70 år siden Hiroshima

I dag er det 70 år siden verdens første atombombe ble sluppet over Hiroshima. Det var klokken 0810, japansk tid. Det var den første bomben amerikanerne slapp over byen. De hadde spart Hiroshima, Nagazaki og et par andre japanske byer fra den massive bombingen japanske byer flest ble utsatt for. Det var for å vise hvilken kraft det nye våpenet hadde. Bomben ble detonert 500 meter over byen for å gjøre mest mulig skade. Det blir sagt bombene ble sluppet for å spare liv og gjøre ende på krigen. Den sparte ikke liv, den tok hundretusenvis. Den endte andre verdenskrig, men startet den kalde krigen. Det er et bunnpunkt i menneskehetens historie, en skam for vitenskapen og sivilisasjonens nederlag for barbariet.

Ideen om at atombomben ble brukt for å avslutte krigen og spare (amerikanske) liv har en konkret opprinnelse. Henry L. Stimson var krigsminister i USA under både Franklyn D. Roosevelt and Henry S. Truman. Det kan være interessant å lese om ham på engelsk Wikipedia, han er jo ikke av de mest kjente amerikanske politikere, og kanskje heller ikke av de mest innflytelsesrike, men han har en fortid som krigsminister også under tidligere presidenter, og som en som tidlig tok til orde for væpnet kamp mot både tyskerne og japanerne. I februar 1947 skrev han et essay i Harper magazine, der han begrunner hvorfor amerikanerne brukte bomben, en beslutning han selv var med på å ta. Skrivet er nå tilgjengelig på nettet, her i en versjon tilrettelagt for undervisning, med en liten innledning og noen spørsmål for studenter, før selve dokumentet.

Det er interessant lesning, og er skrevet med kraft og overbevisning. I folks oppfatning av bruken av atombomben hadde Stimson stor innflytelse, og har det fortsatt, uten at dette er noe han er blitt kjent for. At amerikanerne slapp bombene for å gjøre slutt på krigen er blitt en del av det som kalles den kollektive bevissthet, det man vet og er overbevist om, uten at man så sterkt trenger å kunne gjøre rede for hvor man har det fra, eller å argumentere for at oppfatningen er riktig. Så sterk har Stimsons suksess vært, at han og de andre amerikanske beslutningstakerne i alle årene etter denne menneskeskapte katastrofen stort sett har sluppet unna kritiske spørsmål for hvorfor de handlet som de gjorde.

Det vil si, historieforskningen har stilt spørsmålene, særlig når tidligere hemmelige dokumenter er frigitt, og når enkelte spørsmål rundt beslutningen ikke lenger var så betente. For amerikanerne er det også et patriotisk spørsmål, amerikanske liv gikk tapt i en krig i Asia, en krig de ikke selv hadde startet, og der de hadde blitt stygt og i mot spillereglene angrepet i anslaget mot flåtebasen Pearl Harbor. Det er ikke amerikanerne som er de umoralske i andre verdenskrig, de måtte få slutt på det på et vis, få slutt på lidelsene.

Men det er et par argument som gjør at målet om å gjøre slutt på krigen ikke kan stå som årsak alene. Det var andre årsaker som også var viktige, og som kanskje var viktigere.

Kappløpet om atombomben ble startet av tyskerne. Det var de som i mellomkrigstiden lå lengst fremme i atomforskningen, og som først oppdaget hvilke enorme krefter som ligger i spaltingen av tunge atomer. Man kan kalle det Rettferdighetens mektige hånd at en god del av de tyske vitenskapsmennene (og kvinnene!) som stod bak denne forskningen var jøder, og at disse emigrerte til USA og deltok i amerikanernes atomvåpenprogram, og bidro der. Kanskje hadde nazistene klart å utvikle bomben, om de hadde droppet hatet mot jødene og latt dem få bli.

Det var en vitenskaplig kraftanstrengelse som gjorde at amerikanerne greide å utvikle bomben, og det på så forholdsvis kort tid. Det er uhyggelig å tenke på at denne voldsomme kraftanstrengelsen og egentlig imponerende vitenskapelige prestasjonen, kun var mulig å få til når man skulle skape det mest destruktive menneskehjernen har tenkt ut og vitenskapen tillater. Man sparte ikke på noen ting, alle vitenskapsfolk av betydning ble sendt til Los Alamos, New Mexico, der de dannet en egen slags by, et eget samfunn, og med tilnærmet ubegrensede ressurser arbeidet for å lage en atombombe. Det var nødendig med samarbeid på tvers av fagdisipliner, det var nødvendig med store og kompliserte matematiske beregninger, noen måtte ta seg av dem, i en tid uten effektive computere, og det var i det hele tatt mye som var vakkert, om ikke målet hadde vært så stygt.

Jeg har lest biografien til en av fysikerne som var ung og fremmadstormende på den tiden, Richard Feynman, han var med i gruppen som gjorde utregninger. Han skriver også litt om forholdene på stedet, hemmelighetskremmeriet rundt det, og hvordan han selv gikk inn i en lang depresjon, når prosjektet var ferdig og han fullt ut skjønte hva han hadde vært med på. Han hadde brukt sin fremragende intelligens på å utvikle det ultimate våpen for massemord, og ødeleggelser i en skala verden aldri før har sett. Det var et våpen som i sin ytterste konsekvens kunne gjøre ende på menneskeheten. – Hvorfor bygger folk broer, skriver han at han en gang satt og tenkte, – hvorfor bygger folk nye hus og pusser opp gamle? Hvorfor bry seg, når det finnes et masseødeleggelsesvåpen som kan gjøre det hele meningsløst.

Fysikerne og de andre forskerne tilknyttet det som heter Manhatten-prosjektet visste utmerket godt hva bomben var i stand til. Politikerne og generalene fikk det beskrevet, men for dem var det et redskap, en strategisk mulighet, et våpen å bruke som var mye bedre enn alle andre, og alle andres. Det var ingen som helst spørsmål om at når bomben var ferdig, så ville den bli brukt. Hvorfor la være å bruke det beste våpenet man har? Det var også viktig å bli ferdig fort, livsviktig å ha bomben klar før Tyskland eventuelt fikk klar sin, så det var derfor det ble pøst inn så mange ressurser i prosjektet. Vitenskapsmennene var også påvirket av denne stemningen, ved siden av sin egen vitenskaplige nysgjerrighet og konkurranseinnstinkt, dette ville man få til.

Som kjent lyktes man ikke å få ferdig bomben før Tyskland var kapitulert. Dermed faller argumentet om å måtte lage en atombombe fordi nazistene også forsøkte å lage en. Det var på dette tidspunkt ingen som helst tvil om at også Japan var dødsdømt, de stod sjanseløse i krigen mot resten av verden, og i Japan var det ingen som forsøkte å utvikle noen atombombe. Japanerne stod langt tilbake i dette spørsmålet.

Argumentet om å spare liv, særlig når man snakker om amerikanske liv, er gyldig, all den tid det hadde kostet mange menneskeliv å ta tilbake områdene Japan hadde kontrollert så langt. Det var ingen grunn til å vente at japanerne ville bite mindre fra seg når krigen nå skulle foregå i det japanske kjernelandet. Men argumentet blir svekket av at Truman i sine memoarer snakker om opp mot 500 000 amerikanske liv, over det dobbelte av liv tapt i Hiroshima og Nagasaki, mens nylig frigitte dokumenter viser at amerikanerne selv anslo at tapene ville være på 40-50 000 mann, ved en invasjon av Japan. Hvorfor overdriver presidenten, og så mange andre, disse tallene?

Det er også et viktig poeng at president Truman utsatte Potsdam-konferansen (der seierherrene i krigen mot Tyskland skulle forhandle om inndelingen av Tyskland, og Europa) til etter at den første atombomben var ferdig testet. Da Truman får meldingen om at prøvesprengningen var vellykket, ble han synlig oppglødd, og oppførte seg annerledes overfor Stalin og de andre. Han visste at amerikanerne nå hadde den største kanonen i kanonbåtdiplomatiet. Han hadde noe å true Sovjetrusserne med, enda de konvensjonelle styrkene til den røde arme var overlegne i Europa.

Det er også noe som skurrer i tidspunktet bombene ble sluppet, 6. og 9. august. Den store invasjonen var planlagt i november, og ytterligere i januar, 1946. De sovjetiske styrkene i den røde arme var på full fart over mot Japan, etter å ha gjort seg ferdig med tyskerne. Utvilsomt ville de gjøre det samlede angrepet på Japan mer effektivt, og forsvaret vanskeligere. Men det ville også føre til at Sovjetunionen tok land, og ville bli en brysom forhandlingspartner i Japan og Asia, ikke bare i Europa. Ved å sprenge bombene fikk USA ha Japan i fred. Det er veldig kjent at Tyskland og Berlin ble delt i fire, kontrollert av USA, Frankrike, Storbritannia og Sovjetunionen. Japan ble delt i 1 – USA.

Det er med andre ord mange ting som tyder på at sprengningen av atombombene over Japan var vel så politisk, som militærstrategisk. De som presset på for å bruke bomben, gjorde det ikke så mye for å spare menneskeliv, som for å vise hvilken kraft den hadde, og skremme Sovjetunionen til noenlunde lydighet. Det ble også gjort for at USA skulle få ha kontrollen over Japan alene.

Selvsagt fantes det alternativer til å bruke atombomben. Det var ikke den «tunge, men nødvendige» beslutning ansvarlige statsmenn må ta. Sommeren 1945 ble japanske byer mer eller mindre teppebombet, landet var blokkert, i ferd med å gå tom for ressurser, og blokaden og bombene var svært effektive. Japanerne skjønte de ville tape, det var umulig ikke å skjønne det. De kjempet innbitt i håp om at kostnadene for motstanderne ville bli for høy, slik at de kunne få kaptiulere på gunstige betingelser. Kanskje kunne det være mulig å innfri noen av betingelsene? For eksempel å la dem beholde keiseren? Heller enn å sprenge atombomber?

Man trengte heller ikke å slippe bomben over byer, og slett ikke byer som tidligere ikke var bombet i det hele tatt. Det siste var kun for å sjokkere verden, sjokkere Sovjetunionen, se her hva vi er i stand til, en eneste bombe, og alt dette. De kunne sluppet bombene over et øde sted, eller en av øyene der det militære og ikke det sivile var i flertall, gjerne Iwo Jima, som allerede var utbombet. I det minste kunne de sendt varsel om at sivilbefolkningen burde forlate sentrum av byene.

Null.

Bomben ble sluppet midt i sentrum i en by som ikke hadde noen militær betydning what so ever. Hundretusenvis av uskyldige sivile fikk lide, kvinner, gamle, barn, spebarn. De som ikke døde straks, ble torturert av brannskader og radioaktiv stråling, lidelser man godt kjente til ville inntreffe, men kanskje ikke kjente omfanget av, før det nå ble testet. Beretningene til de som rammet er nå i ferd med å komme ut, særlig på en dag som denne er mediene fulle av dem. Man skulle ikke se på atombomben som noe teknisk, som noe «nødvendig for å avslutte krigen», som en beslutning i et dataspill. Det var reelle, levende mennesker som led noe fryktelig, på grunn av hendelser og beslutninger de ikke hadde noe med å gjøre, what so ever.

Det er en krigsforbrytelse, folkemord og humanitær katastrofe, alt man liker å strø om seg med og beskylde motparten for å gjøre. Når det er sagt, så er den japanske reaksjonen helt forbilledlig. De er forsonet med amerikanerne, slik det må være. Beskyldninger og benektelser om folkemord og andre straffbare handlinger, øker konfliktene, demper dem ikke. Det er også et svært relevant argument at USA forvaltet Japan aldeles utmerket etter krigen, og bidro til å bygge landet opp igjen og skape det som med rette kalles det japanske mirakelet. Selvsagt hadde ikke dette vært like enkelt, om også Sovjetunionen hadde vært med i seieren mot Japan og skulle ha et ord med i laget.

Dog, det er en verden helt ute av hengslene, der det skal kunne regnes som akseptabelt og legitimt å sprenge atombomber over byer, eller i det hele tatt. Det kan ikke forsvares, og må aldri kunne forsvares. Om verden setter seg i en situasjon der en slik bombe kan brukes eller vurderes å bli brukt, så er det moralske nederlaget allerede et faktum, noe har gått aldeles galt. Bombene skulle aldri vært brukt, og verden skulle aldri ha satt seg i en situasjon der det var nødvendig å bruke dem.

I dag lever vi i en verden med titusenvis av atombomber, alle sterkere enn nybegynnerbombene som ble sluppet over Japan. Det er vanvittig at dette er noe folk synes er greit, at dette er noe vi innfinner oss med. Protestene mot atomvåpen var en gang sterke, nå er de helst for spesielt interesserte. Jens Stoltenberg sa forleden i egenskap av å være leder for NATO, at folk i Norge er i mot atomvåpen, men mener at når de finnes, skal også vi ha dem. Jeg vet ikke om jeg siterer ham ordrett, men det var noe i den retning, vi er for at NATO skal ha atomvåpen, når det nå en gang er slik at dette grusomme masseødeleggelsesvåpenet finnes.

For et moralsk forfall Stoltenberg har satt seg i, som er nødt til å si noe sånt. Atombomber skal vekk, de skal destrueres. Det nytter ikke at alle sitter på hvert sitt gjerde og sier at når andre har dem, må også vi ha dem. I ethvert land med atomvåpen vil Stoltenbergs uttalelser stemme like godt som hos oss, når NATO har, må Russland ha, når India har, må Pakistan ha, lager Iran, må Saudi Arabia lage. Det er helt uakseptabelt.

En god start for oss i Norge og EU er å kvitte oss med alle atomvåpen i Europa. De er en ren trussel, og skaper bare en dårligere verden. England og Frankrike trenger dem ikke, USA har mer enn nok for oss alle, og kan beholde dem på sitt eget kontinent. USA skulle også redusere sitt arsenal til en brøkdel, i stedet for å bruke billioner på å gjøre dem «mer effektive».

Hva slags verden er det vi lever i, som kan akseptere noe sånt?

 

 

Advertisements

5 comments on “70 år siden Hiroshima

  1. Dan sier:

    Fint innlegg og dine tanker samsvarer med mine egne. Dette synspunktet er noe jeg alltid har hatt siden jeg fikk interessen av 2.verdskrig som barn. Blitt endel litteratur om temaet opp gjennom årene, men omhandler mest om kampene på østfronten, memoarer osv. Man er dog innom dette temaet også og jeg såg nylig dokumentaren på nrk om atombomben. Interesann lesning og når man først snakker og atombombe, så skal man være glad hydrogenbomben ikke har vært i aksjon ( Her er det vel Sovjet som har «rekorden» i å sprenge den største).
    Et interesannt tema er her att atombomens far ( Oppenheimer) var imot å lage denne hydrogenbomben. Han såg galskapen og de destruktive kreftene. Pådrivere for å skape en større bombe, da med Teller i front, gjorde att Oppenheimer ble skyvet ut i kulden. Man kan vel si det ble et politisk spill og de som ivret for en aggressiv linje vant. Linjene mot dagens situasjon kan vi jo lett drage, da politiske seirer er ofte det viktigste.

    Du har selv nevnt det her på bloggen, dette med Sovjet i all hemmlighet prøvde å lage en base på Cuba. Verden var nær katastrofe da. Ifølge dokumentaren på NRK, så var vi nærmere enn hva folk flest forstår. Man skal være glad det gikk bra.
    Sprengingen av atombomben var helt unødvendig, noe jeg har lest faglitteratur om tidligere, men siden det er USA, så gikk det som det gikk og målet helligjorde middelet. Det var ingen kristisk faktor for å ende krigen, men mere politisk og USA som ville vise muskler, om enn så vulgært det kan høres ut.
    Som det også ble nevnt, så blir utfordringen videre å være klok nok til å motstå fristelsen til å bruke våpenet. Jeg kan sanktens være enig her.
    Slik verdensbildet har blitt den siste tiden, da spesielt mellom Russland og USA, så er jeg redd vi er i en negativ utvikling. Mitt synspunkt er att USA er den aggressive part i dette spillet, så kan folk bare være uenig, det er helt OK. USA gjør mye bra og skal sies ikke alle er for våpen som middel, men der er desverre folk i viktige posisjoner som har et offensivt standspunkt og det hele blir en hårfin balanse og kamp. Att Russland reagerer med å trappe opp er som en følge av opptrappingen ( kanskje oppstramming er bedre?) vi i Europa gjør,da med Nato og USA som pådrivere. Ingen burde i 2015 være overrasket att Russland gjør samme mottrekk, men det basale er att vi ser på dette som aggressivt. Ikke alt man skal forstå, men dette er farlig spill. Det aller siste er jo Russland sitt krav på Arktis, som ble fremstilt som en trussel i norske media ( slik jeg oppfattet det iallefall). Det er et helt legitimt krav, som skal behandles på lik linje med andre krav ( Norge har jo også fremstilt krav og fikk jo dette innvilget). Alt som har med Russland blir fiendtlig og negativt fremstilt. Synes vi virkelig att dette er rette veien, skape en fiktiv trussel ?
    Har man ikke Russland på lag, så vil diplomati bli vansklig mot land som t.d Iran. Som du nylig har nevnt, så har heller ikke Europa noe å vinne på att Russland blir mere knyttet mot Asia.
    Jeg er igrunn ikke redd att USA eller Russland skal være slepphendt på atomknappen, der er andre land jeg frykter mere. Derfor viktig man spiller på lag og begge atommaktene spiller på lag.
    Nå sporet jeg helt av, men ordene rann ut, så jeg lar det bare stå.

    • esalen sier:

      Hei Dan! Beklager at det tok tid å svare på denne. Når det gjelder Hydrogenbomben er det litt omdiskutert hvem som var først. Amerikanerne testet en veldig stor ladning, som ikke helt fungerte, eller hvordan det var, mens russerne sprengte en mindre og lettere bombe, det også var lettere å få til. En slik bombe kunne amerikanerne også ha fått til. Generelt lå amerikanerne langt foran i det meste, deres teknologi var rett og slett bedre, mens russerne brukte mye ad hoc løsninger og triks for å få ting til å fungere noenlunde, ikke til å fungere bra. Slik er det fortsatt.

      Oppenheimer var så vidt jeg vet kommunist? Jeg måtte dobbeltsjekke på Store norske leksikon, og det ser ut til at han var mer enn kommunist nok for 50-tallets amerikanere, tiåret for MacCarthy-ismen.

      Nå som jeg er hjemme i Norge igjen, skal jeg prøve å få sett den kommentaren jeg også. Jeg er spent på hva de sier om motivet for spregningen, om de holder på at det ene og alene var å få slutt på krigen som var årsaken til at bomben ble brukt, eller om amerikanerne også hadde andre politiske mål som spilte inn.

      Det er mange andre land som kan være mer sleppehendte med atomknappen, som du formulerer det, problemet er at USA og Russland har så mange flere bomber, og så mange flere steder å detonere dem. Derfor er det aller viktigst at de to landene er forsiktige, og i det går vi nå i feil retning.

  2. Karsten Herold sier:

    Hvordan er utslettelsen av Hiroshima og Nagasaki verre enn utslettelsen av eksempelvis Hamburg, Dresden eller Tokyo? Hvorfor er beslutningen om å droppe bomben over Hiroshima ”verre” enn beslutningen om natt- bombingen av Tokyo 9/10 mars 1945? I flammeinfernoet i Tokyo døde det mange flere mennesker enn i Hiroshioma. Hvorfor er Hiroshima og Nagasaki mer ” krigsforbrytelse, folkemord og humanitær katastrofe” enn Tokyo eller Dresden? Bare fordi infernoet ble skapt av en bombe, istedenfor en halv million bomber? Jeg forstår deg ikke, Esalen.

    Selvfølgelig var det flere argumenter enn å spare liv bak beslutningen om å droppe bombene over Hiroshima og Nagasaki. Og sett i ettertid veldig gode slike! Men hvorfor tror du ikke at sparte liv var beslutningstakerne viktigste argument? Det er vel ikke noe tvil om at en konventionell invasjon ville ha kostet mange flere også japanske liv og at bomben ikke bare ”sparte” amerikanske?

    Hvordan vil du sammenligne Sovjets okkupasjon av Østeuropa med USA`s okkupasjon av Vesteuropa og Japan?

    Tror du at treskelen for bruk av engelske og franske atomvåpen er lavere ved aggression fra en fientlig makt ovenfor England resp. Frankrike, enn om våpnene kun finnes i USA? Tror du at en fientlig aggresiv makt også forstår dette?

    I dag er det vel tilnærmet 100% tilslutning til Nato-medlemskap i den norske befolkningen vil jeg tro. Det er en helt umulig Sisyfos-oppgave du har påtatt deg, hvis du skal prøve å få det ”paranoide og feilinformerte” norske folk ut av Nato. Enda verre er vel oppgaven å få de ”dekadente s.k. demokratiene” i Vesteuropa til å skrape sine atomvåpen og melde seg ut av Nato. Og jeg tør ikke engang å tenke på muligheten for å få ”imperialistene” i USA under ledelse av krigshisserne i Washington, til å ensidig avvikle sine atomvåpen.

    Hvis dine tanker og oppfatninger om det store fredselskende russiske folket og deres unike humanistiske og rettferdige store lille leder er riktig, burde det vel være veldig mye enklere å prøve å få Putin og Russland til å ta opp igjen tanken på Nato-medlemskap? Og at han denne gang gjorde det klinkende klart at han virkelig er villig til å tre inn umiddelbart på eksakt samme betingelser som de øvrige europeiske tidligere stormaktene England, Frankrike og Tyskland (istedenfor kun gjennom en ullen formulert slengbemerkning om et fremtidig samarbeid i et BBC-intervju)?

    Jeg er helt sikker på at et slikt utspill ville få størstedelen av opinionen i vesten til å dele ditt synspunkt på Putin, som støpt i samme form som Mandela eller Gorbasjov for den saks skyld!

    Hva sier du, Esalen? Er det noe du burde jobbe for, eller?

    • esalen sier:

      Litt spesielt å argumentere for at det ikke er noen prinsippiell forskjell mellom å bruke en atombombe og mange vanlige bomber, og at Hiroshima ikke er verre enn Tokyo, Dresden og andre byer som ble ødelagt. Jeg mener det er en veldig stor forskjell, og kan argumentere for eksempel med at masseødeleggelsesvåpen er forbudt, mens vanlige bomber (ennå) ikke er det. Atombomber er også et våpen som kan ødelegge verden, vanlige bomber er ikke i stand til det.

      Jeg tror nok jeg gikk for langt i formuleringen at beslutningen om å spare liv ikke var den viktigste, det er vanskelig å si hvilken faktor som spilte mest inn. Dog er det ingen som vet hvor mange liv en invasjon ville koste, kanskje ville Japanerne gitt seg tidligere uansett. Det var jo også andre grunner for dem til å overgi seg, det var ikke bare bomben. Amerikanerne hadde heller ingen garantier for at atombomben ville virke, altså virke på den måten at japanerne ville overgi seg etter de ble brukt. Etter hva man nå vet og mener om Hitler, er det lite trolig at han og hans nazister ville overgitt seg, samme hvor mange tyske byer de allierte hadde atombombet vekk.

      Jeg må innrømme jeg blir overrasket når du og andre kommentatorer stiller spørsmål av typen som du gjør der, om sammenligningen mellom Sovjetunionens okkupasjoner og amerikanernes okkupasjoner etter siste verdenskrig. USAs håndtering av Vest-Europa og Japan etter krigen er kanskje deres største utenrikspolitiske suksesshistorie, forbilledlige eksempler på hvordan det skal gjøres. Krigsnasjonene Japan og Tyskland ble begge godt integrert i det gode selskap, og gjenoppbygningen både her og i de andre landene gikk raskt og effektivt. Sovjetunionen er ikke i nærheten av å kunne vise til noe lignende, der var det okkupasjon mer i ordets egentlige forstand. Vilkårene var jo noe annerledes, det må med, Sovjetunionen var jo selv godt ødelagt og måtte gjenoppbygges, mens USA som vanlig ikke hadde hatt krig på egen jord, og hadde penger å avse.

      Der det finnes atomvåpen finnes det også atomvåpen rettet mot det stedet. Det er en god grunn for at vi ikke vil ha atomvåpen i Norge, noe vi gudskjelov ikke har heller. Å ikke ha atomvåpen i Europa vil gjøre kontinentet tryggere, ikke mer utrygt.

      Jeg er ikke i enig i sammenligningen mellom Sisyfos og meg. Noe av poenget med straffen til Sisyfos var at arbeidet hans var meningsløst, mens jeg finner det meget meningsfylt å arbeide for fred og forsoning, nedrustning og kompromiss, samtaler og forståelse, i stedet for å løse problemene ved å sette i gang med en ny kapprustning, og sette hardere mot hardt. Jeg tror ikke noe på det, og tror det vil gjøre verden verre, ikke bedre.

      Sarkasmen mot slutten føler jeg meg ikke truffet av. Synspunktet du tillegger meg når det gjelder Putin, er jeg ikke i nærheten av å ha.

      • Karsten Herold sier:

        Baklager sarkasmen, men jeg kunne rett og slett ikke dy meg.

        Hvis den norske opinion begynte å bli allvorlig redd for en russisk invasjon (hvilket ikke noen vettig menneske i Norge er idag, Esalen), tror nok jeg personligen at det veldig raskt ville bli en majoritet i Norge for utplassering av atomvåpen på norsk jord.

        Men du unnlot behendig å svare på utfordringen, Esalen.

        Bør vi prøve å overbevise Putin og Russland til å søke medlemsskap i Nato? Og hvordan skulle vi i så fall kunne få det til?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s