Professor Stephen Cohen: Ingen vilje fra Washington til å ende den nye kalde krigen

Professor Stephen Cohen er en av dem som lengst har hevdet at den kalde krigen aldri ble ordentlig avsluttet, og at det er amerikanerne som er mest å laste for det. Han har brukt uttrykk som failed crusade, på å beskrive politikken, og han mener den begynte med Clinton-administrasjonen på 90-tallet. Russland ble aldri sett på som en likeverdig partner, deres protester og innsigelser mot amerikansk og vestlig politikk ble aldri hørt, og han har lenge advart om konsekvensene hvis forholdet mellom øst og vest ikke blir bedret, og vennskapet mellom USA og Russland blir mer reelt. Nå er vi kanskje i konsekvensene han har advart om, skjønt, det brede lag av journalister, politikere, kommentantorer og forskere i den engelskspråklige verden er grundig overbevist om at skylden ikke ligger hos USA, men hos Russland.

Kraften i denne motstanden må ikke undervurderes. Det er kanskje den vestlige verdens politiske prosjekt som står på spill, ledet av USA, med vakkert snakk om demokrati og menneskerettigheter, men med en bagasje som viser at de edle prinsipper blir satt til side om andre politiske mål står på spill. I Ukraina blir det presentert som om det er en vestlig, liberal og demokratisk side som står i mot en russisk, korrupt og udemokratisk kultur, og ingenting Ukraina sier eller gjør ser ut til å rokke ved denne overbevisningen. I Syria er det nesten absurd så begrepet «den moderate opposisjonen» har festet seg, og blir brukt om ekstremister som filmer hvordan de setter alawitter i bur og kjører dem til bombemål for å bruke dem som levende skjold. Det er amerikanerne og britene som har skapt IS, men det er russerne som blir beskyldt for å «forverre situasjonen» når også de deltar i bombingen.

Så langt har russisk bombing ført til langt mer synlige og positive resultater enn den amerikanske. Russerne har også fått samlet sammen de viktigste aktørene til forhandlinger, og fått blant annet Iran og Saudi-Arabia ned ved samme bord. Hva er det egentlig USA har fått til, så lenge de har holdt på med bombing, militær opplæring og finansiering? Og hva er det egentlig de har gjort? Hva er målene deres?

Stephen Cohen har så godt som hver uke i nærmere to år hatt en ukentlig oppsummering av verdenssituasjonen og forholdet mellom USA og Russland, sammen med programleder John Batchelor. Nå sist var han sint. I et program som på nettsiden til the Nation blir kalt Washington Appears to Reject the Opportunity to End the New Cold War with Russia kan vi høre antydninger til at både han og programlederen blir lite grann oppgitt og opphisset, og for første gang av det jeg har hørt snakker Cohen to ganger videre for å fullføre når Batchelor vil ha avbrudd for reklamen.

Hva som gjør Cohen så opprådd er at det i Ukraina ikke er samsvar mellom bildet som tegnes av landet og den faktiske situasjonen landet er i. Nå feilet parlamentet nettopp i å få gjennom en lov mot diskriminering, og den feilet fordi Ukraina er et like homofobisk land som Russland. Dette var en lov EU krevde å få gjennom for å videreføre arbeidet med Visumfrie reise og tettere integrering, men som Cohen formulerte det, var motstanden mot homofile sterkere enn støtten til EU. Med i denne historien må at jeg i dag så nevnt at loven var kommet gjennom likevel, i en ny avstemning. Så kan man lure på hva som har gjort at dusinene med parlamentsmedlemmer som har skiftet mening har kommet på andre tanker.

NATO-landene har fått satt i hodet på egen befolkning at Russland er stort og truende og ekspansivt, og at særlig de baltiske landene er utsatt, og må beskyttes. Totalt nonsens, i følge Cohen, han tok filteret fra munnen i denne sendingen. Det er forsvarsdepartementet i USA og NATO-ledelsen som leder an i dette prosjektet, eller hva det skal kalles, og Cohen spør velformulert om det skyldes ideologisk overbevisning eller om det er ønsket om høyere budsjetter. I hvert fall gjør det verden farligere, med store våpeninvesteringer, utplassering av nytt mannskap og nye baser, og hyppige militærøvelser. I den forbindelse minner Cohen om øvelsen i 1983, den som nesten førte til atomkrig, og som førte til at en republikansk hauk som Ronald Reagen endret politikk, og retorikk.

Også i Norge er det et argument som lett går hjem, «de baltiske landene har grunn til å frykte»,

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s