Nei til NATO-utvidelse

Det heter en forsvarsallianse, men det er en finte. Det er en trusselallianse, den blir brukt til å skremme, og den nøler ikke med å følge skremslene opp med handling når situasjonen krever det. Den er ledet av USA, det soleklart mest aggressive landet i verden etter andre verdenskrig. Jeg lurer på om de har startet flere kriger enn alle andre land til sammen? Det går sjelden mer enn 2-3 år mellom hver gang USA innvaderer et land. Siden 1991 har de pleid å få NATO-landene med seg. Formelt, eller uformelt.

Da den kalde krigen endte mellom 1989 og 1991 ble Warszawapakten oppløst. Det var en fin gest fra russisk side. Den ble ikke besvart fra oss i vest. NATO besto. Jeg kan ikke engang huske at det var noen diskusjon om alliansen skulle oppløses, eller om Norge skulle melde seg ut. Kan noen belære meg? Det ville være veldig naturlig å legge NATO ned. Den kalde krigen var endt. NATO hadde mistet sin funksjon.

3. oktober, 1990, ble Tyskland gjenforent til en stat. Sovjetunionen protesterte ikke, noe de kanskje heller ikke skulle ha noen grunn til, særlig i følge alle nordmenn og andre vestlige som er sinte og mener «Russland ikke skal blande seg inn i andre lands anliggender». Slik vi gjør hele tiden. Sjekk gjerne opp hva Storbritannia og Margaret Thatcher mente om Tysklands gjenforening. De var bekymret. De ønsket ikke noe sterkt Tyskland i sentrum av Europa. Britene – og franskmennene – har hatt mest makt når Tyskland har vært delt.

Ikke bare lot Gorbatsjov Øst-Tyskland bli en del av et samlet Tyskland. De lot også det samlede Tyskland bli med i NATO. Det har vist seg å være en tabbe. Det var også helt unødvendig. Hva har vel Tyskland i NATO å gjøre? De har en historie som gjør at de vanskelig kan delta i krigsoperasjoner utenlands, og de står ikke akkurat i fare for å bli angrepet. Det samlede Tyskland er hjertet og motoren i EU. Det gjør at de ikke vil bli angrepet av Frankrike. Medlemsskap i NATO er helt, helt overflødig.

Likevel er de med. Gorbatsjov gikk med på det under løfter om at NATO ikke skulle bevege seg en tomme lenger øst (not an inch). De mente ikke en tomme lenger øst i Tyskland. Den gang var det helt utenkelig at NATO skulle bevege seg lenger øst utenfor Tysklands grenser, og sluke opp i seg Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria, til og med de baltiske landene (som den gang ennå var en del av Sovjetunionen), og forsøke seg på Ukraina, Moldova og Georgia.

Hvem er den aggressive? NATO gikk høyt på banen og sa de riktignok skulle ta med seg disse østeuropeiske landene, men de skulle ikke plassere baser der eller militær infrastruktur. De løftene ser vi nå hva er verdt.

Det er akkurat nå toppmøte i NATO. Det var et toppmøte som aldri skulle vært, som det aldri skulle vært interesse for. Men på et eller annet vis har militærstrategene, generalene og gubbene på ny klart å gjøre seg selv relevante. Det er ingen seier, det er et nederlag. Vi tilhører generasjonen som har kastet bort den beste muligheten til varig fred verden har sett. Der, i 1991, da Sovjetunionen ble oppløst, var alle verdens stormakter på samme lag. Ingen truet hverandre. Man snakket om handel og økonomisk samarbeid, utveksling av kunnskap og viten, man ville gjøre hverandre til venner, ikke fiender.

Det var den gang.

Nå uttaler vår forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at «hun ikke ser noen grunn til russisk uro» på tross av et vanvittig økt NATO-nærvær helt opp til Russlands grenser, fra Finmark i nord til Ukraina og Krim i sør, det er NATO-styrker overalt. Det blir arrangert øvelser, det er trening av mannskap, utplassering av våpen. Samtidig er det sanksjoner, negativ propaganda og en tegning av et trusselbilde det er et intellektuelt nederlag så få setter seg opp i mot. I den ekte kalde krigen var det i det minste noen som talte Sovjetunionens sak, om enn saken den gang stod langt svakere enn den gjør nå.

Er det ikke litt merkelig at når Russland arrangerer militærøvelser langs våre grenser, så er det aggressivt, destabiliserende og vondt, mens når vi gjør det langs deres grenser, så er det «ikke truende», «nødvendig» og «for å sikre fred».

Tyskland, England, Frankrike og de andre sa ingen hadde grunn til uro også forut for første verdenskrig. Situasjonen ligner uhyggelig. Det hadde vært fred så lenge at folk hadde glemt hva krig var. Etter Napoleonskrigene følte man at man hadde løst de alvorligste verdensproblemene «for alltid», at det ikke ville være nødvendig eller mulig med flere kriger. Så snublet man inn i katastrofen første verdenskrig var.

Den gang gav vestmaktene Tyskland skylden. De fikk dem sågar til å skrive under på at det var de som startet krigen. Det kom det ingenting godt ut av, som vi vet. Lignende vil det ikke komme noe godt ut av å gi Russland skylden nå. Det skaper en fiende der det ikke trengte å være noen. Det er en risiko vi har lite å vinne på, og som vi ikke trenger å ta.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s