Pausepost med litt Wikileaks

I hele dag har jeg vært opptatt av å svare på kommentarer. De mest interessante er i posten Flybilletter til Ukraina i en krisetider for landet og Europa, men det er også noen i Hva er det Putin vil oppnå i Ukraina. I forbindelse med krisen i Ukraina er det en selvmordsbølge blant opposisjonspolitikere i Ukraina, det skal være kommet opp i seks stykker, og de skal være i kretsen rundt Janukovitsj, men dette har jeg ikke sjekket opp selv, og kjenner verken personene eller omstendighetene rundt dødsfallene. 

 Ryktebørsen går også varm om hva som har skjedd med Vladimir Putin. Han har plutselig forsvunnet fra offentligheten, han har ikke vist seg siden møtet med Italias Renzi 5. Mars, og så lenge har ikke Putin vært vekk siden han kom til makten. Spekulasjonene går i om han er syk, er blitt far, eller har fått alvorlige problemer med nasjonalistene i Tsjetsjenia. Det er i forlengelsen av mordet på Nemtsov for to uker siden. Det er noe som går for seg i Russland som ikke er hyggelig, det er en uhyggelig stemning, og den er ikke skapt av vestlig propaganda. 

 Samtidig går Putins popularitet opp i 88 %. Det begynner å nærme seg å være flere folk som er positive til Putin, enn det er mennesker i Russland. Det er noe skummelt over det, noe unaturlig. Noen av spekulasjonene går også i at Putin har trukket seg tilbake, for å skape en effekt, for at folket skal ønske ham tilbake. 

 Jeg har også funnet frem til noen lenker til Wikileaks. Det kan være noen av disse lekasjene har vært med på å forsterke krisen, for det blir litt for synlig hva amerikanerne egentlig tenker. Snowden-saken har heller ikke vært positiv, hvis målet er fred og forsoning. Amerikanerne er rasende over at russerne ikke vil gi ham fra seg. Og når man ser hva Snowden har avslørt, og amerikanerne har gjort, så er det ikke rart de vil ha ham. Han har gjort stor skade mot dem. Det samme har Wikileaks gjort. Mine lesere skulle ikke være overrasket over at mitt syn er at skaden har USA sørget for selv. De kan ikke beskylde de som avslørte den.

Her er en fra 26 januar, 2006. Den handler blant mye annet om hvordan USAs viseutenriksminister, den gang Daniel Fried, reiste til Ukraina for å forsikre landet om at USA stod ved deres side, at de stod fritt til å velge sin plass i verden, og at polakkene og balterne hadde lykkes i sine valg tross sterkt russisk press. Ukraina ville det samme, om de fortsatte reformer. Ingenting ulovlig i dette, det er bare at det ligger en god del sprengkraft i det tilsynelatende «fritt velge side». Det er å skifte side det er snakk om, å gi opp landets grunnlovsfestede nøytralitet for å bli med i NATO.

Denne fra 28 desember, 2007, viser litt av amerikanernes egentlige syn på Julia Tymasjenko, som den gang nylig på ny var blitt statsminister, etter først å ha kommet på kant med presidenten fra oransjerevolusjonen 2004, Jusjenko. «Hun sier mange av de riktige tingene når det gjelder økonomi,» står det å lese, «men mange av hennes populistiske kampanjeløfter formidler et annet budskap». Ingen underdrivelse, akkurat. I fjor ble det lekket en telefonsamtale med henne, der hun på russisk (ja, de snakker russisk selv de ukrainske nasjonalistene som vil forby russisk i alle offentlige sammenhenger) formidlet at hun ville kvitte seg med alle russere ved å slippe en atombombe på dem. I valgkampen for 2010 gikk hun bort fra det liberale programmet også i økonomien, og ønsket en sterk stat som denne rapporten fra 17 desember, 2009, viser.

Det er flere lenker, men det tar litt tid å lime dem inn og kommentere dem. Nå vil jeg lese.

 Det dreide seg om Ukrainas tilnærming til NATO, og USAs aktivitet tett på ukrainske styresmakter i tiden fra oransjerevolusjonen i 2004 til Janukovitsj fikk makten i 2010. Når man kjennet fasiten på hvordan dette så langt har endt, så kan man gremmes over at man ikke var mer forsiktige.

Man blir også litt ydmyk over hvor mye informasjon det er, og hvor lite vi har tilgang til. Det skjer mye under bordet, og over hodene på folk, det er veldig mange navn og maktstrukturer, og mye vi ikke vet eller har sjansen til å vite. Det kan bli overveldende av og til. Nå er det tid for søvn.