Iskald vår

I dag kom snøen til Kiev. Det er så vidt en varmegrader ute, skyet, grått, trist. Ingen trær har blader på. Inne er det imidlertid så varmt at det er ubehagelig. Regimet har bestemt at det er på tide å fyre opp sentralvarmen, virkelig fyre opp, så vi må gå i t-skjorte og kortbukse, og lukke opp vinduer så godt vi kan. – Da det var iskaldt om vinteren, da hadde de varmen bare litt på, sa moren, – men nå som det egentlig er varmt, skal den opp til det maksimale.

Det er virkelig deprimerende tider. Innenriksministeren i Ukraina, Arsenal Avakov (Ja, det er han, han ble parlamentsmedlem samme år, og har dermed sluppet unna anklagene, ukrainsk stil, og ingenting forandret med Maidan), har uttalt at de bare burde ha sprengt bygningene i Donetsk og Lugansk, der opptøyene startet, sprengt dem bort, og separatistene med dem, og med det kvittet oss med problemet. Uttalelsen falt i et intervju på TV-kanalen 1 + 1, det er kanalen til Kolomoiskij, oligarken som har tjent mest på det som bare i hermetegn kan kalles «revolusjonen», og som har finansiert de mest voldelige bataljonene i krigen mot Donbass, og nylig tok med seg en del mann herfra for å forsøke å raide businesslokalet til Ukrnafta, her i Kiev. Vestlige medier skriver ikke om slikt, russiske gjør det, og vi i vest kan avfeie dette som «russisk propaganda».

Jeg føler for å legge til side min kulturelle oppdragelse, og si fuck off til all denne «russiske propaganda». Denne Avakov er innenriksminister i Ukraina, han er et svin, en ultranasjonalist, han skal være innenriksminister for hele landet, men behandler og omtaler folket i Donbass og andre russiskvennlige områder, som var de udyr. Det er langt, langt, langt verre enn noe Putin noensinne har sagt, eller gjort, så hvordan «det vennlige vesten» får Russland til å være trusselen, er meg en gåte.

Alltid aktive Simon Ostrovsky har vært og laget film igjen, for Vice news. Den stiller spørsmålet om Vesten skal forsyne Ukraina med våpen. Vesten er USA, Europa vil gudskjelov ikke være med på slik galskap, utenom England, da, og andre land godt i lommen på USA. Sannelig dukker ikke innenriksminister Avakov opp i denne filmen også. – De kan dra til Helvete, sier han, om innbyggerne sine i Donbass, som sier de ikke frykter amerikanske våpen, for de ender uansett i opprørernes hender, som så mye annet utstyr ukrainerne har sendt østover, for å krige. Ostrovsky intervjuer folk i en diger lagerhall, de reparerer tanks, angivelig alle sammen kapret fra ukrainsk side, ingenting fra Russland, sier de.

Men vi hører ikke på dem, vi hører heller på NATO-generalene, og haukene i den amerikanske kongressen, som sier det er Russland som har invadert Ukraina, at det er russisk mannskap og utstyr, akkurat som Irak hadde masseødeleggelsesvåpen i 2003. Det finnes en kjekk film på YouTube, fra The Chicago council of global affairs, det er en Friedman som snakker, og han sier litt av hvert om amerikansk politikk, til allmenn munterhet i forsamlingen, og det som burde være sjokk for resten av verden. Her er amerikansk utenrikspolitikk uten innpakning, her er den utilslørt, «vi dominerer havene, så vi kan angripe alle, ingen kan angripe oss, og det er fint», «vi finansierte både Irak og Iran så de kunne svekke hverandre, ikke moralsk riktig, men smart», «Russland og Tyskland sammen vil være en trussel mot oss, så det må vi unngå». Det siste var svar på spørsmål om IS og radikal islam, så det sier sitt.

For dem som ennå ikke vil tro at USA har geopolitiske interesser i Ukraina, for dem som ennå holder på den mening at NATO og EU respekterer og forholder seg til Ukrainas suverenitet og selvbestemmelsesrett, mens Russland og Putin kynisk bare vil ha Ukraina i sin interessesfære, så er tiden kanskje inne for å ta en titt på Wolfowitz-doktrinen, den som sier at USA skal være den ledende supermakten i verden, og at de ikke igjen skal tillate at det vokser opp en rival, som Sovjetunionen var. For USA er det mye viktigere å svekke Russland, enn å hjelpe Ukraina. Ukraina er bare en brikke i dette spillet. Og det gjør meg fly forbannet.

Derfor er det meget vanskelig for USA å akseptere en løsning i Ukraina, som Russland kommer styrket ut av. Derfor er ikke USA så veldig interesserte i den våpenhvilen som nå er avtalt, Merkel-stuff, kalte Victoria Nuland det, viseutenriksministeren som i sin berømte fuck EU samtale, fortalte ambassadør Pyatt at USA ønsket Jatseniuk ved makten i Kiev. Jatseniuk er noe av det mest Russlands-fiendtlige du kan finne, med ham kan du være helt sikker det aldri vil bli bygget bro mellom de ulike folkegruppene i Ukraina, med ham vil landet aldri, aldri, aldri kunne fungere.

Derfor sender også USA våpen, USA og England, etter at våpenhvilen trådte i kraft, en avtale som uttrykkelig sier at utenlandske våpen og soldater skal ut av Ukraina. Det er også oppsiktsvekkende at de hjelper nettopp med våpen, til verdens 9’de største våpeneksportør. Ukraina kan selv lage sine våpen. Så hvilken melding er det USA vil sende? En bønn om mer krig? Provosere russerne akkurat nok til at sanksjonene kan fortsette? Spesielt var det, å se president Porosjenko stå foran et fly merket US air force, og snakke om ukrainsk «selvstendighet».

Nicolai Petro har en kommentar i the Guardian, Hvordan løse et problem som Ukraina, og han sier ganske riktig og ganske betimelig at det er på tide å ta den ekstreme nasjonalismen landet er styrt av, på alvor. Regimet i Kiev er slett ikke pro vestlig, det er langt i fra liberalt, det er mest av alt kjennetegnet av å være ultraukrainsk, og antirussisk. Det er et meget, meget, meget stort problem når en meget stor del av landets befolkning er russere, og en enda større del identifiserer seg med Russland, dets språk, kultur og historie. 

Sensuren i Ukraina nærmer seg det absurde. Ikke bare er russiske medier forbudt, men alt som fremstiller Russland i et positivt lys, laget etter 1991. Det er ganske utrolig at et land kan bygge sin nasjon, på å være så fiendtlig mot sine egne røtter. Og det er enda mer utrolig at vi i Vesten støtter dette prosjektet.

Det er en iskald vår i Kiev. Nedover fra høydene med klosteret Lavra og tilhørende park, gikk jeg mot elven, for å krysse broen med metroen, og gå til Hydropark. Langs veien var reklameplakater, antirussiske, pro ukrainske, og det var et militaristisk Ukraina, med soldater i uniform og i militære kjøretøy. I treningsanlegget hørte jeg som vanlig utelukkende russisk språk. Det er et sykt land, og nå er det blitt gjort enda sykere. Den kalde våren og snøen, og den kunstig høye innetemperaturen, er betegnende for et land som ikke passer inn i bildet vi ønsker å ha av det, etter at vi i vest inviterte dem inn i vår interessesfære, og la press på for å få dem ut av Russlands.

Advertisements

4 comments on “Iskald vår

  1. Karsten Herold sier:

    Sjekket denne Avakov på Wiki. Virker å være en skikkelig drittsekk av en røverbaron. Husarrest i flere år i Italia etter anklager om landtyverier i Ukraina. Litt merkelig bare at en armensk innvandrer fra Baku, som har bygget opp sin posisjon som røverbaron i ØstUkraina, plutselig blir ultranasjonalistisk Ukrainer, syns jeg. Kanskje hans ”omvendelse” har noe med penger å gjøre? Hvem vet? Og kanskje hans ultranasjonalisme ikke stikker så veldig dypt allikevel?

    Og et forslag til å løse din gåte om hvorfor vi ser Russland som en mulig trussel og ikke Ukraina på tross av den dramatiske forskjellen i ordbruk? Ukraina vil aldri kunne bli en trussel mot oss i vesten, uansett hvilke drittsekker som styrer der, men Russland kan? Det er vel ikke vanskeligere enn som så? Eller er det noe jeg overser?

    Er du helt sikker på at Russland ikke har invadert Ukraina? Akkurat like sant som masseødeleggelsesvåpnene i Irak? Kun USA propaganda og løgn? Denne artikkelen fra Novaya Gazeta 13/3 2015 hevder noe annet:

    http://en.novayagazeta.ru/politics/67620.html

    De som står bak Novaya Gazeta er så vidt jeg forstår Gorbasjov og Lebedev? Vet vel ikke helt med Lebedev, men ”good old Gorbie” er vel ”straight” nok, er han ikke? Så artikkelen burde vel være sann, tror du ikke?

    George Friedman er en artig skrue, det vi i finans pleide å kalle en skikkelig ”krakk-nisse”. Han lever av å selge skrekkscenarier til næringslivet. You Tube klippet er fra en ”sales-promotion” av hans seneste bok ” Flashpoints: The Emerging Crisis in Europe”. Hovedtemaet i denne er imidlertid ikke Ukraina og Russland, men at det påny vil eksplodere mellom Tyskland og Frankrike i snar fremtid. En annen artig bok av ham er fra 1990 ”The coming war with Japan”. Fornøyelig lesning hvis du har tid og lyst (og liker skadefryd) å lese hans ”fremtidsprofetier” når man sitter med facit i hånd!.

    Nå er vel Ukraina ikke engang nevnt i den famøse ”Wolfowitz-doktrinen” fra 1992. Men din nye ekspert, Friedman, er helt klart en varm tilhenger av denne. Men han er ikke så bekymret for Ukraina, egentlig, men det han ser på som trusselen, er at Tyskland skal slå seg sammen med Russland. Hver for seg er de temmelig ufarlige for USA, men tysk teknologi og know-how sammen med russiske naturressurser og folk, kan utgjøre en trussel for USAs maktposisjon som den eneste supermakten i verden, mener han.

    Ellers vil jeg bare sånn litt generelt råde deg til at ta alle ”eksperter” på vesten, som blir promotert av RT, med en solid klype salt, Esalen! RT får vel t.o.m. Fox News til å fremstå som et mønster av objektivitet og balansert nyhetsformidling!

    Og jeg visste ikke at USA sender våpen? Er du helt sikker på dette? Jeg trodde at Obama sa nei? Det er i så fall meget foruroligende hvis det er tilfelle, det er jeg helt enig med deg i. Vi trenger definitivt ikke flere våpen i Ukraina!

    La oss istedenfor håpe at alle de velmenende krigshisserne i USA, som tror at det vil la seg gjøre å innføre reell demokrati a la vesten i Ukraina, og sågar la Ukraina bli en del av oss, med demokrati og rettssikkerhet og uten røverbaroner, på tross av at Putin ikke vil akseptere dette, blir holdt ettertrykkelig på plass av Merkel og Obama, slik at vi kan få implementert den åpenbare løsningen med et ”neutralt” Ukraina og noen form for selvstyre for Donbass.

    Ikke så kjekt for den nye, unge og liberalistiske eliten i Ukraina kanskje, men for folk flest er det mye bedre å få i det minste litt varme og mat enn å bli drept!

    • esalen sier:

      Takk for kommentar, med mange nyttige opplysninger, og det som ser ut til å være noen små misforståelser. Her i Kiev er det litt vanskeligere å følge opp kommentarer, siden jeg ikke har tilgang på PC, kun nettbrett, og jeg som regel kan trenges plutselig, til et eller annet.

      Avakov er virkelig helt utrolig. Han har en Facebook-side man ikke skulle tro var sann, du finner den lett ved et vanlig søk på Google, jeg tror det var Radio free Europe som hadde en engelskspråklig artikkel om den, i alle fall lett å finne. Selve siden er på russisk.

      Jeg er helt med på at vi ser Russland som trussel, og ikke Ukraina, fordi Ukraina aldri kan bli noen trussel for oss. Det er jo noe av problemet, vi – eller særlig USA – vil ikke gå for en løsning som kan styrke Russland, dermed unngår vi kanskje en løsning som vil være det beste for Ukraina. I stedet er vi med på at hele greiene går i lås, og ingen vil gi seg.

      Jeg er helt sikker på at Russland er involvert i øst, det er bare omfanget av det som blir overdrevet, eller kanskje blir overdrevet. Det er svært vanskelig å vite. Om det er nok styrker til å kalle det en invasjon, eller om et lokalt opprør støttet av Russland er en riktigere betegnelse, det vil ikke jeg si sikkert. Russland lyver om sitt engasjement, det vet alle. Men at NATO også lyver om Russlands engasjement, det blir det man kan kalle underkommunisert.

      Kjekt med informasjon om Georg Friedman, for en villmann. Jeg hadde dog ikke lenken til klippet fra RT, det kom fra Twitter. Generelt styrer jeg unna RT, og er enig i din sammenligning med Fox news.

      De har sendt disse Humwee, eller hvordan det skrives, militære kjøretøyer. Det er offisielt, med stor pomp og prakt, ellers er det rykter og uoffisielt.

      Jeg er fryktelig skremt av USA for tiden, jeg leser også litt om hva som foregår i Jemen, det var en flott artikkel i Telegraph. Russisk side er veldig opptatt av at her er det USA og dets allierte, Saudi Arabia, som går inn med våpen i fremmed land, for å beholde en sittende president. Artikkelen i Telegraph er jo mer nyansert, men det er kaos der også, og mye mer geopolitikk, enn spørsmål om hvem som er den beste lederen for folket.

      Om bare USA kunne holde seg unna, kunne krisen i Ukraina bli løst. Så jeg er godt enig i det du skriver mot slutten. Nå er det mat, her.

  2. Dag Chr. Halvorsen sier:

    Takker deg igjen for gode og grundige rapporter og analyser fra Kiev og Ukraina. Godt at du er på plass igjen! Saken med Kolomoiskij fikk imidlertid adskillig oppmerksomhet i en del vest-europeisk media. Den ble slått stort opp i seriøse tyske aviser. The Economist hadde en lengre artikkel om saken. De satt den og inn i et bredere perspektiv og drøftet de utfordringene «The plutocrats» representerer for Ukraina. Og blant plutokratene var også Porosjenko listet opp.

    Tysk media har også problematisert sensurlovgivingen i Ukraina, og nylig leste jeg en svært kritisk artikkel om den nye «Berlin-muren» som bygges på ukrainsk side av den russisk-ukrainske grensen. Kritikken gikk egentlig ikke på selve byggingen, men at man ikke kunne utelukke at pengemidler fra EU var en del av finansieringsgrunnlaget.

    Tatt i betraktning av at mye av den europeiske Ukraina-støtten går via Berlin, så er det betryggende at spesielt tysk media ikke utelukkende består av revolusjonsromantikere og velmenende naivister – slik vi kanskje ser tendenser til i Norge. Jeg antar at det som skrives i ledende tyske aviser også blir referert til maktapparatet i Kiev.

    • esalen sier:

      Takk selv, som stikker innom for en kommentar av og til. Ved nye besøk i Kiev, blir det en øl eller flere, som du vet.

      Tyske medier er hull hos meg, der får jeg ikke fulgt så mye med, men har inntrykk av at der er diskusjonen mer skikkelig, som den også er det for tyske politikere. Jeg har også en kollega som følger litt med på franske medier, der vinklingen gjerne også er en annen enn hos oss, og de engelskspråklige mediene.

      Saken med Kolomoiskij uroet meg voldsomt, for det er akkurat dette det er advart mot lenge, at væpnede grupper på eventyr i Donbass, skal vende våpnene mot Kiev, om de ikke skulle være fornøyd med noe. Det er jo ikke statsmakten som har monopol på voldsmakten i Ukraina, tvert i mot er det uhyggelige varsler om at den statlige voldsmakten ikke fungerer helt, og godt bevæpnede styrker har lojaliteten sin andre steder. Kolomoiskij er vel også regnet som den mest skruppelløse av oligarkene, kjent for sine raid, og for å bruke de metoder som er tilgjengelige og nødvendige for å nå sine businessmål. Han uttalte om Putin og Krim at Putin gjorde akkurat det samme som vi alle ville gjort, raidet Krim når han hadde muligheten til det. For Kolomoiskij er det kompliment, han ser det som jungelens lov, svake bedrifter og mennesker og grupper blir raidet opp, de sterke overlever, og blir sterkere. Dette var i en lengre artikkel i Financial Times, som jeg leste i flyet på vei ned.

      Porosjenko og Kolomoiskij eier to av Ukrainas største TV-kanaler. Det var disse to kanalene som tidligst vinklet Maidan-protestene positivt, og det var disse oligarkene som endte opp med størst makt etterpå. Porosjenko har tidligere vært på lag med alle, også Janukovitsj, så sent som i 2012, så var han med i regjeringen, der. Så hvis denne regjeringen var så kriminell og udugelig som alle nå er overbevist om, er det rart om Porosjenko kunne akseptere en post i den, og man kunne i det minste spørre ham litt hva slags politisk syn det var han fant felleskap med, med dette regimet til Janukovitsj og regionspartiet hans. Det tar tid å sette seg inn i alle disse oligarkrelasjonene i Ukraina. På meg ser det ut til at Porosjenko er den som har vært på lag med alle, den moderate, som skifter allianser og finner sin plass i forskjellige systemer. Så vidt jeg vet er det bare Timosjenko han har vært i åpen konflikt med, mn også den konflikten fant de ut av, og forsonet seg i 2009, eller når det var. Med i dette må også det utrolige møtet mellom Firtasj, Klitsjko og Porosjenko, like før Klitsjo gav opp sine egne presidentplaner, og valgte å støtte opp om Porosjenko – noe som garanterte valgseieren, og sørget for at Firtasj fikk viljen sin, og unngikk at det skulle være fare for at Timosjenko kunne vinne, Timosjenko og Firtasj er bitre fiender. At Firtasj blir arrestert noen måneder senere, i Wien, på arrestordre av FBI, og betaler en rekordsum i kausjon, gjør det bare enda mer merkelig og påfallende. Her skjer det mye vi vanlige folk ikke får kjennskap til.

      Sensurlovgivningen i Ukraina er ganske vanvittig, og den provoserer meg voldsomt. Særlig siden vi i Vesten er så opptatt av og kritisk til den russiske sensuren, og det ensrettede medielandskapet i Russland. Olia sa det til meg, da vi var der nede nå, at hvis jeg ikke er russer, hvem er jeg da? De tar fra meg identiteten min. Det er ufattelig stygt når Ukraina forsøker å bygge sin nasjon på fiendskap med Russland, et land som de har så mye felles med, og som så store deler av egen befolkning identifiserer seg med, og føler seg som.

      Muren er heldigvis et dødfødt prosjekt. Sjansen er lik null for at det ukrainske regimet skal få lov til å bygge mur i Lugansk. Det er også ubegripelig at Ukraina bruker sine sårt tiltrengte midler til å bygge murer og føre krig. Her er jeg enig med Stephen Cohen, som mener at fiendskap til Russland er den eneste måten for dette regimet å overleve på, de er nødt til å kjøre en propaganda om at folks lidelser skyldes Russlands aggresjon, og at første prioritet må være å demme opp for den, så får alt det som virkelig trengs komme siden. Slik pøser vi og IMF inn penger i det ukrainske systemet, penger i form av lån, de skal betales tilbake, må vite, uten at det går til investeringer og i alle fall ikke til velferd, det går av alle ting til hæren, stikk i strid med IMFs eget reglement.

      Det er betryggende at tyskerne behandler dette skikkelig, og skjønner hva det går i, og hva som står på spill. Det siver nok inn til maktapparatet i Kiev, også, men de har foreløpig vist en fabelaktig evne til å ignorere det fullstendig. De virker jo ikke blant de mest utdannede og veltalende, for å bruke formuleringer fra deres egen kultur, det er ufattelig hva de kan få seg til å si, og gjøre. Det må være frustrende å være tysk politiker, for tiden, som både må forholde seg til sleivete grekere, ustyrlige ukrainere, haukete amerikanere og lukkede russere, i tillegg til alle de andre problemene de har å stri med. Foreløpig ser det ut til at de gjør en skikkelig jobb. Det skal vi være sjeleglade for.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s