Min Sony Xperia Z5

Nå har jeg hatt mobiltelefonen en uke, Sony Xperia Z5, og er ferdig med førsteinntrykkene. Her er min opplevelse av den så langt.

Kategorien Data og teknikk viser andre poster jeg har skrevet om mobiltelefoner og data. Den første i serien, Sony Xperia Z, skrev jeg om da den kom, og jeg kjøpte den. Jeg har hatt mine problemer med den, lading, GPS og veldig rask tømming av batteri, noe som alt sammen har vært feil, og ikke noe som karakteriserer telefonen som den skulle være. Når den har fungert, har Sony Xperia Z vært veldig bra. Bildene har vært førsteklasses når det har vært godt og når det har vært greit lys, og den har også kunnet gjøre alt jeg har ønsket av en telefon. Men ladingen ble etter hvert et så stort problem at jeg klippet i stykker simkortet, og satte det i mors gamle iPhone5, som bruker nanokort, mens den versjonen av Sony bruker micro. Dermed kunne jeg ikke bruke telefonen som telefon når jeg av Siba-forretningen jeg kjøpte telefonen i, gav meg en ladeledning som fungerte. Andre ting som har irritert litt med den første sonyen er alle plasthengslene som må av og på for å koble til hodetelefoner og lading, og så fikk jeg tidlig en liten slags ripe i skjermen. Allikevel var det råflott å kjøpe ny, jeg må si det.

Sony Xperia Z5 kjennes som en så stor forbedring som de andre telefonene mine har vært, det er et like stort skritt fremover. Jeg husker første gang jeg fikk en Nokia-telefon som kunne ta bilder som var verdt noe, første gang det ble et poeng å ta bilder med telefonen. Denne kunne også spille av musikk, mp3-filer, skjønt, minnet var ikke større enn at det var plass til få. Å surfe på nettet eller skrive notater var så tregt at det ikke var hensiktsmessig. Kart og GPS var bare tull. Det ble revolusjonert med iPhone 4, den første smarttelefonen hos meg, som kvalifiserte til navnet. Her kunne jeg gjøre alt, og alt fungerte helt fint. Jeg hadde ikke skiftet ut denne telefonen om den ikke var blitt vannskadet. Denne telefonen tok også bilder som var så gode at det ikke lenger var nødvendig å ta med lommekameraet, telefonen ble kameraet. Sony Xperia Z tok det et skritt videre, med bilder som var bedre enn lommekameraet, større skjerm, raskere internett, og med rikelig plass for foredrag og musikk. Iphone var imidlertid betraktelig bedre på Podcast, det vil jeg ta med. Apple er også mye bedre på bøker, skjønt dette er noe jeg leser på nettbrett, ikke på telefonen.

Med Sony Xperia Z5 har jeg fått en telefon som tar mye bedre bilder enn de gamle lommekameraene. Skjermen er også akkurat som den skal være, størrelsen, lysstyrken og fargene føles helt riktig. Det er fristende å bare knipse av samme hva man stiller inn på, de enkleste motiv blir liksom interessante fotografert med denne telefonen. Ulikt forgjengeren fotograferer den også utmerket innendørs, den klarer å zoome og det er poeng å zoome, bildene beholder sin skarphet gjennom datatriks. Den mye omtalte autofokusen på 0,03 sekund gjør også at man ikke trenger være så nøye på å holde kameraet stødig, dette er kamera som fikser bildene bra for deg. Jeg skal legge ut bilder på den engelske avlastningsbloggen jeg har, bilder fra høsten her i Rogaland, enkle hverdagsbilder, flotte på kameraet. Sony tilbyr også en rekke finesser og triks, mye moro man kan gjøre både før og etter bildene blir tatt, noe som piffer opp enkelte motiv, men også fort kan ende opp med å bli en effektiv tidstyv. Kameraet var noe av hovedgrunnen til å oppgradere, og med det er jeg også virkelig fornøyd. Kameraet på den gamle telefonen var bra, dette er enormt mye bedre. Skjermen er også bedre. Det er rett og slett råflott.

Batteriet skal også ha blitt bedre, men her må jeg si jeg er litt skuffet. Bortsett fra den perioden batteriet tappet seg ut med en gang har jeg vært fornøyd med den første xperiaen jeg hadde. Jeg pleide å lade etter et par dager, eller mer. Det var sjelden problem jeg gikk tom. Den gang det var et problem, var det Google Play som tappet, kunne jeg se av telefonens egen oversikt over batteribruk. Det var en programmeringsfeil mer enn noe annet, og etter en eller annen oppdatering, forsvant problemet helt. Selv nå når telefonen er to år gammel varer batteriet lenge og vel på en fullading.

Den første uken har den nye telefonen min strevd litt med å holde det gående på ladingene sine. Det hender det er ekstra ting å gjøre for en ny telefon, programmer og ting som må plass, ting som skjer i bakgrunnen, innstillinger man har feil, så jeg må vente å se litt før batteriet får sin dom. Å overføre innholdet på den gamle telefonen til den nye, laste ned apper, få alt klart, gjorde at telefonen sank fra 100% til 84 % på ladningen. Det er bra. Men da jeg lørdag skulle gå rundt Frøylandsvannet, som er på cirka 16 kilometer, etter å ha hatt en høsttur med rikelig fotografering fredagen, så sank batteriet fra noe over tretti prosent til null og utladet. Det er ikke bra.

På denne turen hadde jeg på Endomondo, en treningsapp med GPS, jeg prøvde noen gloser fra Anki, det krever ikke mye motorkraft, men det krever at skjermen er på, så jeg ser glosene. Jeg fotograferte litt, og når Irina sov, så hørte jeg på foredrag om første verdenskrig. Å høre musikk og foredrag uten bruk av nett er aldri krevende for en telefon, jeg har inntrykk av at det var treningsprogrammet telefonen ikke fikk til effektivt. Jeg besøkte min mor og min søster på veien. Hos min søster Tonje sa stemmen på Endomondo hele tiden «GPS er inne», «GPS er ute», til jeg fikk slått den av. Da jeg kom frem til mor på andre siden av vannet, var batteriet på 8 %. Etter å ha spist grøt og drukket kaffe, så var den på null, telefonen var skrudd av. Jeg synes det er dårlig. Jeg hadde satt på alle strømsparingsfunksjoner jeg kunne finne, lav lysstyrke på skjermen, ingen WiFi, ingenting.

Telefonen er kraftig, alt går raskt med den, men det kan se ut som den er satt opp slik at en del av den krever vel mye arbeid. Det går på bekostning av batteriet. Å skifte innstilling på kameraet, for eksempel, ser ut til å koste store krefter, og det er akkurat som om jeg vil være litt forsiktig med å ha for mange programmer åpne på en gang, eller skifte for mye i mellom dem. Dette var ting jeg greit kunne gjøre, og gjorde, med den første telefonen fra Xperia-serien til Sony. Jeg vil vente å se om dette er innkjøringsproblemer for Xperia 5, der batteriet skal være kraftigere, og skal vare lenger. På turene i dag og i går var det bedring, men ikke nok til at telefonen ennå klarer å gå de to dagene reklamen sier at den skal.

Andre ting Sony har fått skryt for med denne telefonen er utformingen av og plasseringen av knappene. Telefonen ser riktig stilig ut, mye bedre enn den første, og knappene er også mer diskret og fint plassert. De er enkle å finne frem til med fingrene, og det er en dedikert knapp for å ta bilde. Sony har også fått fingeravtrykkleser, den instalerte jeg, men skrudde av, siden det med den tok noen sekunder hver gang for telefonen å åpne seg. For meg som skrur telefonen mye av og på, for eksempel når jeg øver russiske gloser på Anki, er disse sekundene bare dumme. Uten denne sikringen skrur telefonen seg på øyeblikkelig straks man trykker på hovedknappen, raskt klar til bruk. Det liker jeg godt.

Finessene med denne telefonen er ellers mye av de samme som i hele serien. De følger de samme programvareoppdateringene, slik også Apple-telefonene gjør. Jeg synes etter hvert Sony har funnet frem til et veldig brukervennlig oppsett, sammen med Google, telefonen er slik at man har liksom lyst til å bruke den, lyst til å leke med den. Den er lynrask, innbydende å lese på, bilder og film er gnistrende klare, ber om å bli sett på, og med 32 GB internminne og opptil 200 GB ekstern er det heller ikke trangt om plassen. Jeg liker godt at på Androidtelefonene er det bare å fylle opp med alt man har på PCen, mye enklere enn hos Apple.

Jeg tror dette blir den siste telefonen for meg på en stund. Jeg kan ikke se hva ytterligere jeg skal håpe på. Kameraet tar litt dårlige bilder i blitz utendørs i høstmørket, men hvilket kamera gjør ikke det. Jeg er også ganske sikker på at det finnes veier rundt, om man virkelig vil ha mørkebilder. Man trenger også lengre eksponeringstid og stativ for å få det skikkelig til, Blitz ber om å bli dårlig. Det var to store kjøp jeg gjorde mandag for en uke siden, bil og mobiltelefon. Begge kjøpte jeg for å ha en stund, og begge er jeg veldig godt fornøyd med. Det gjør at jeg bare har lyst til å komme meg opp om morgenen, komme i gang. Sånn skal det være.

Jeg regner med å komme med en mer detaljert omtale av telefonen senere, men vet det er trangt med tiden, og jeg har mye annet å skrive også, den tiden jeg har til det.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s