Litt om Ukraina, Syria og Snowden

I Ukraina vender tingene tilbake til det gamle, bare enda verre enn det var. Verdensbanken justerer ned forventningene for Ukrainas økonomiske utsikter, jeg finner ikke igjen lenken, men mener det skal være tosifret nedgang i år, et par prosentpoeng ytterligere ned, og til neste år ventes tosifret inflasjon. Ukraina er også teknisk konkurs over et mislighold over et russisk lån på $3 milliarder, uten at denne ser ut til å få noen konsekvenser med det første. Økonomien er anstrengt, alle vet det, og det er ennå et godt stykke frem før de begynner å bevege seg ut av sumpen. De politiske kampene er også som de alltid har vært. Året etter Maidan-politikerne kom til makten er den politiske striden dem i mellom lammende, som den også var det kort etter oransjerevolusjonen i 2004. Den som blir overrasket, har ikke fulgt med, for aktørene er langt på vei de samme. Oliver Carroll har gjort et intervju av Julia Timosjenko nå, i avisen Independent, og gjorde det også i juni i fjor, kort etter presidentvalget hun tapte for Porosjenko. Det nærmer seg lokalvalg, og det nærmer seg også en tid da det ikke lenger er dristig å tippe at verken den valgte presidenten eller det valgte parlamentet sitter den valgte tiden ut. Ukraina har tradisjoner for nyvalg og revolusjoner, eller politiske kriser, som kanskje er det rette navnet på det. Uansett ser det ut til å fortsette.

På den positive siden ser freden i Donbass nå ut til å være reell. Begge sider trekker tunge våpen vekk fra fronten, og ledelsen i Donetsk har annonsert at de ikke vil gjennomføre de kontroversielle valgene de hadde tenkt å holde nå snart. Der er det bevegelse i  riktig retning.

I Syria kom i dag de smått utrolige nyhetene om at Russland bomber den islamske stat i Syria med krigsskip i det kaspiske hav. Det er voldsomt. Voldsomt er det også å høre en amerikansk kommentar på BBC newshour, kveldsprogrammet. Han sier disse bombene er veldig presise, mye mer presise enn flybombene russerne også bruker. Men han er nøye på å få med at russerne ikke har noe særlig erfaring med slike bomber, dette er første gang de bruker dem i strid, mens amerikanerne har brukt langtrekkende missiler fra krigsskip og ubåter i 25 år. Som om det er noe å skryte av.

Våpen er crazy. Det bør bli kult å være mot krig igjen. Begrense spredningen av våpen, ikke øke den. Moderne våpen er altfor effektive til å bli brukt. Er de laget, kan de komme på avveie. Å forsyne «moderate grupper» med våpen er også tvilsomt, å forsyne røverstater med våpen skulle vært forbudt. Og terskelen for å bli kalt røverstat skulle vært meget lav. Våpenhandel over landegrensene er en uting, våpen i det hele tatt, ikke selges, ikke lages, ikke brukes. USA bør ikke forsyne Ukraina med våpen, eller opplæringssoldater, Russsland selvsagt ikke heller. Løsningen de nå har kommet frem til, med et visst selvstyre i Donbass, skulle de klart uten å løsne et eneste skudd.

Dessverre er ikke verden så enkel at det godt går an å være uforbeholdent i mot våpenmakt. Jeg er ikke i stand til å si det finnes en fredelig løsning i Syria, jeg vet ikke det. USA og de engelskspråklige allierte har vært veldig klare i talen på at nå har alt i alle fall blitt verre, nå som også Russland er med, det var liksom det eneste som manglet, og at de i tillegg flyr inn i Tyrkia. Kritikken har vært uforholdsmessig mye sterkere for hva Russland gjorde her, enn hva amerikanerne gjorde da de bombet det sykehuset i Afghanistan. Det siste blir overlatt til en granskning av amerikanerne selv, mens vi nå har tredje dagen med kritikk over den russiske krenkelsen av tyrkisk luftrom i helgen, og hvor veldig, veldig farlig det var.

Jeg så et veldig flott YouTube klipp her i dag.

Det er den tidligere britiske ambassadøren til Syria som slakter særlig David Camerons politikk i Syria. Han er uvanlig klar, russerne har helt rett, britene har feil, det finnes ikke noe alternativ til Assad, og det vil være en alvorlig feil å få Assad til å gå av nå. Det finnes ingen moderate til å overta, Syria vil bli overtatt av jihadister. Det ligner jo veldig på det Putin sa i FN forleden, og hvis vi i vest hadde vært litt mer opptatt av hva Putin faktisk sier og gjør, og ikke bare av å beskrive hvor ondsinnet og skruppelløs han er, så kunne det kanskje være mulig å få til et reelt samarbeid i Syria, og i andre steder av verden. Da kunne krigen i Syria blitt avsluttet mye raskere, og krigen i Ukraina kunne blitt avsluttet uten å bli utkjempet.

Edward Snowden er aktiv på Twitter om dagen, og har latt seg intervjue av det britiske TV-programmet Panorama på BBC. Han avslører stadig mer om hvor omfattende overvåkningen til amerikanske NSA og deres allierte egentlig er, det vil si, han har gjort sitt aller beste for å få det avslørt alt på en gang. Men det er stadig mer som glir inn. For eksempel har de et program, som kan skru på mobiltelefonen din, selv om du har skrudd den av, og ta opp lyd fra deg og ta bilder, uten at du noen gang får vite det. Hvis han reiser tilbake til USA vil han straks bli arrestert, og stilt for retten under spionparagrafen, som i amerikansk straffelov er utformet slik at hensikten med det du gjorde ikke spiller inn. Det er jo rettssikkerhet det lukter svidd av. Kan den amerikanske påtalemakten bevise at Snowden har frigjort taushetsbelagt informasjon og graderte hemmeligheter, kan ikke Snowden forsvare seg med – noen ting. Han er garantert årevis i fengsel, slik Bradley – eller Chelsea – Manning er, og Julian Assange vil bli, om han setter sin fot utenfor den ecuadorianske ambassade i London.

Snowden har god greie på amerikansk teknologi, og vet at flyet som bombet sykehuset i Kunduz, AC 130, har opptak i audio og video av the gunner, som han kaller det. Opptakene bør bli frigjort til en uavhengig granskning, tvitrer han. Veldig sant.

De aldri hvilende sosiale medier har også en oversikt over amerikanske bombinger av sivile fasiliteter de siste 24 år, med en morsom liten tegneserierute i tillegg. Der er Obama på TV-skjermen, «dette har blitt rutine, rapporteringen er rutine, min respons her på podiumet er rutine, samtalene etterpå, we’ve become numb to this«.