Jeg spøker ofte med min ukrainske kone at dere russere er gode spioner. Det så mange situasjoner der jeg ville ha innrømmet alt, skrevet under på alt, utlevert alle, gjort hva som helst, bare for å få henne til å slutte med å pine meg på et eller annet vis. Hennes register er stort, og hun utøver sin makt med stor suverenitet. Gospozja (госпожа) betyr frue, eller madam, og mutsjitelnitsa (мучительница) betyr «pinerske», sånn cirka. Madam tortur, kunne det blitt på norsk, pineren, kunne jeg kalle henne. Det er akkurat som hun liker det.
I over to uker nå har jeg gått på veggene her hjemme, etter at jeg ikke fikk dem tilbake fra Kiev, min kone og mitt barn. Barnet ble syv måneder 11 april, i Kiev, uten meg, og har fått ordentlig hårvekst og har lært å krype litt, mens jeg ikke har vært det. Her hjemme skinner solen og våren kommer, bladene spretter på trærne, alt slikt som pleier å begeistre meg. Men nå skulle jeg jo hatt barnet å vise det til, hun skulle vært der i vognen, når vi gikk tur. Vi kunne sittet på terrassen, hun og jeg, og kona. Nå sitter jeg der alene. Det er noe helt annet.
Årsaken til at hun ble igjen i Kiev er tull med oppholdstillatelsen, kortet var gått ut på dato, og måtte fornyes. Jeg har skrevet en post om det. Det var en idiotisk ting, vi skulle jo bare ha fornyet det der kortet, men vi regnet ikke med at de ville stoppe mor og barn på vei inn i Norge. Vi kom ikke på at hun ville bli stoppet i Kiev, på vei ut. Ingenting ville vært noe problem om folk fra Ukraina hadde fri utreise til Europa, som de burde hatt, men det er bare vi europeere som kan reise fritt inn. Det er forskjell på folk. Vi kan reise til dem som vi vil. De må ha visum for å reise til oss.
Uansett, jeg savner dem kolossalt, og tenker på dem hele tiden. Men hun er ikke akkurat flink til å ringe, og når hun ringer, så er hun stort sett opptatt av andre ting. Hun snakker lite om når hun kommer hjem, men mye om alle slags forskjellige planer hun har, om innkjøp og langsiktige prosjekt. Det er vanskelig å få noe ut av henne når hun får i orden utreisevisumet.
Fredag ringte hun til meg, da var det en vaskemaskin de hadde tenkt å kjøpe, men så kjøpte de den ikke likevel. Eller var det på torsdag, dette var, eller onsdag.
I dag holdt ikke jeg ut, og ringte henne. Nå måtte hun komme hjem, nå måtte vi få fortgang, her, det måtte jo gå an å få dette her til litt fortere. Hun var strålende fornøyd da jeg ringte, og barnet vårt satt der også, og moren gikk frem og tilbake, alle i strålende humør, veldig glade hele gjengen. Passet hadde hun fått, det var ingen problemer, pass og visum, alt i orden, nå var det bare å ordne med flybillettene. Jeg var veldig ivrig når hun kunne få det til, tirsdag, onsdag? men hun var mye mer opptatt av å snakke om datsjaen. Og så var det noen møbler hun hadde tenkt å kjøpe, barnemøbler, hun hadde funnet på nettet, og ville ha meg til å velge farge, grønn eller gul?
– Jeg kommer hjem når jeg er klar, smilte hun, pinersken, gospzja mutsjitelnitsa, hun liker det bare når jeg blir stresset sånn som det der, jeg innrømmer alt og skriver under ethvert papir, de er mesterlige spioner. – Nå skal du høre hvilke planer jeg har for datsjaen, sier hun, – er du klar over at det er problemer med vannet der? – Har du lyst til å grave opp den stubben?
– Når kommer du hjem, vil jeg bare spørre, – kommer du tirsdag? – Det er en kar som ville ha 3000 griven for å spa opp stubben, men jeg fikk prutet det ned til 2000. Hva synes du?
Mama Irina satte vår lille Irisjka i vognen, og kjørte henne forsiktig frem og tilbake til hun sovnet. Det irriterer meg nesten litt, at de har det så bra, selv om jeg ikke er det. Hun er virkelig i slaget, Olia, full av humør. – Hvorfor skal jeg komme hjem, jeg har det jo helt fint her? erter hun. Det er slik de beste torturistene jobber, offeret må trygle om å få skrive under alle tilståelser og utlevere alle sine venner.
Jeg trygler også, kom hjem, reis raskt, første mulige fly, kom igjen, kom. Og hun kommer nok snart. Men så var det dette møbelet hun ville kjøpe, hun sender meg bildene, og kommer i diskusjon med moren, grønn, eller gul…
Lille Irisjka sover, og jeg går og sjenker meg selv et glass konjakk, russisk type.
En helt grei blogg 