Litt om Syria og Assad

Det var første gang siden 2005 Putin holdt tale i FNs hovedforsamling og første gang siden 2013 (eller om det var enda tidligere) han hadde direkte møte med Barack Obama. Nå er det hele over, Putin er reist hjem, og situasjonen er ikke på noen måte forandret. Forholdet mellom USA og Russland er iskaldt, Obama og Putin kan ikke fordra hverandre, og slik er forholdet mellom landene de styrer også. Det er forferdelig synd det skal være på denne måten.

Jeg må bruke den lille tiden jeg har på å lese meg opp også om konflikten i Syria. Men Midt-Østen er mer rotete enn Ukraina, der har jeg heller ikke så godt grunnlag fra før. Jeg har ingen illusjoner om at jeg der vil forstå noe særlig av hva som foregår. At borgerkrigen i Syria er grusom ser alle. Men hvordan den startet og hvem som har skyld i den, der er det litt for mange aktører, og litt for mange bindinger jeg bare har overflatisk kjennskap til.

Før borgerkrigen var det sjelden snakk om Syria. Bashar Al-Assad var et navn jeg brukte lang tid på å lære meg, i motsetning til Saddam Hussein og Muamar Al-Ghaddafi som jeg har vist om siden jeg gikk på skolen. Han var anonym, aldri noen det var viktig å bli kvitt. Det ble det veldig raskt da demonstrasjonene mot ham startet, i det som ble kalt den arabiske våren. Jeg husker fra den gang jeg leste Syria ikke hadde politiske partier, ikke politiske organisasjoner, og at det var veldig vanskelig å forestille seg det der skulle bli noen effektiv opposisjon.

Sammenlignet med andre statsleder i Midt-Østen og de andre araberlandene, så var vel Al-Assad regnet å være den litt vestlig orienterte. Han var arvingen som ikke skulle arve riket, han gikk på skole i England, satset på en annen karriere, inntil broren plutselig døde. Kona er født, oppvokst og utdannet i England. Kings College.

Slik jeg har registrert nyhetene om krigen var det først veldig viktig å få fjernet Assad, så ble viktigheten av dette dempet av at de som kjempet mot ham ikke var så gode og demokratiske de heller, så forsvant han nesten i dette vanvittige Den islamske staten som dukket opp, det ble viktigere å bekjempe IS, enn å bekjempe Assad. Men akkurat nå i de siste dagene er det blitt svært viktig å få fjernet Assad igjen, kanskje ikke fra dag 1 som USAs utenriksminister John Kerry sier, og vår utenriksminister sier en gang til, med de samme ordene, men på norsk. Argumentet nå er alle de sivile han har drept, bombene han har sluppet fra fly over sivile byer, klasebomber og kjemiske våpen.

Jeg er enig i at det er problematisk å ha en statsleder som sender bomber og bombefly mot byer og sivile, om det er i eget eller om det er i andres land. Det er imidlertid ikke så uvanlig, dessverre, når det først er krig. Mange statsledere gjør det, og får lov til å bli sittende. Av NATO-land er vel Tyrkia et land som stikker seg ut, så vidt jeg vet, og Ukraina bruker bomber i Donbass og både Jeltsin og Putin brukte bomber i Tsjetsjenia. Jeg forsøker alltid å unngå å bruke Israel som eksempel, for ikke å åpne det vepsebolet der.

Det er andre forhold som spiller inn. Assad er langt fra så grusom at han kvalifiserer blant de uakseptable, han er statsleder i et land i en borgerkrig som sjokkerer verden, motstanderne er den islamske stat, Al-Qaida, et dream team av ekstreme islamister, det er ikke sånn at han bruker bombene og bombeflyene sine for moro skyld. Stormaktene vet det er sånn statsmakten reagerer når det er væpnet opprør i landet. Assad slo sikkert til raskere og mer brutalt enn nødvendig, men ikke nok til at jeg lar meg overbevise om at han virkelig er så uakseptabel at han ikke en gang kan brukes i kampen mot IS.

Som sagt, jeg er ingen Midt-Østen ekspert, jeg har aldri vært der, bare vanlig fulgt nyhetene derfra. På meg virker de viktige alliansene å være USA og Israel, og USA og Saudi-Arabia. Begge disse landene har Iran som erkefiende. USA har det også, de var på George Bushs akse av ondskap, det var the great prize, som jeg har sett det formulert. Typisk amerikansk politikk mot mektige fiender er å forsøke å isolere dem. Syria og Assad er venner av Iran, en av ytterst, ytterst få venner Iran har, og verden ville med amerikanske øyne blitt et mye bedre sted om også denne vennen var fjernet. Om USA skulle vakle i dette synet, så vil Israel og Saudi-Arabia minne dem om hva de skal mene. Iran er en enda mer helhjertet støttespiller til Assad, enn Russland er.

Kanskje har jeg oversett noe elementært. Det virker på meg merkelig at man ikke skal kunne gå med på at Assad blir sittende, mot at man får slutt på borgerkrigen. Om krigen er vanskelig å forstå og få oversikten over, er det ubehagelig lett å se konsekvensene av den. Flyktningeproblemet kan utvikle seg til å bli en trussel mot Europa, ikke fordi flyktningene er så farlige, men fordi de virker sterkt splittende mellom de forskjellige statene i EU, og også innad i hver enkelt stat. Det kan også fremme høyreekstreme og til og med fascistiske holdninger, noe vi allerede har sett eksempel på. Borgerkrigen i Syria og ustabiliteten i Irak er også det som gjør at den islamske stat får fotfeste, noe som er et helt åpenbart problem i regionen, men som også er et problem for Europa, fordi de rekrutterer medlemmer herfra.

I dette ligger også kimen til en splittelse mellom USA og Europa. Kimen til en slik splittelse ligger også i Ukraina. USA er et verdenshav unna, og blir ikke direkte berørt av det som skjer. Flyktningene kommer ikke til dem. En krig som sprer seg i Ukraina, og kanskje videre, vil ikke spre seg til dem. Beslutningstakerne i USA har også ettertrykkelig demonstrert at de mangler kunnskap om landene de gjør sine skjebnesvangre beslutninger i. De har førsteklasses etterretning og eksperter, det skinner bare så dårlig i gjennom i beslutningene som blir gjort, mange ganger.

Russland kjenner Syria godt. De har vært nære allierte i mange år, forholdet går tilbake til Sovjettiden. Jeg er ikke sikker, men mener Syria nå er det eneste ikke-sovjetiske landet Russland fremdeles har en militærbase i. Det er selvfølgelig også en grunn til at den vestlige verden ønsker å få fjernet Assad, slik at et eventuelt nytt regime kan få Russland til også å fjerne basen. Syria og Russland samarbeider på en måte Syria og USA langt fra gjør, og Russland har dermed både bedre oversikt og innsikt i hva som egentlig foregår i landet. Kanskje bløffer de når de sier Assad er det eneste alternativet, kanskje vet de bedre. Garantert ønsker de å bevare Assad, for å bevare sin allierte. For Iran er dette enda viktigere, enn for Russland.

Som i Ukraina tror jeg sakene vil spille seg ut av seg selv. Europa har ikke noe valg, flyktningekrisen og problemet med IS må bli løst, og de vil ikke være i stand til både å fjerne IS og fjerne Assad på en gang, og samtidig få på beina et fungerende styre i Syria. Den islamske stat benytter seg jo nettopp av svekkede statsmakter i Midt-Østen, Europa trenger en sterk, syrisk stat. I hvert fall sånn tingene står nå. Det er derfor helt på sin plass de engelskspråklige landene sier det ikke er nødvendig å fjerne Assad straks, de sier som de mener, og må mene, her. Den eneste muligheten for en sterk stat i Syria nå, er Assad, og han kan kun bli sterk med Russlands og Irans godkjennelse og hjelp.

Det vet Putin utmerket godt. Derfor reiste han til New York, talte til FN, og møtte med president Obama. Det irriterer amerikanerne grenseløst at Putin og russerne tar innersvingen på dem enda en gang. Men de har en skjør allianse med Europa også å tenke på. Tyskland er sitt eget land, og vil ikke føre amerikansk politikk om det er til skade for dem. Tyskland bærer mye av belastningen med problemene i Europa om dagen. Det er de som må finansiere alle land i akutte pengeproblemer, det er de som må ta i mot hovedtyngden av flyktningene, og tvinge motvillige land til også å ta sin del. De er også berettiget sinte over at amerikanerne har spionert på dem, som Edward Snowden har avslørt. USA kan rett og slett ikke gjøre som de vil, enda så mektige de er.

Denne posten skulle egentlig handle om Putins møte med Obama, og hva som kom ut av det, men endte opp med å handle om Syria.

 

Advertisements

3 comments on “Litt om Syria og Assad

  1. Karsten Herold sier:

    Assad trenger vel ikke noe hjelp med å bombe IS. Det gjør vel Obama. Han trenger vel heller ikke noe hjelp med å bombe kurdene. Det gjør jo Erdogan. Så Putins jobb må vel nødvendigvis bli å bombe alle de andre motstanderne til Assad?

  2. Erland sier:

    Hvis Putin bomber islamistene og Obama bomber Assad blir vel alle litt førnøyd? Så kan jo Putin og Obama bombe hverandre etterpå. Ingen av tar imot flyktningene.

    • esalen sier:

      Huff, det er jo helt vilt, Syria er blitt et eneste stort bombehull (med flytende grenser) der alle bomber hver for seg, og alle roper og skriker for seg selv hva som må gjøres. Jeg tenkte spøkefullt en gang at mistral-skipene Frankrike ikke fikk solgt til Russland, kunne bli brukt til å frakte Syriske og andre flyktninger over til USA og Canada, slik at de ble brukt til noe nyttig. Det er et utmerket poeng Erland gjør her, om at de som sender bombene, ikke får belastningen med å ta i mot de som – naturlig nok – vil flykte fra dem. Også Cameron og britene har sitt å svare for her, de som insisterer på en «særstilling» i EU, og ikke vil være med på noen flyktningekvoter, ikke engang forhandlinger om dem (i anstendighetens navn har de dog varslet de vil ta i mot 10-20 000 flere, men ikke fra de som har kommet til Europa, i stedet hentet fra flyktningeleire i eller i nærheten av de berørte områdene). Nettopp så jeg en artikkel i the Nation at Tyrkia også står i fare for å skli inn i en borgerkrig. Det er som en vond drøm hele greiene. Jeg skal skrive en ny post om Russlands bomber, selv om dette er bomber jeg har vondt for å forstå, og som er vanskelig å få oversikten over.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s