Tannlegebesøk, og litt annet

Det er tradisjon for at jeg besøker tannlegen når jeg er her nede i Kiev. Minst en gang i året, helst oftere. Det er tannstein og misfarging som er problemet. Dette må holdes i sjakk, og i dag hadde Olia bestilt time til oss begge klokken ti.

Olia er opptatt av tenner, og hadde som sin første plan da hun kom til Norge, å bli tannlege. Den drømmen ble det effektivt satt en stopper for da karakterene hennes fra Ukraina ble satt ned med en for hvert fag, altså alle friere ble treere, alle femmere friere, og så videre. Dette er vanlig norsk standard for innvandrere, etter hva jeg forstår. Men det føltes jo litt urettferdig for ukrainere, som har karakterskala fra 1-5.

Det var andre vanskeligheter også ved å ville bli tannlege, så vi sørger ikke noe over det. Vi er lykkelige nå ved å bo i Rogaland, hjemfylket, og at hun har plass på ingeniørstudiet. Det har ordnet seg godt, i Norge.

I Ukraina er det en annen sak. Der er det vanskelig å få hodet til å begripe hvor dyp og omfattende krisen er. Russiske medier melder nå at populariteten til Porosjenko i meningsmålinger er lavere enn den var for Janukovitsj, under Maidan. Mest av alt viser det et dypt, dypt splittet land. Jeg har vanskelig for å dobbeltsjekke nå, som jeg skriver på nettbrett, men jeg har sjekket dette før, på Wikipedia. Jeg mener støtten til Janukovitsj lå på omtrent en tredjedel, minimum en fjerdedel. Det skal ikke mye til for Porosjenko å komme under det. Hans statsminister, Jatseniuk, har støtte fra 3 %, skulle han ønske å bli president.

Ukraina står nokså uten alternativer, både i hvem som skal styre landet, og hvordan de skal komme seg ut av krisen de er i. Pengene fra IMF går til løpende utgifter, og ikke investeringer som skal gi inntekter på sikt. De har tapt hundrevis av millioner dollar på å føre krig i øst, en krig som ikke hadde behøvd å koste så mye om opprørerne der ikke hadde fått støtte fra Russland, men som ikke hadde behøvd å koste noen ting, om bare regimet i Kiev fra starten av hadde gitt dem selvstyret de har bedt om, og som det nå ligger i Minsk-2 avtalen at de skal få.

Akkurat nå, så holder denne avtalen. Det er en slags våpenhvile i øst. Folk dør ikke lenger. Men det er elementer i avtalen det ikke er enighet om, og selv om ingen av partene har noe å tjene på at krigen blusset opp igjen, så er det fare for at det er den veien det går. En av informasjonskanalene til rebellene, en nettside som kaller seg Novaja Russia, skriver at Kiev ikke betaler pensjonsutgiftene og andre utgifter de er forpliktet til. Videre gir de ikke utbryterregionene rettighetene Minsk-2 sier de skal ha. De endrer ikke konstitusjonen for å gi økt selvstyre. De setter som krav at det først skal holdes valg, i regi av Kiev, siden skal grensene sikres, det skal være fredsmonitorer fra OSSE, i det hele tatt, krav som aldri vil bli innfridd.

– Min grense går når folk dreper hverandre, det liker jeg ikke, sa tannlegen. Hun og Olia fant straks tonen, det er bemerkelsesverdig hvor lett det er for Olia å snakke med alle og enhver her i Ukraina, mens i Norge skjærer det seg ofte. For meg, som utenforstående, som sitter der i tannlegestolen, og vet jeg skal lide der en time, så er det lett å legge merke til hvordan de bruker humor og sarkasme for å distansere seg fra problemene. – Vi er India, vi er verre enn India, vi er Zimbabwe. Det skal sies de har en eventyrlig evne til å holde på humøret, det er jo livene deres som lever, under disse betingelsene. Verken Olia eller tannlegen så ut til å støtte Maidan, «jeg har aldri sett mennesker med så tomme blikk», sa Olia, om dem (men her tror jeg i anstendighetens navn hun blander med dem som ble værende på Maidan, utover våren og sommeren, den gjengen har jeg også sett og skrevet om, de var ingen stolthet for noen), uten at tannlegen hadde innvendinger mot det. – Ukraina er bare helt i vest, kun det kan vi kalle Ukraina, om noe, sa tannlegen. Mange som sier seg å støtte Ukraina, særlig de som aldri har vært her, vil være dypt uenig i det. Folket i Donbass kalte hun rett og slett banditter. De trenger ikke stresse med å være politisk korrekte her nede. For meg er det befriende.

Etter å ha vært hos tannlegen, gikk jeg til treningsanlegget i Hydropark. På veien måtte jeg kjøpe meg en kortbukse, lille Ira hadde tisset på den jeg hadde liggende her nede. Olia hadde pakket kofferten min så full av gaver, at det fysisk ikke var plass til mer enn det aller nødvendigste undertøy, og det jeg reiste med flyet i. Treningssko har jeg heller ikke, så jeg er barbeint der i anlegget, og i kortbukse og t-skjorte, den suverent mest lettkledde. I øyeblikk brøt solen frem, og viste landet som det kan være her nede, den rene idyll. Andre ganger var det pøsregn, hagl, så det ble kaldt, og endte med at jeg ikke kunne gjennomføre treningsprogrammet mitt.

I stedet tok jeg metroen til Kresjtsjatik, hvorfra jeg ruslet ned til Pervak, hvor jeg hadde min businesslunsj, og skrev denne posten.

Av andre problemer som finnes i Ukraina om dagen, er etterforskningen av tidligere tiders ugjerninger. Nylig kom rapporten fra Europarådet om etterforskningen av Maidan. Det er en fyldig rappor på over hundre sider, og den levner Kiev liten ære. Ingen er siktet, og ingen er straffet, for ugjerningene på Maidan. Reuters hadde en artikkel i oktober i fjor, om en som ble etterforsket og satt i husarrest, og som rømte. Folk i Ukraina var i harnisk, men rømlingen hadde gode grunner for ikke å vente en rettferdig rettssak. Blant bevisene mot ham var et bilde, der han angivelig står maskert nær Maidan, med et gevær i hånden. Problemet er at personen på bildet har alle sine fingre i behold. Det har ikke den siktede.

Det er ikke lett. Det er snarere umulig. For tiden overtar andre land og kriser nyhetsbildet. Det er av det gode, Ukraina gjør det ikke bra når det er i fokus. Løsning på krisen må finnes uten at det er for mange til å hisse seg opp over den. Det nåværende regime kan ikke godt etterforske korrupsjonen og kriminaliteten hos det forrige, de fleste ukrainske politikere og businessen er jo selv et produkt av dette systemet, og vil komme ubehagelig nær egne forbrytelser, skulle etterforskningen bli for reell.

Vanlige folk har ikke annet enn å gjøre enn å holde frem med sine liv så godt de kan. Det er også hva de gjør. Men det har blitt mye vanskeligere, enn det var. 

Reklamer

2 comments on “Tannlegebesøk, og litt annet

  1. Anna sier:

    Det er verdt å tenke på å reise til Polen. Med transport og overnatting er det fortsatt 3 ganger billigere enn i Norge. Det virkelig lønner seg. Siste måned var jeg på Medicover i Warszawa. De sørget for overnatting i sentrum av byen, bestilte flybilletter og til of med ordnet transport fra flyplassen til hotellet og fra hotellet til klinikken. Selve inngrepet ble gjort meget profesjonelt og uten smerter. Det er tydelig at de har erfaring.

  2. Jeg er tannlege selv! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s