Nye drakoniske lover fra ukrainske parlamentet

Få ting opprører mine lesere mer enn når jeg henter frem eksempler på hva regimet i Kiev egentlig driver med, og hva slags folk som nå sitter med makten i Ukraina. De vil heller at jeg skal fokuserere på feilene Russland gjør, og hva slags folk som sitter med makten i Moskva. Det siste gjør det meste av vestens medier og politikere, og de har gjort det i årevis. Det første er ubehagelig, for den passer ikke inn i den historien vi vil fortelle, der vi spiller helterollen som forsøker å få Ukraina ut av Russlands fold, og inn i det Lovede land vi gjerne vil være.

Sånn er det dessverre ikke. De politikerne som sitter med makten i Kiev er ikke liberale og vestvendte, de er nasjonalistiske, høyrevridde og antirussiske. De leder et konkursbo, et land i oppløsning, men er travelt opptatt av å bruke penger på krig og på å bygge murer og på å lage drakoniske, antirussiske lover, og på den måten kanskje kunne beholde makten en stund til. Her vet jeg mange er klare til å hugge tak i tastaturet for å gjøre oppmerksom på at det er Russland som holder krigen i gang i øst. Men særlig etter den siste våpenhvileavtalen, kalt Minsk2, er det ikke godt å peke på hvor separatistene eller Russland har brutt avtalen. Her må gjerne bedre opplyste lesere opplyse meg om det er noe jeg ikke har fått med meg.

Kiev, derimot, bryter avtalen på en rekke punkt. De stenger grensene, ganske stygt, de lar ikke nødvendige varer komme ut og inn, og de lar heller ikke vanlige folk komme ut og inn, uten enorme, og helt unødvendige problemer. Dette burde Kiev få kritikk for, noe de ikke gjør, men det er i og for seg ikke noe de er forpliktet til å gjøre i følge avtalen fra Minsk. Det er imidlertid å betale pensjoner og andre sosiale utgifter, noe de heller ikke gjør. Ukraina er et fattig land, og man kan kanskje forsvare at Kiev prioriterer å bruke de få pengene de har på folk de kan få stemmene til, folket i Donbass har de åpenbart gitt opp. Men det er nå en gang Kiev som har dette ansvaret, og det er nå en gang Kiev folkene i Donbass har betalt skatt til gjennom et langt liv, selv om man sikkert kan stille spørsmål ved skattemoralen til en del av dem, og det kanskje kan hende de ikke har betalt så veldig mye inn til Kiev, når alt kommer til alt. Det vet jeg ikke. Men jeg vet at det er Kievs ansvar å betale, og at de ikke gjør det. Kiev har også ansvaret for å la bank- og pengevesenet fungere, noe de heller ikke gjør. De vil heller ikke gjennomføre grunnlovsendringene de er forpliktet til, endringene som skal gi Donbass større selvstyre. De legger altså alle hindringer i veien for at Donbass ikke skal fungere. Det er ikke Russland som gjør det, det er Kiev.

Man kan saktens spørre seg hva målet til Kiev er. Uansett hvor dundrende man støtter Kiev og hater Moskva, så er det et betimelig spørsmål hva Kiev egentlig ønsker å oppnå, og hvordan midlene de bruker, skal bidra til å oppnå det? Ønsker de at krigen skal blusse opp igjen, slik at de kan vinne en mirakuløs seier, og vinne tilbake Donbass militært? Eller tror de reelt at folket i Donbass før eller siden vil skjønne at de ikke kan klare seg under lidelsene Kiev påfører dem, og at de derfor på en mirakuløs måte skal vende tilbake?

Det er en politikk som ikke vil føre frem. Det er en politikk som splitter landet, mer enn det var splittet fra før. De opererer med en ide om at det er Russland som har satt i gang hele greiene, om de tror på den selv skal ikke jeg uttale meg om, i hvert fall vil de at Russland skal trekke seg helt ut og langt bort, og aldri ha noe å gjøre med Ukraina igjen, eller hva det nå er de innbiller seg. Kravet er at Russland skal ut. Så skal nok ukrainske styrker klare å krige i senk alle opprørere, og alt opprør.

Kravet om at Russland skal gi fra seg alt ubetinget ser kanskje veldig fint og prinsippielt ut, men det er helt, helt urealistisk, og situasjonen er for alvorlig til at man kan flotte seg med fine og prinsippielle standpunkt. Tiden er inne for en realitetsorientering. Eller kanskje man snart skulle si det motsatt, tiden er ute.

Det er så vidt meg bekjent ikke rapportert særlig i norske medier, eller andre vestlige medier, for den slags skyld, men det er altså toppmøte i dag i Berlin mellom utenriksministerne i de fire landene som deltar i de viktigste forhandlingene om krisen, Russland, Ukraina, Frankrike og Tyskland. De uttrykker stor bekymring, fordi kampene er i ferd med å trappe seg opp. Frankrike og Tyskland skjønner hvor farlig det er. Den tyske utenriksministeren, sikkert den beste i verden akkurat nå, Frank-Walter Steinmeier, uttaler at begge parter ønsker våpenhvilen, men at det ikke er enighet om tolkningen av den og av situasjonen. Moskva og Kiev har forskjellig virkelighetsbilde. Og det er svært viktig nå å holde kontroll.

Jeg kan prøve meg på en spådom hva som vil skje, om kampene virkelig blusser opp igjen, om situasjonen på bakken eskalerer, angrepene begynner for alvor. Da vil opprørerne og Kiev gjensidig beskylde hverandre, Mosvka vil oppfordre alle parter til fred, Washington vil gå fremst og sterkest i støtten til Kiev, og EU-landene vil følge med på et vis. Det vil bli nye sanksjoner, Russland vil reagere på disse sanksjonene, og det vil komme nye rop om at EU og NATO ikke gjør nok, disse ropene vil være sterke og lyde sterkt i USA, det blir på ny aktuelt om de skal sende våpen eller ikke. Og vi har det gående, et hakk opp. Det er en del virkelig alvorlig å risikere, for eksempel at Russland ikke bare gir symbolsk og skjult støtte, men faktisk sender inn hæren, åpent og ærlig. Det er mange som lar seg provosere ekstra av at Russland ikke innrømmer hva de holder på med, men når man tenker etter to ganger, så kan det jo godt hende at en åpen krig mellom Russland og Ukraina vil være verre. For meg er tanken uutholdelig, det må jeg få lov til å si.

Det er lettere å forklare hva som har skjedd enn hva som kommer til å skje. Det er sjelden noen gjetter rett om fremtiden, den kjenner ingen. Men det er grunn til å være bekymret. Og det er viktig våpenhvilen holder, hvor vanskelig og skjør den enn er. Den er det beste vi har. Det er så viktig at den holder, at jeg egentlig vanskelig kan se at den ikke gjør det. Kiev har ikke penger til å krige med, uansett hvor ivrige de måtte være, og Russland har ingen interesse av det. Opprørerne er avhenig av Russlands støtte, ikke bare med våpen, men også for å klare seg som den statsenheten de vil være, hva de nå skal kalles. Noen handel med resten av Ukraina er det ikke snakk om, så pengestrømmen og varestrømmen må gå gjennom Russland. Det er altså slik at Russland holder opprørerne i sjakk, og Tyskland og Frankrike holder Ukraina i sjakk. Slik er det jeg forstår situasjonen.

Så Kiev har muligheten til å bygge litt land. Et forslag som har vært lansert her i kommentarfeltet, er for Kiev bare å si fra seg Donbass. I praksis er det jo det de har gjort, med å nekte å forholde seg til dem, ikke ha noe med dem å gjøre. Hadde det nye regimet vært det liberale og vestvennlige styret som så mange i vesten så for seg i euforisk rus etter Maidan, og som like mange nekter å innse at de ikke er, så hadde det bare vært å sette i gang med Europa-tilnærmingen.

Men det er altså fint lite av lover og vedtak som kommer ut som har noe å gjøre med liberalisme og reformer. De er nødt til å følge kravene fra IMF for å få lån, det vil si, IMF skal ikke gi lån til land i krig, pengene skal gå til oppbygging, ikke krigsinnsats, noe man glatt ser bort fra, når krigen er velsignet av USA. Putin har helt rett når han hevder at internasjonale institusjoner som WTO og IMF i virkeligheten er redskap for USA, for USAs politikk og amerikanske interesser. Også for dette skulle Kiev gått til fred for envher pris, sagt fra seg Donbass, whatever, de bryr seg ikke om folkene som bor der, og bør derfor ikke ha retten til å styre over dem. Hadde ikke folk vært blendet av hatet og frykten for Russland, så hadde de utmerket sett dette. Det er virkelig ikke så forskjellig som Serbia og Kosovo, Israel og Palestina, Tyrkia og Armenia, Irak og Kurdistan. Når man hater hverandre, bør man gå hver til sitt. I det minste finne en måte å styre hver for seg på.

En av kommentatorene jeg liker best, jeg setter pris på dem alle og håper de ikke forsvinner selv om jeg kan bli forbannet og stygg noen ganger, i hvert fall, en som har fulgt med lenge og skrevet variert og lenge, han ber meg være oppmerksom på det vestlige Ukraina, og skjønne hvorfor de hater Russland, og vil ha absolutt null med dem å gjøre. Det hatet er reelt, det vet jeg, og i deres versjon av historien er det ikke vanskelig å finne dekning for det. Jeg husker hvordn noen venner av meg fra dette området en gang sa at Russland bare vil k**lle Ukraina. Men disse folkene, i likhet med denne kommentatoren, må også skjønne at hele Ukraina er ikke som dette, tenker ikke som dette. Det er ganske nøyaktig halvparten av landet, det er veldig nøyaktig halvparten, ved parlamentsvalget i 2012 var det bare desimaler som skilte de to blokkene, 50,43 %, det var i den stilen der. I et så delt og splittet land kan ikke bare den ene delen overkjøre den andre, det russiskvennlige øst kan ikke overkjøre vest, det ukrainskvennlige vest kan ikke overkjøre øst. Det ender i hat og splittelse.

Jeg hadde i overskriften «drakoniske lover», men har i kjent stil skrevet i vei også om alle mulige andre ting. Disse sakene engasjerer meg så sterkt, at ordene bare spruter ut. De nye lovene som parlamentet i Ukraina har vedtatt, men som ennå ikke ennå er undertegnet av Porosjenko, og dermed ikke formelt gjeldende, de provoserer meg personlig, jeg må si det. Jeg kan ikke fatte og begripe hva de holder på med, og at det ikke er noen som kritiserer dem så de endrer kurs. Det er så skadelig, og så åpenbart skadelig, at det er rart de vestlige rådgiverne som bør stå over skuldrene på dem, kan tillate det.

Det finnes en lenke til dem her, på the Nation, skrevet av Alec Luhn, fra The Guardian.  Det er en svært omfattende sensurlovgivning, med straffer opp til fem og ti år (for henholdsvis enkeltpersoner og organisasjoner). Den setter ganske enkelt strek over Ukrainas historie fra 1917 til 1991, alt vi har lært om den skal nå endres. Loven definerer kommunisme som et totalitært regime, og forbyr alle kommunistiske symboler og alt som kan ha med kommunisme å gjøre, ned til gater og stedsnavn. Jeg så en liste over 25 byer som nå skal skifte navn. Mange av dem ligger i Kharkov, eller forskjellige steder i Donbass, områder der regimet slett ikke har støtte, og navneendringene neppe er velkomne. 6 dager tok det å forberede denne svært omfattende loven, 6 dager med diskusjoner i parlamentet. Kan dere forestille dere noe lignende i Norge, eller noe som helst normalt, fungerende demokratisk land?

Det er ikke bare det at kommunismen skal forbys som er forkastelig. De forbyr også å snakke negativt om Ukrainas frigjøringskamp i samme periode. Inkludert i dette er å snakke negativt om opprørshærene som samarbeidet med nazistene under krigen, og drept hundretusenvis av polakker, jøder og russere. Det er ikke lenger lov å kritisere dem, deres kamp var rettferdig. Ganske spesielt, får man si, når de så fullstendig ikke anerkjenner opprørerne i Donbass sin frigjøringskamp. Har vi ikke her å gjøre med vaskeekte rasisme, det ytterste og verste av nasjonalisme, vi skal herske og bestemme over andre, men ingen skal herske og bestemme over oss? Er ikke Ukraina et land som har gått fullstendig av hengslene?

Det finnes også et annet Ukraina. Jeg var der jo nettopp, vi gikk og så på suvenirene, min kone og jeg, og vårt lille barn, som sov. Det var nipsgjenstander, typiske for alle land, og veldig flotte i Ukraina, små dukker i nasjonaldrakter, vindmøller, kornåkre, sang og glede. Om det var dette som var Ukraina, det de ville være, det de viste frem, så ville det være så flott, så flott, og man ville bare få lyst til å omfavne dem. Men mellom disse lyse og fine suvenirene, så dukker det sannelig meg opp banderaflagget også, det røde og svarte, gjerne med Pravyj sektor skrevet på. Da får mine ukrainsk-vennlige lesere ha meg unnskyldt, men jeg sier nei.

Som en kort avslutning på en lang post. Lederen for Pravyj sektor, eller Høyre sektor, heter Dimitrij Jarosj. Han er en sjarmerende type, smilende og vinnende, som en rekke farlige menn med mye makt. 1. mars, 2014,  uttalte han i følge Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, at «en russer aldri vil snakke ukrainsk, aldri respektere den østlig-katolske kirke, eller hylle Bandera», derfor skulle det ikke være russere på Krim. Kunne man tenke seg noen snakke sånn om et annet folkeslag, og slippe unna det? Hva i all verden er det som gjør at ukrainerne kan si og gjøre nær sagt hva som helst, uten at vi reagerer på det, og uten at vi får oss til å tenke at det finnes en grunn til at så store deler av det som før var Ukraina, ikke vil ha noe med det nye regimet å gjøre, og at denne grunnen ikke bare er at Russland er en stor, ond og imperalistisk nabo.

 

Advertisements

7 comments on “Nye drakoniske lover fra ukrainske parlamentet

  1. Dan sier:

    En post til ettertanke jeg synes flere bør ta inn over seg.
    Dette med Donbass og situasjonen der er for jævlig. Du har nevnt det, men vi i vesten ignorerer totalt katastrofen som er der. Man lager jo innsamlingsaksjoner for mindre, men intet for folkene i Donbass! Jeg kan si med engang att jeg ikke klarer å være objektiv akkurat på dette punktet av personlige årsaker, men folk skulle pokker meg fått opnet auene litt mere om lidelsene som er der for vanlige folk og som Kiev ikke tar ansvar for.
    Mange flytter selvsagt fra t.d Donetsk til Kiev, men det er vansklig overgang. Heldigvis har endel familie ulike plasser, men lønningene er også helt forskjellige. Uten jeg vet om dette er en standard, så ble jeg overrasket over lønnsforskjellen mellom Donetsk og Kiev. Vi snakker her 4-5 ganger forskjell.
    Kanskje sidespor, men har hørt en normal mnd lønn i Kiev nå er på rundt UAH 3-4000…..
    Jammen ikke mye å leve av.
    Så har vi muppet showet som er styrt av Porosjenko, skjønner ikke att de får holde på slik. Majdan, frigjøring, demokrati, vestligvendt….bare fagre ord som ibunn ikke betyr noe slik de holder på nå.
    Skyld gjerne på Russland, men det tar ikke bort det faktum att det interne i Ukraine er det som ødelegger landet, noe som skjedde lang tid før Russland ble involvert. Russland ble kun en ekstra faktor som fekk fart på karusellen.

    Veldig fritt skrevet nå, men politisk korrekthet får gjengen i vg og nrk ta seg av.

  2. Karsten Herold sier:

    Jeg antar at du fremst syfter på Jens og meg? Jeg kan ikke svare for Jens, men jeg kan svare for meg selv.

    1. Regimet i Kiev er gjennomkorrupt, et gjeng med røverbaroner som rundstjeler landet. Er helt enig. Jeg blir faktisk ikke opprørt i det hele tatt over at du skriver om det.

    2. Du trenger heller ikke fokusere på Russland i din blogg, selvfølgelig. Jeg hadde vel satt pris på at du gjorde det, siden jeg vel egentlig er mer opptatt av situasjonen i Russland enn i Ukraina. Jeg er veldig sterk tilhenger av den «skandinaviske modellen». Faktisk veldig fornøyd med regimet i Norge. Og siden jeg er svenske, må jeg vel nesten regnes som objektiv dommer i «VM i regimer»? Så når du omtaler USA, EU, «Vesten» og Russland, synes jeg at du forvrenger virkligheten. Det er ikke så mye kvantiteten som kvaliteten. Jeg føler at jeg blir litt provosert av det. Jeg synes faktisk at regimene i Russland og Ukraina er kollosalt mye likere hverandre enn regimet her hos oss i Norge. Jeg føler også at regimene i EU og t.o.m i USA er vesentlig mer likt vårt (og derfor «bedre»), enn hva som er tilfellet med Ukraina og Russland.

    3. Jeg er helt enig med deg om at «Vesten» ikke bør sende våpen til Kiev. Jeg tror ikke EU vil gjøre det og jeg tror heller ikke Obama vil gjøre det. Håper jeg har rett. Håper også at situasjonen i Ukraina blir avklart i god tid før neste valg i USA, for jeg er mye mer usikker på hva som vil kunne skje hvis Hilary taper. Jeg tror at t.o.m du Esalen, vil se tilbake på tiden med Obama med lengsel, hvis en av republikanene vinner.

    4. De nye lovene håper jeg at Porosjenko ikke godkjenner. Trykkfrihet er et vanskelig og komplekst tema, men jeg foretrekker litt for vide grenser enn det motsatte. Og dette synes på meg som alt for snevert.

    5. Håper også at de litt mer moderate kreftene (sier vel ikke så veldig mye i dagens Kiev?) klarer å holde kontroll over Jarosj og fortsatt holde ham marginalisert. Og det kanskje er lettere hvis han er innenfor enn utstøtt?

    Vi ser vel også samme løsning på krisen i Ukraina, tror jeg? Krim som en del av Russland, noen form for økt selvstyre i deler av Donbass med vesentlig økt russisk inflytelse og et «neutralt» rest-Ukraina utenfor den Euroasiatiske union, Nato og EU?

    Det eneste som skiller oss her er vel egentlig entusiasmen for denne løsningen? Jeg synes den er dypt tragisk for hele Ukraina og spesielt for de 35-40 mill i «rest Ukraina», mens du er litt mindre kritisk?

    • esalen sier:

      Takk skal du ha, Karsten Herold, for en ryddig og klar gjennomgang av hvor uenighetene ligger. Det ser jo ikke ut til å være så veldig mye, når man bare får tenkt seg litt om.

      Det ser ut til å være kun to som er verd å behandle videre. Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at jeg forvrenger virkeligheten med USA, EU og Russland, jeg er ikke sikker på hva du sikter til. Jeg er hjertens enig i at Ukraina og Russland er veldig likt, det er jo nettopp noe av poenget mitt, jeg har store problemer med å forholde meg til at vi så sterkt kritiserer Russland for mange ting Ukraina gjør nøyaktig likt, om ikke verre. Bruddet på folkeretten ved å ta Krim er en ærlig sak, men kritikken av Putin og Russland går langt ut over det, og begynte langt tidligere. Det er mye snakk om Russlands brudd på demokratiske prinsipper, og at Putin undertrykker opposisjonen. Det er helt sant, men det er like sant i Ukraina, også med det nye regimet etter Maidan. Disse folkene er vokst opp i samme skole, og reagerer likt på de samme problemene. Vi ser det på ny tydelig etter de forferdelige mordene på opposisjonspolitikere og journalister, reaksjonen fra det offisielle Kiev er nesten latterlig lik den fra det offisielle Moskva etter mordet på Nemtsov, og der Russland med rette ble fordømt og latterliggjort, er det nokså tyst både om mordene og reaksjonene i Kiev.

      Jeg er også sterk tilhenger av den Skandinaviske modellen, varm tilhenger av sånn vi har det i Norge, åpent og tolerant, stor respekt for regler. Det er ingen tvil om at dette systemet er overlegent det russiske og det ukrainske, vi kan stole på hverandre og vi har tillit til hverandre, og tillit til politikerne våre. Men jeg har nok blitt litt mindre optimistisk med årene, hvor enkelt det er å overføre denne modellen til andre kulturer. Problemene i Ukraina og i Russland er veldig dype, og det finnes ikke noe «kvikt-EU-medlemsskap» til å fikse det. Det må jo toppolitikerne i Brussel, Berlin og Washington også være klar over, i hvert fall burde de det, og etter min oppfatning kan det vanskelig være tvil om at EU undervurderte hvor vanskelig situasjonen i Ukraina var, hvor tett integreringen med Russland var og hvor mye denne betydde for Russland, og også for flere av innbyggerne i Ukraina, og i det hele tatt. Med det gikk de på en skikkelig bombe. Det har ødelagt Ukraina, og kan ødelegge mer.

      Til punkt 3 vil jeg si de republikanske presidentkandidatene skremmer vettet av meg, det samme gjør Hillary Clinton, og de få jeg kjenner av demokratene. President Obama er slett ikke problemet, det er folkene han har rundt seg, både på lag (Jan Psaki, Victoria Nuland, John Kerry, Samantha Power) og i kongressen (fremfor alt, John McCain).

      Jeg likte Ukraina veldig godt som det var, og det er ganske utrolig at det har vært mulig å ødelegge det så fullstendig på så kort tid. Utenom på Krim så var det jo stor støtte for å være samlet, det var sterk deling og store konflikter mellom øst og vest, typisk uforsonlig i russisk stil, ingen kompromiss, her, men det var ingen som ønsket å bli delt eller føderalisert eller den slags type ting. Ganske typisk var det nok slik at østsiden hadde veldig lyst å holde Ukraina samlet, når de selv kontrollerte makten, og at vestsiden ville kontrollere øst. Med et minstemål av forsoningsvilje og ønske om å respektere mindretallet, så hadde det ikke vært nødvendig med noen føderalisering eller spesielle løsninger. Men respekten for andres mening har alltid vært svak i Ukraina, som i Russland, og i Ukraina har det nå på kort tid blitt veldig mye verre enn det var.

      Vi aner ikke hvor priviligerte vi er, her i Norge, der det er et helt opplagt og innlysende mål at vi må ta hensyn til distriktene og Nord-Norge. Det er ikke opplagt vi lykkes, men det er ingen som vil argumentere i mot at dette er noe vi bør prøve på. I Ukraina er det ikke til å tro hvor fullstendig ønskene og behovene til folk i andre områder og med andre meninger blir oversett. Det er enda mer forståelig nå, som det nye regimet i Kiev kom til makten som i hvert fall folk i Donbass og andre russisk-vennlige områder, må ha lov til å reagere på. Da burde disse områdene bli møtt med et minstemål av respekt, fått litt selvstyre, slippe å bli med på det verste av nasjonalistiske lover og regler. Men nei, Kiev vedtar på vegne av hele landet, og bruker flertallets makt til å undertrykke mindretallet, noe jeg reagerer sterkt på.

  3. Karsten Herold sier:

    Som jeg tidligere har vært inne på, så synes jeg at vi lar våre oppfatninger om USA/Vesten kontra Russland/Ukraina ligge. Vi kommer ikke å bli enige her. Og det trenger vi vel egentlig heller ikke å bli.

    Jeg håper imidlertid at du vil prøve å komme litt videre og fortelle litt om hva du synes at vi (eller kanskje rettere sagt Merkel/Hollande) bør bidra med i konflikten.

    Finnes det i det hele tatt noen politikere/partier/organisasjoner av noe format i Ukraina, som ikke enten er oligarker selve, i lommen på en eller annen oligark eller ekstremister på en av ytterfløyene?

    Finnes det noe håp? Noen som kan begynne å bygge en demokratisk rettsstat for innbyggerne og ikke bare å rundstjele landet?

    Hvis ikke er vel situasjonen håpløs allikevel? Litt som når opprørene på Tahir- plassen omsider klarer å styrte Mubarak og så går folket og velger seg Det muslimske brorskap?

    Så hva skal Merkel/Hollande gjøre, syns du?

    • esalen sier:

      Jeg synes Merkel gjør det helt riktige, hun har helt skjønt alvoret i situasjonen. Jeg tror hun jobber genuint for at våpenhvileavtalen i Minsk skal holde. Det tror jeg ikke USA gjør. De ser uhyggelig klare ut for et virkelig oppgjør, og fyrer selv opp stemningen med forferdelig retorikk, uforbeholden støtte av alt Ukraina gjør, og disse soldatene de har sendt på «treningkurs». Hollande virker på meg mest av alt passiv, han kan vi ikke vente mye fra. For han virker det heller ikke så viktig, ser det ut til, det virker som han kan godta det meste.

      Det er vondt å si det, men i Ukraina finnes ikke partier som ikke er i lommen på oligarker, selv partiene på ytterkantene er det. Det er heller ikke lett å se hvordan man skal komme rundt det, for oligarker og politikere med makt vil blokkere for ærlige sjeler som prøver seg. Oligarkene kontrollerer også alle mediene. Så det er ganske dystert.

      Etter min mening må man begynne i det små, EU må være med, og de må i reell dialog med Russland, og samtidig jobbe for at også Russland går i demokratisk retning. Også det kan bare skje i veldig små skritt, små gulrøtter, litt press, gjør dette, så får dere dette. Ideen med å gjøre slutt på et gjennområttent system med å fjerne en håndfull politikere på toppen av det, den må kanskje legges død. Det er en vakker tanke, men dessverre er ikke virkeligheten så vakker. Ikke på den måten. Kanskje må man også akseptere at det er ikke alle land i verden som vil bli liberale demokratier, i hvert fall ikke i vår levetid. Her tenker jeg ikke så mye på Russland og Ukraina, som på Kina. Russland har egentlig større lyst til å være med i varmen enn det akkurat nå ser ut som, tror jeg. Så om man jobber med dem, og ikke bare avviser dem, kan det være mulig å få til noe, om man er tålmodig, og har små mål.

      Kjekt å ha deg tilbake som kommentator igjen!

      • Karsten Herold sier:

        Har vært tilbake i Stavanger en uke på besøk og da blir det alltid litt hektisk.

        Hva er din oppfatning av Klitschko? Han har vel tjent sine penger utenfor Ukraina vil jeg tro? Er han en «ærlig sjel»? Eller er han også i lommen på en av oligarkene? Han burde vel være veldig populær i Ukraina (basert på boxingen), så han burde vel ha muligheten til å kunne utfodre røverne med litt backing fra Merkel?

      • esalen sier:

        Klitsjko er så ærlig at det ikke er til hans eget beste. Det er også det som er årsaken til at amerikanerne ikke ville ha ham, og at de foretrekker Jatseniuk. Klitsjko blir latterliggjort i utallige videoer og photoshop-redigerte bilder, han blir sett på som litt dum, og det er etterlatt et inntrykk av at boksingen har skadet hjernen hans. Han virker også ganske ubehjelpelig når han skal si noe av seg selv, altså ikke i redigert pressekonferanse, og det gjelder særlig når han er under press, som en ukrainsk statsleder og toppolitiker hele tiden vil være. Han har også feilberegnet situasjonen og dummet seg loddrett ut flere ganger, for eksempel var det alltid han som skulle formidle upopulære nyheter til Maidan, og ble buet ut eller nedsprayet med et brannslukningsapparat, mens Jatseniuk tidde stille. Klitsjko gjorde også et stunt i en av byene i øst, han skulle liksom forene landet, og ble buet ut så kraftig at han ikke fikk komme til orde. I mye av dette kan man nok også kritisere PR-apparatet hans. Uansett vil han neppe kunne klare å bygge opp den autoriteten som trengs for å inneha en betydelig maktposisjon. Han er for tiden borgermester i Kiev, men også den posisjonen er kanskje truet, det var min kone som så det på forsiden av et magasin, at Jatseniuk har satt opp en rival, – det var interessant, sa hun.

        For øvrig var Klitsjko med i en nesten utrolig byttehandel, et møte som nesten ikke skulle være mulig, arrangert av oligarken Firtasj, i Østerrike, der Firtasj oppholder seg av grunner som også er litt mystiske, og ble arrestert på ordre fra USA, men betalte etter sigende over hundre millioner dollar i kausjon. Jeg har litt problemer med å skjønne hvordan Firtasj kan utøve så mye innflytelse fra sitt eksil i Østerrike, og hvordan han kan utøve så mye makt, han har jo ikke så kolossalt mye penger, ikke sånn at det skulle skille ham ut som noe helt spesielt, men han regnes altså som en av de fire store, han, Akhmetov, Kolomiskij og klanen til Janukovitsj. Nå er Janukovitsj-familien satt ut av spill, de hadde politisk makt mer enn økonomisk (de eide ikke så mange bedrifter, så vidt jeg vet, ingen av de betydelige), og kanskje vil Porosjenko overta noe av hans rolle. Uansett, Firtasj arrangerte et møte mellom han selv, Porosjenko og Klitsjko – like etter annonserte Klitsjko at han trekker seg fra presidentvalget, og oppfordrer sine velgere til å stemme på Porosjenko. Med det var Timosjenko sjanseløs, hun er bitter fiende av Firtasj, og Porosjenko var sikret presidentembedet, han stod uten seriøse rivaler. Som kompensasjon fikk Klitsjko borgermester-tittelen i Kiev, i hvert fall ble han det kort etter. Hva tjente Firtasj på det, annet enn at han fikk forsikret seg at han ikke fikk en fiende (Timosjenko) i presidentrollen? Og hva var det han hadde å tilby? Kanskje var det bare en gentlemens deal, der alle så at dette ville de tjene på? Det er blant de mange ting vi menig-menn ikke vet.

        Det er riktig at han er populær på grunn av boksingen, og han var til å begynne med populær som politiker også, han var liksom den nye, den uplettede, som ikke hadde tjent pengene sine på korrupsjon. Men jeg tror det er i ferd med å bre seg en oppfatning at han burde holdt seg til boksingen. Partiet hans, UDAR, er støttet av Kolomoiskij. Klitsjko tar ikke i mot skitne penger, og han har oppriktig lyst å lage et bedre land basert på riktige verdier, han vil så gjerne gjøre alt rett, men han er for lett å manipulere på andre måter, hans godhet er i dette tilfellet nesten skadelig for ham, kan man si.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s