Japans overgivelse og atombombene

Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over noen av de sterke reaksjonene jeg fikk etter i tidligere poster om atombombene å ha skrevet at de ikke så mye ble sluppet for å avslutte den forrige krigen, som å starte den neste. Antagelig tok jeg for hardt i, og skrev at ønsket om å få et diplomatisk overtak over Sovjetunionen var hovedgrunnen til at bombene ble brukt, i stedet for å skrive det mer moderat at det var blant grunnene. Det første er diskutabelt, det siste er vanskelig å komme utenom.

Jeg hadde tenkt å henge dette på tematikken fra i går, om Antigone og Kreon, der Antigone vil følge god moral og begrave sin døde bror, mens kong Kreon har landet Thebes å tenke på, og nekter å begrave ham fordi han har begått en forbrytelse. Dette er straffen. I gode oppsetninger og i stykket i seg selv kommer dette godt frem. Det er enkelt å være den som ikke har ansvaret, men som bare kan påkalle den gode moral og edle prinsipper, og la være å tenke på konsekvensene. Statsledere er av og til nødt til å sette moral og prinsipper til side. Hvis de ikke er i stand til dette, er de ikke egnet til å være statsledere.

Slik er det enkelt for meg å skrive i vei om at jeg er i mot krig og bombing og sanksjoner og det hele, skulle det gå galt, vil ingen peke på meg. Det er også enkelt for meg å være helt i mot atomvåpen, produksjon og bruk, og ønske at våpnene som er, skal bli destruert. Jeg kan også uforpliktende være i mot bombingen av Hiroshima og Nagasaki, skrive og mene at det representerer sivilisasjonens forfall, som det vitterlig er, og at bombene aldri skulle vært laget og i alle fall aldri brukt. Jeg er Antigone. Jeg har luksusen å kunne mene det som er rett.

President Truman og hans stab hadde ikke denne luksusen. De var i en grusom krig med Japan, en krig som daglig kostet store ressurser og mange menneskeliv, og som det skulle være i alles interesse å få avsluttet raskest mulig. Videre var det allerede godt kjent at en ny konflikt ville vokse ut av den gamle. De allierte under verdenskrigen ville ikke forbli allierte når den var slutt. Det gjaldt også å posisjonere seg i den verden som skulle komme.

Da Truman ble president våren 1945 visste han ikke engang om atombomben. Han ble innviet i det topphemmelige prosjektet først etter han hadde trådt inn i embedet. Tyskland var dødsdømt, de ville bli slått før bomben var ferdig. Skulle den brukes, måtte det være mot Japan. Japan var også dødsdømt. Uten effektiv marine og avskåret fra nye forsyninger var det også for Japan bare et spørsmål om tid.

Jeg har også sett filmer og dokumentarer om krigen i Asia, og Japans innbitte kamp om aldri å overgi seg. Jeg har lest om den i bøker og artikler. Også jeg har hatt forståelse for argumentet om at amerikanerne bare vil ha krigen avsluttet, at de ikke orker mange Iwo Jima. Men da jeg hørte en foredragsserie fra The modern scholar om den kalde krigen, og der fikk presentert argumentene for at det var vel så viktig å skaffe seg diplomatisk overtak over Sovjetunionen, så hadde jeg ingen problemer med dem. De virket overbevisende, og det virker til å være konsensus blant forskere om at årsaken til å bruke atomvåpen mot Japan er todelt. Det virker også til å være en konsensus som ikke har nådd ut i folks populære oppfatning ennå, fremdeles står motivet om å få avsluttet krigen sterkt. I USA er det også et spørsmål om stolthet og patriotisme. Også vi i Norge kan ha problemer med å akseptetere hvor kyniske vår nære allierte kan være. Det er et grusomt våpen, og det er grusomt å bruke det. Det blir litt mindre grusomt om motivene for å bruke dem var edle, og at det virket.

President Truman hadde ikke fingrene direkte på avtrekkerknappen. Den stående ordren var at bomben skulle bli ferdig så fort som mulig, og at den skulle brukes når den var ferdig. Det var en ordre Truman mer eller mindre arvet fra sin forgjenger. De militære utførte ordren. Først etter de to bombene var sprengt, utstedte Truman en ordre om at ingen flere atombomber skulle slippes uten hans uttrykkelige ordre.

Japan overgav seg. Kanskje på grunn av bombene, kanskje på grunn av andre ting. Hitler og nazi-Tyskland ville aldri gjort det. De var besatt av ønsket om å kjempe til siste slutt. Heller undergang enn overgivelse.

De blir skrevet i rykk og napp disse postene. Om atombomber under den kalde krigen må jeg skrive mer senere.