offisielle reaksjonen, har vært verre enn den vestlige. Her snakker jeg om den offisielle reaksjonen som den kommer frem i offisielle russiske medier. Reaksjonen fra Kreml har det ikke vært noe å si på, synes jeg. De har trådt varsomt, og må gjøre det, for de har mange hensyn å ta. Det er også ting som tyder på at de oppriktig ønsker å oppklare mordet, særlig hvis de ikke er involvert i det selv. Hvorvidt de er det, vet vi altså.

      Om Nemtsov selv har jeg brukt uken på å lese meg opp om ham. Jeg vet jeg er tilbøyelig til å mene i vei og trekke vidtrekkende konklusjoner, basert på ting jeg nettopp har lest eller nettopp har lært. I dette er jeg ikke alene i verden, tenker jeg. Om Nemtsov svingte oppfatningene hit og dit, etter hvilke tekster jeg leste. Inntrykket som sitter igjen er at han var veltalende, karismatisk og en svært sterk personlighet som krevde og tok seg svært mye plass. Slik fikk han fiender. Men en kar som Bershedskij, som skriver i Bloomberg news, og som jeg har stor tillit til, han skriver godt om Nemtsov, særlig hans personlige egenskaper. Det samme gjør en annen kilde jeg fant. Jeg skal skrive om dem begge i hovedteksten.

      Når det gjelder at Nemtsov er i gruppen ultraliberale, og med det representant og medansvarlig for villvest-økonomien på 90-tallet, så er det noe som gjør at oppfatningen av ham vil skille seg i Russland og i Vesten. Dette er vesentlig for meg. 90-tallet er de tapte sjansers tiår. Da kunne Russland blitt et bedre land, sammen med de andre Sovjetstatene. I stedet skulle vi innføre markedsøkonomi, og det i sin aller råeste form, helt uten regler. Eller med regler som ble til og forandret seg underveis. Resultatet av dette var helt katastrofalt.

      Det sliter vi med ennå, det er de dypere årsakene til problemene vi har havnet i. Russerne er blitt dypt skeptiske til markedsøkonomien, demokratiet, og til oss, mens det for oss er ufattelig at russerne ikke vil omfavne de samme tingene som vi har omfavnet, og lever godt med. Da russerne prøvde å omfavne det samme, gikk det ikke godt.

      På 90-tallet var Nemtsov vestens mann, og sin egen mann, mer enn han var russernes. Han har, eller hadde, tette forbindelser til Vesten og til USA, han snakket jo også vårt språk, og sa de tingene vi ville høre. Det var dog ikke alltid han fulgte opp de gode ordene med gode handlinger. Det har vi i Vesten en forbausende evne til å bry oss fint lite om, når det skjer steder og kulturer langt unna oss.

      Ingenting av dette forsvarer mordet, selvsagt. Det var grusomt. Og uansett hvem som utførte det, sier det ingenting godt om Russland. Det gjør tingene verre, for Russland, og for oss som gjerne vil at vi i møte med Russland skal søke moderasjon, og kompromiss, og at de har krav, ønsker og mål vi skulle ta hensyn til.

      • Karsten Herold sier:

        «På 90-tallet var Nemtsov vestens mann, og sin egen mann, mer enn han var russernes.»

        Igjen dette med at Vesten og russere var motstandere. Vesten var ute etter å «ta» russerne? Putin prøver å få bli med i NATO og vil følge samme vei som Polen, Baltikum etc, men Vesten nekter ham det? Du er en del av Vesten, Esalen. Kjenner du deg virkelig igjen her? Ville vi virkelig isolere og ekskludere russerne i 90-årene? Om ikke bombe, så i hvert fall trykke dem tilbake til steinalderen?

        Hvis Nemtsov satt sentralt (eller tett på de sentrale personene?) i «liberaliseringsprossessen» i begynnelsen av 90-årene, er vel spørsmålet hvorvidt han var en røverbaron eller en (muligens forfeilet?) idealist, som etter beste evne prøvet å introdusere det han trodde ville gi bedre levekår for russerne?

        Så lakkmustesten her er vel var han rik? Røvet han til seg noen skikkelig saftige kjøttbein i kaoset?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s