Et annerledes Kiev

Det var akkurat som vi var kjærester igjen, da Olia møtte meg i ankomsthallen i Borispol, flyplassen i Kiev. De første gangene gjorde hun alltid det, men etter at vi ble gift, har vi spart de pengene når hun har reist ned før meg. Hun var også spent og forelsket, hadde sovet urolig og drømt, om meg og mitt, og da jeg ble sittende og tenke, som jeg så ofte gjør, i taxien, spurte hun om jeg elsket henne, eller om jeg tenkte på noen annen.

Langt i fra. Jeg tenkte på den tragedien Russland, og Ukraina, var blitt, og hvor plent umulig det er å trenge gjennom i vesten med hva dette går i. Det er så mye enklere i vår versjon, der Putin er en kynisk diktator, og at han nå gjør alt han kan for å skape et dysfunksjonelt Ukraina. Vi i Vesten er som alltid på den gode siden. Vi vil gjerne støtte offeret mot overgriperen, men det er fordømt vanskelig, for vi vil ikke gå inn i full krig, og overgriperen har atomvåpen. Hvilke argumenter skal jeg bruke? Hvordan skal jeg få det sagt.

Det tenkte jeg på der i bilen. Olia godtok den forklaringen. Hun har vært i Kiev halvannen uke nå. Hun ser landet sitt, kulturen sin og identiteten sin bli revet i stykker, og hun bor i et land som nå er i ferd med å gjøre Russland til en fiende. Det er hennes kultur og identitet, hun er registrert ukrainer i passet, men hun hører til de som identifiserer seg fullt og helt med et stor-Russland, og er stolt og patriotisk over alt russisk. Det gjelder altså russisk kunst og kultur, vitenskap, og den slags prestasjoner, hun har svært lite til overs for det nye regime, som gjør alt russisk til en fiende, og dyrker en ukrainsk nasjonalisme det er ganske utrolig at vi kan slutte opp om.

Hjemme i leiligheten var også mottakelsen mye bedre enn ventet. Det var flere retter satt frem, som vanlig bare til meg, oksekjøtt, kylling, kål, tomater og agurk i lake, på russisk vis, en spesiell salat jeg aldri hadde prøvd før, i hvert fall ikke kunne kjenne igjen, potetmos, dressing, hvitvin og cognac. Moren beklaget bare at hun ikke hadde tid til å handle inn skikkelig, hun hadde det så travelt.

Hun har ansvar for et barn på fem år, hund og katt, datteren (Olias søster) er på jobb fra tidlig formiddag til sent på kveld. Det er ikke rart de blir slitne. Nå som også Olia er på besøk, med vårt lille barn, skjønner jeg godt at overskuddet ikke var all verden for å sørge for en velkomst for meg. Men der tok jeg altså feil, jeg ble mottatt som en konge, som så mange ganger før, og temmelig uforståelig for en bly nordmann og Rogalending.

Vi ble sittende litt og snakke, moren og jeg. Olia ammet barnet. Det tok ikke lang tid før det brast ut av moren, denne gangen, nå har vi hatt nok revolusjoner. Og så ramset hun opp alt som hadde steget i pris. Alle kommunale avgifter, strøm, gass, vann, og prisene, alt utenom lønningene, kunne hun sagt. Det er krav fra IMF, kutt i subsidiene, et av tiltakene regimet i Kiev har klart å gjennomføre. Med det stiger prisene.

Energisubsidiene er det lett å være i mot, så det er forståelige krav IMF har her. Men det rammer så veldig vanlige folk, i et system som er laget slik at lønningene og velstanden er lav, men energiprisene er også lave, så folk får det til å gå rundt. Når energiprisene stiger, og lønninger ikke gjør det, blir det tøft. Hos IMF er kravet at staten skal balansere sine utgifter, så lønningene går heller ned enn opp, for alle offentlige ansatte og pensjonister.

Mor til Olia er ikke kvalifisert til pensjon. Faren døde for tidlig, og selv hadde hun ikke opptjente rettigheter, så hun føler ikke de lave pensjonsutbetalingene. De er uansett null.

– Hvordan er det med varer, er det varer i butikkene, spurte jeg. Jeg husket bilder fra Arsjan, supermarkedet vårt, med tomme hyller og varemangel, for få måneder siden. – Det er varer nå, men det var en stund det var helt tomt, svarte hun, før hun leende fortsatte: Gud a meg, det er 90-tallet om igjen.

Det er skrekken. Ukraina har hatt 3 revolusjoner bare i min levetid, oppløsningen av Sovjetunionen, oransjerevolusjonen, og nå. Hver gang har det gått fra vondt til verre, med 90-tallet som et høydepunkt, eller lavmål – inntil nå.

Dette får de færreste med seg i vesten. Vi ser på graden av demokrati, de som hykler demokrati, derfor var vi veldig glade på Ukrainas vegne, på 90-tallet, etter oransjerevolusjonen, og nå. Særlig den første og den siste, de to vi har likt best og støtte mest, har vært katastrofale for Ukraina. De har ikke vært i nærheten av å levere som lovet, og om vi i Vesten bare hadde satt oss litt inn i forholdene her nede, så ville vi skjønt at noe annet var ikke å vente.

Jeg skriver denne posten på Pervak restaurant, min gamle favoritt. Både min kone og hennes mor gav mg klar beskjed om at det har vært skyting her i nærheten, og de ville ikke ha meg i retning sentrum. Jeg har ikke hatt anledning til å sjekke opp hva demme skytingen var for noe. Jeg ser den amerikanske kongressen med overveldende flertall stemmer for å sende våpen til Ukraina, våpen til Ukraina, verdens 9’de største våpeneksportør.

Jeg er så skremt av disse tingene, og så fortvilet over at Russland og Ukraina så spektakulært ødelegger for seg selv, for mange, mange år fremover. Det er ikke så gøy lenger, i Kiev, som det var. Realitetene trenger seg på. Og de er svært dystre, selv her, hvor det ikke engang er krig.

Da vi kom inn i taxien, der på flyplassen, spurte Olia taxisjåføren, nå, fortell nå hva du synes om de som kriger i øst, nå skal du høre Eivind, fortell nå. – Debili, sa taxisjåføren, i ett ord, som knapt skulle være nødvendig å oversette. – De er åndssvake, betyr det. – Her sloss slaver mot slaver, bror i mot bror.

Det er det dette dreier seg om. Det er en hjerteskjærende dyp tragedie.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s