Olias bursdag – gratulerer med dagen min kjære kone

Dagen Olia og jeg ble kjærester var det et lite selskap borte i leiligheten hennes  i Petsjersk, Kiev. Jeg mener det var kvinnedagen eller noe, i alle fall var det noe å feire, for moren var der på besøk, søsteren var der, og en mann. Han og jeg drakk vodka, i moderate mengder, og jeg husker best at Olia var så nervøs at hun satt ytterst på stolen, spiste ingenting, og var lynrask hver gang det manglet noe på tallerkenen min. Det er flere måneder siden nå vi fikk beskjed om at denne mannen, som vi godt kjenner, men ikke lenger har kontakt med, er ute i krigen på ukrainsk side.

I dag er det Olias bursdag. Hun har fått to sett med gaver. Det ene var ting, som hun riktignok ble glad for, men også sedvanlig nok litt bekymret, for ting må vi sette et sted, og hun synes vi har altfor mye her i huset og her i Norge. Det andre var gode nyheter. Det ble hun veldig glad for. Tirsdag går flyet hun skal være med i til Kiev. Vi var litt bekymret for om vi skulle få passet til barnet vårt i tide, men i dag kom det, i posten, på bursdagen.

Den andre gode nyheten gjaldt også reisen. Det var jeg som bestilte billettene, og vi har aldri reist med barn før, så jeg var ikke klar over at vi måtte bestille plass for barnet, samtidig som vi kjøpte billettene. Jeg trodde seler var noe vi bare kunne få utdelt på flyplassen, siden barnet uansett skal sitte på mors fang. I går ble vi klar over problemet. Da gikk det ikke å ordne det. Men i dag ringte Olia til Lufthansa, og mot å betale en liten sum, ble det plass til lille Ira også.

Det er forferdelige tider for oss, og egentlig mest for meg. Jeg strever av og til med å være helt konsentrert i alt jeg gjør, jeg tenker så enormt på hva som nå skjer i Ukraina og i verden, og på hvordan jeg skal forklare det, som om hva jeg sier og skriver hadde noe å si for hvordan det går. Olia ler av meg for det, og liker ikke at jeg bruker så mye tid på det. Det går inn på henne også, men mer i rykk og napp. Plutselig blir hun veldig stresset og må klare alle studiene i en fart, og i tillegg jobbe, så hun kan hjelpe familien i «perestroika», som hun kaller det, med tydelig adresse til Gorbatsjov, Sovjetunionens fall og krisen som fulgte, den vanskeligste tiden for familien hennes.

Nede i Kiev snakker de ikke så mye politikk, sier ikke så mye hvordan de har det, moren og søsteren til Olia. Jeg spør mer enn de svarer. Jeg er så nysgjerrig på nyheter og informasjon, vil så gjerne vite hvordan det er for vanlige folk, som moren og søsteren er. Det er Olia som snakker med moren på Skype. De snakket ikke mye om det. De snakker om hvordan de har det, nære ting. «Vi har det bare bra», sier moren, og kommer til å si det samme hva, så ikke Olia skal bli bekymret.

En gang sa moren riktignok «Putin svolosj», «Putin er et svin», da de ringtes. Det hadde hun god grunn til. For nå hadde hun sett seg nødt til å trekke litt penger på visakortet Olia hadde lagt igjen, etter ikke å ha rørt det siden Olia la det igjen så fort hun fikk det for flere år siden. Så lo de godt, Olia og moren.

Advertisements
This entry was posted in Diverse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s