Sommerferie. Og permisjon

Fredag var min siste arbeidsdag påen stund. Sommerferien går i år over i permisjon, der jeg skal passe vårt kjære barn, Irina. 40 uker er den permisjonen på nå. Det er råflott, men jeg tar den når jeg får den. Neste arbeidsdag er 3. Mai, 2016.

Tidligere hadde jeg den forestilling at når jeg fikk foreldrepermisjon, skulle jeg få gjort ting. Den villfarelsen er endret. Det er vel så travelt å være med barn, som å være i jobb. På noen måter er det enda mer tidkrevende, for i vanlig jobb er arbeidet som regel over på et eller annet tidspunkt, du kan gjøre andre ting. Med barn er du på vakt, om ikke døgnet rundt, så stort sett. Det er merkbart mindre tid for meg selv, om dagen.

Den siste drøye måneden har vært helt uvanlig travel. Jeg har vært i full jobb, med betydelig ekstraarbeid, betydelig kveldsarbeid, og hatt svært mye å gjøre. Hjemme har det først vært å trå til med barnet, så Olia fikk lese til eksamen. Da hun var ferdig med den, ventet seriøs oppussing. Skifte kledning, som jeg nå vet det heter. Plankene på huset var råtne, og måtte skiftes ut. Olia tok jobben, friskt og tøft, og stikk i strid med tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Hos oss er det jeg som tar barnet, og Olia som tar huset.

Det er også et kappløp med tiden. Flyet vårt til Kiev går 29. Juni. Vi er ikke tilbake før langt ute i august. Det er ikke greit å forlate huset nakent, og uten kledning, for så lang tid. Foreløpig lykkes vi bedre i å få råtne planker ned, enn nye planker opp.

Som det så ofte viser seg er problemene verre enn man først antar. Når man først tar dem, må man ta dem skikkelig. Her og der er det råttent under kledningen også. Isoleringen er gammel, og har gått av å bli skiftet ut. Noe er vanskeligere enn at vi kan ta det selv. Vi vil ikke lykkes med å få tatt absolutt alt, før vi reiser. Men vi vil antagelig ha oversikten, og situasjonen under kontroll.

Vi hadde klart det raskere om vi ikke hadde hatt barnet. Det vil si, Olia hadde klart det raskere. Det er så ofte når jeg kommer hjem, at Olia snekrer på et eller annet, river ned, maler, gjør noe, og så sitter lille Irina på terrassen, i hagen eller i vognen. Da har hin nettopp roet seg, sier Olia. Arbeidet blir hele tiden forstyrret. Jeg kan ta Ira når jeg er hjemme. Men i hele juni og det meste av mai har jeg vært veldig sjelden hjemme.

Det skal bli annerledes nå.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s