Den perfekte stormen i Ukraina (fortsettelse)

Jeg ble ikke helt ferdig med posten i går. Poenget var å forsøke å vise hvordan en mengde destruktive forhold virket sammen, og gjorde at det smalt med Maidan-protestene i Ukraina, og de enorme konsekvensene disse protestene og Janukovitsj’ fall har fått i Ukraina, og for hele verdenssituasjonen. Det var en perfekt storm som hadde bygget seg opp, og vi så den ikke før den hadde slått over oss.

Ordene er ikke mine, de er fra boken til Richard Sakwa, Frontline Ukraine, og det er i kapittel 3 han bruker uttrykket perfekt storm om situasjonen som den var i Ukraina, da Janukovtisj lot være å skrive under intensjonsavtalen med EU, og heller skrev under med Russland. Det perfekte i stormen lå i at motsetningene i Ukraina var blitt meget sterke, mellom de som ønsket et sterkt ukrainsk Ukraina med ett språk, en kultur og med vestlig orientering, og de som ønsket russisk språk og kultur som sidestilt, og orientering mot Russland. Økonomien i Ukraina var i desperate vanskeligheter, noe som økte misnøyen i folket og reduserte valgmulighetene til regimet. Maktkampen og rivaliseringen mellom oligarkene var brakt i ubalanse gjennom regimet til Janukovitsj, og hans styrking av presidentmakten, og dyrking av seg selv og sin familie. Til sist var det den geopolitiske spenningen, og den betydelige forverringen i forholdet mellom særlig USA og Russland, men også Russland og den vestlige verden. I denne situasjonen hadde Ukraina den ytterst upopulære og ytterst udugelige Janukovitsj til å håndtere situasjonen, mens Russland hadde sterke, sinte og bitre Vladimir Putin, det var virkelig sprengkraft, men man gikk likevel på – og historien er nå kjent.

Så poenget med å skrive om oligarkene i går, var å vise hvordan kampen hadde tilspisset seg, hvordan alliansene hadde vært vekslende, og hvordan først finanskrisen, så Janukovitsj’ katastrofale regime hadde gjort situasjonen presset for mange av Ukrainas reelle maktpersoner. Jeg har funnet en rapport fra tenketanken OSW, polsk, jeg har skrevet om dem og lenket til dem før, nå fant jeg en rapport som heter The democratic oligarki. Det er en gjennomgang av klansystemet, oppbygning, utvikling og historie, hvem som er hvem av oligarkene, hvem som eier hva, og hvilke interesser de hører til. Forfatteren, Slavvomir Matuszak, har en teori om at oligarksystemet på en måte gjør Ukraina demokratisk og markedsøkonomisk, siden de ulike oligarkgruppene konkurrerer mot hverandre, ingen er sterke nok til å dominere alene. Også han skriver at Janukovitsj har mer politisk makt enn noen oligark noen gang har hatt, men at han ennå ikke har klart å omsette den politiske makten til rikdommer som kan matche de rikeste av oligarkene. Rapporten er fra 2012, og er interessant også med det at den overhodet ikke er i stand til å se katastrofen som venter Ukraina, slik de verste katastrofene sjelden er varslet før de inntreffer.

Det er historikerens privilegium. Det er lettere å finne årsakssammenhenger og forklare hva som har skjedd, enn på forhånd å forklare hva som kommer til å skje.

I dag viste russisk TV dokumentaren om hvordan Krim «vendte hjem». Over hele Russland satt folk og fulgte med, og vestlige journalister og kommentatorer var også ivrige, kommenterte flittig på Twitter, og kommer sikkert til å lage reportasjer både i aviser og radio. Russerne hadde gjort alt riktig, hypet opp, med tøff trailer, der Putin passe kontroversielt sier at planen om å ta Krim var klar allerede 23 april. I en mer enn to timer lang dokumentar, vet man at man vil få avsløringer.

Og nye avsløringer kom. Putin, taktikeren, sier at atomalarmen ble satt til rød, mens prosessen med å overta Krim pågikk. Det var ikke så mye om hva som foregikk da, som å gi den vestlige verden en påminnelse om at russerne har slike våpen, og om beredskapen var rød den gang, må den ganske sikkert være rød nå også, så lenge det er intenst i Donbass.

På BBC i dag er også Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, og står fast på kravet om at hvert NATO-land skal bruke 2 % på forsvar. Han vil heller ikke være med på at NATO-utvidelsene kan oppfattes som aggressive, som provokasjoner, etter Stoltenbergs utsagn er de «defensive», og han sier også at Ukraina og Georgia står fritt til å ville bli med i NATO, om de ønsker. Han snakker om at det er nødvendig å forsvare seg mot «trusler», og at Russland er «trusselen».

Vi har det kort sagt gående. Jeg må legge meg nå, men fortsetter i morgen. Det ser ut som om denne posten også vil bli skrevet i rykk og napp.

Advertisements
This entry was posted in Diverse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s