Terrorens konsekvenser

En uke er gått siden terrorangrepene som rammet Paris forrige fredag. Jeg har ikke hatt anledning til å skrive noe, og har på langt nær kunnet følge nyhetene så tett som jeg ønsker, men jeg har fått høre de aller fleste nyhetsprogrammer på BBC World Service og noen på NRK Alltid nyheter, og jeg har fått lest et utvalg artikler og kommentarer fra forskjellige kilder. Om Syria og Midt-Østen har jeg ikke samme bakgrunnskunnskap som jeg har om Ukraina og Russland, men av hva jeg har sett i den sistnevnte krisen har jeg blitt instinktivt skeptisk til hva som blir sagt om Syria og Midt-Østen av forskjellige mer eller mindre selvutnevnte eksperter og av våre toppolitikere i alle deler av verden. Det er ofte slik at det man ønsker skal være sant, blir sant, og at man på alle sider tvinger begivenhetene og forklaringene av dem inn i et verdenssyn som passer ens eget bilde.

Det har vært en svært begivenhetsrik uke, der jeg hver dag har brent etter å få skrive mine egne tanker og oppfatninger av det som skjer. Først var det helgen, der et så godt som samlet mediekorps rapporterte om det syriske passet som var funnet ved en av de drepte terroristene, uten at noen stilte spørsmål ved hvordan i all verden passet kunne være helt, når andre terrorister var sprengt slik i filler at kun en av dem hadde en finger det gikk an å finne fingeravtrykket fra. Det var også litt vel påfallende at det eneste passet som var funnet, tilhørte en angivelig flyktning fra Syria, en som var registrert i Hellas og i Serbia. Først på mandag begynte det å gli inn at passet kunne være plantet, og kanskje til og med forfalsket. Terroristene ønsker å spre frykt. Da er det smart å gjøre oppmerksom på at hver eneste av de hundretusener av muslimske flyktninger Europa nå må ta i mot representerer en mulig jihadist.

Nesten hver dag i uken har brakt med seg uvirkelige nyheter om nye planlagte terroraksjoner som har blitt avverget, om avlyste fotballkamper og fly som i luften må avbryte sin planlagte reise, det har vært hundrevis av voldelige politiaksjoner, og det har langt fra vært begrenset til Paris og til Frankrike. Så nært opp til tingene er det vanskelig å avgjøre om dette har vært panikk, eller om det har vært grunn til alle forholdsreglene og all frykten. Noen ganger har det virket som om muslimske jihaidster mer eller mindre har kunne reise fritt rundt omkring i Schengen, med automatvåpen og rakettkastere kjøpt for noen tusenlapper på et svart våpenmarked ingen ser ut til å ha helt oversikten over. Det er bemerkelsesverdig hvor mange våpen som er funnet, og hvor mange muslimer som er blitt arrestert, i så mange land.

Uken har også ført med seg det som i mediene blir rapportert som en voldsom opptrapping av krigen i Syria. Klok av misvisende rapporter om voldsomme opptrappinger av krigen i Donbass i Ukraina velger jeg å være litt avventende til hva alt dette er for noe. Det virker merkelig at noen av målene som nå skal være bombet ikke har vært bombet tidligere, om det har vært så viktig og så mulig å ta knekken på den islamske stat militært. Jeg er ikke så sikker på om verken de militære lederne eller de internasjonale toppolitikerne har helt oversikten over hva som foregår. For eksempel er hovedstaden i området den islamske stat kontrollerer en by som heter Raqqa, jeg hadde aldri hørt om den før den visstnok ble bombet nå i uken. Det skal være en by med noen hundre tusen innbyggere. Jeg vet ingenting om det er noen militære mål å bombe der, eller hva Russland og Frankrike vil oppnå ved å begynne å bombe byen nå.

Med Russland er ting veldig forandret denne uken. Det begynte med en gang, med en avtale i Wien, utenriksminister Lavrov i Russland og Kerry i USA, samarbeid mot den islamske stat, og mot terroren. For ett år siden var det G20-toppmøte i Brisbane, Australia. Vestlige medier gjorde den gang et veldig stort nummer av at Putin var helt isolert, at han måtte sitte alene ved bordet i lunsjen, at han reiste tidligere hjem, ingen ville snakke med ham. Flere av statslederne fornærmet ham åpenlyst med omtaler som ikke hører hjemme på diplomatisk nivå, eller i siviliserte samtaler. Man kappedes om å være mest avvisende, tøffest i gjengen i å støte ut den man ikke ville ha med.

I år var møtet – passende nok – i Tyrkia, Antalya. Nå var det helt motsatt. Alle ville snakke med Putin. Man kappedes om tiden hans. Det var personlige møter med Barack Obama, David Cameron, man smilte og hilste. Putin og Russland var helt inne i varmen. Forsøket på å «isolere Russland» har krasjet fullstendig. Kanskje har det gjort samarbeidet med Russland vanskeligere, nå som det åpenbart trengs.

Alt dette har også gjort Ukraina helt glemt. De har imidlertid ikke glemt seg selv. Det har vært omvalg i noen områder som ikke fikk en klar vinner i lokalvalget for en måned siden. Valgdeltakelsen var ned mot en tredjedel. Filmer på YouTube viser en ukrainske politiker som kaster en flaske på en annen, og enda en politiker som sparker til en sittende, eldre kollega. I Donbass har kampene tatt seg noe opp. Det er Kiev som bomber lite grann, det har blitt noen soldater drept, til øredøvende taushet i vestlige medier. Russland har ikke benyttet terrorkrisen til å raske med seg ytterligere områder i Ukraina eller andre steder, det er ingen anstøt mot Mariupol eller andre byer, og det blir heller ikke trommet opp noen varsler om slike angrep. Russland trengs nå. Da skriver man heller ikke negativt om dem. For en tid skal ikke Russland være trusselen.

I denne forbindelse kan jeg også ta med at Russland offisielt har bekreftet at de vil rullere videre lånet på 3 milliarder dollar de har til Ukraina. Det lånet har voldt både Ukraina og IMF mange problemer, siden Ukraina ikke er  stand til å betale det ved forfall, og ville havne i en komplisert juridisk situasjon om de lot være. Teknisk ville de være konkurs, men de ville ha visse rettslige muligheter til å bestride lånet, og IMF kunne kanskje også hatt muligheter til å omgå egne regler om videre lån til stater som ikke klarer å betjene gamle. Nå er alle disse problemene utsatt. Det er en vennlig handling fra Russland.

Vi lever i en utrygg verden. Vi bør velge våre fiender med omhu. Både Frankrike og Russland er rammet av terroren. Begge har erklært at de vil reagere voldsomt, Putin minner om sånn han opptrådte da han skulle få slutt på terroren fra Tsjetsjenia, Frankrike kaller det krig. Siden Frankrike er et NATO-land er Norge også involvert. Jeg er sterkt uenig i det, hvorfor skal små land som Norge delta i stormaktenes krigføring i Midt-Østen og andre steder i verden? Men om dette er det ingen debatt, de små landene følger lydig med i stormaktenes maktspill.

Siden krisen i Ukraina har forflyttet seg til Syria har jeg lest meg litt opp om landet og konfliktene. Det ser helt uoversiktelig ut, og jeg har vanskelig for å forstå hvordan så mange kan uttale seg som om de vet noe. Det er lett å se at krigen i Syria er kilden til problemene som nå kan være i ferd med å bringe det europeiske integreringsprosjektet i kne. Det er avgjørende viktig at krigen på en eller annen måte tar slutt. Det er ikke bare flyktningeproblemene, det er også rekrutteringen til den islamske stat og islamsk jihadisme. Det blir også veldig synlig at vår tids verste terrorister og væpnede grupper alle er er muslimer, og det kan føre til at mindre opplyste folk kan forveksle disse muslimske ekstremistene med vanlige muslimer. I mange land i Europa blir mottakssentere for asylsøkere angrepet og satt i brann, nasjonalistiske og ekstreme partier øker sin oppslutning. Det er alt sammen en selvforsterkende effekt.

Jeg tror det er en helt uoppnåelig drøm å ta knekken på den islamske stat i Syria og på Assads regime der på en gang. Det er det siste som har vært de vestlige stormaktenes politikk, og den har feilet ettertrykkelig. Det er bare den siste i rekken av spektakulære feil i muslimske land, fra Afghanistan til Libya. Om det noensinne var et mål å erstatte de diktatoriske regimene her med demokratier, så har det mislykkes fullstendig, og ført til en serie mislykkede stater på kjøpet. Siden alle disse landene også er plaget av krig, finnes det rikelig av våpen, og siden landene ikke fungerer, flyter våpnene og menneskene med dem lett over grensene. Jeg tenker her ikke på våpenflyt til Europa, våpnene her blir rapportert å komme fra andre steder, men til naboland som Tunisia, Nigeria, og nå sist, Mali.

Så for meg er det ingen annen som har noen troverdig løsning på krigen i Syria enn Russland, og Vladimir Putin. Russland har konsekvent snakket om en storkoalisjon for å ta knekken på den islamske stat, med internasjonale stormakter til å bombe dem fra luften, og den syriske hæren til deretter bekjempe dem på bakken. Det vil innebære at president Assad må bli sittende, i hvert fall for en tid, og kanskje må han også få en eller annen rolle å spille i det Syria som en gang vil bli etterpå. Dette her vil kunne få slutt på krigen. Vestmaktenes forsøk med å la den såkalte «moderate opposisjonen» føre krigen mot både det syriske regimet og den islamske stat og alle de andre, på en gang, det har ikke ført frem og vil ikke føre frem.

Det er dette de internasjonale toppolitikerne endelig har innsett. Det er også derfor de endelig har tatt Putin og Russland inn i varmen igjen. Forhåpentligvis er det for å la dem bli der. Russland er bedre å ha som partner, enn som motstander. Vi har nok av reelle fiender og reelle problemer, om vi ikke skal skaffe oss oppdiktede i tillegg. Det kan også være på sin plass å minne USA, Frankrike og andre stormakter om at krigen mot terror som ble lansert i 2001 har ført til mange ganger mer terror enn man den gang hadde. Kanskje er dette en krig som ikke kan vinnes, og kanskje er dette også noe å innse. Krig fører bare til mer terror. Teror til mer krig.

Det er en selvforsterkende, ond sirkel.

Advertisements

12 comments on “Terrorens konsekvenser

  1. Erland sier:

    Her var det mye rart. Det er iallefall mitt ydmyke syn. Først innrømmer du at syria er et tema du ikke vet så mye om. Til slutt konkluderer du allikevel med at det er Putin og Russland som har den eneste troverdige løsningen på problemet. Du verden.

    Kanskje du ikke er helt (bombe)sikker på at du har rett i dette selv engang, men det skulle ikke forundre meg. For i din verden har jo som oftest Putin rett i alt.

    Morgenbladet har en sak denne helga; de intervjuer flere såkalte eksperter. De spør; hva må til for å bekjempe IS. Fellesnevneren er at bombing ikke er en god ide. Jeg leste her flere veldig gode argumenter på at det er svært naivt, og veldig machiavellisk, å tro at det kan nytte. Dette leste jeg i en norsk papir-avis, trykket i går. Det er selvfølgelig veldig umoderne av meg, så det kan jeg bare beklage.

    Så vidt jeg kan huske var din første reaksjon på Putins bombing at det var dumt. Kanskje du bør redegjøre for hvorfor du har skiftet syn?

  2. Jens sier:

    Esalen. Du har aldri før hørt om Raqqa. Dette er jo nesten utrolig for en fyr som påstår han «følger med ¨på det som skjer i verden». Enda mer utrolig blir det når du I samme åndedrag proklamerer modig og bombastisk at Russland og Putin er de eneste som har en troverdig løsning på krigen I Syria. Skal man le eller gråte over en så blind og umoden hengivenhet til Putin? Du har veldig liten kjennskap om hva konflikten går ut på, men det viktige er å hevde at Russland gjør det rette, alltid, så også her, og derfor må Esalen skynde seg å kaste ut noe om dette på sin blogg. Om det ikke har vært klart tidligere, så håper jeg at de som leser her nå forstår at for deg er viktigste å forsvare, eventuelt hylle Putin uansett hva som skjer, og så bygge opp saken og kunnskapene sånn litt etterhvert. Dine motiv er veldig synlige Esalen, og jeg synes ikke du burde være stolt over dem.

  3. Karsten Herold sier:

    Av og til Esalen….

    «I denne forbindelse kan jeg også ta med at Russland offisielt har bekreftet at de vil rullere videre lånet på 3 milliarder dollar de har til Ukraina…..Det er en vennlig handling fra Russland»

    Du fikk med deg at Russland tilbyr å fordele tilbakebetalingen over 3 år, ikke ta noe som helst nedskriving (som de andre har akseptert) og ikke minst en bitte bitte liten detalj, nemlig at tilbudet forutsetter selvskylnerkausjon fra enten USA eller EU?

    Veldig sjenerøst, spør du meg.

    Vi får se hva de ender opp med.

    • Erland sier:

      Kan du forklare hva dette betyr? Hva er «selvskyldnerkausjon»? Jeg er helt analfabet når det gjelder slike økonomiske spissfindigheter!

      • Karsten Herold sier:

        Det betyr at om Ukraina ikke klarer å betale tilbake pengene som Russland har lånt dem, så skal enten USA eller EU skal betale pengene til Russland.

        Alle de andre långiverne til Ukraina har akseptert å ettergi en del av gjelden som Ukraina har, samtidig som de har akseptert at Ukraina skal få litt mer tid til å betale tilbake lånen.

        De har selvfølgelig heller ikke fått noen selvskyldnerkausjon fra USA eller EU.

      • Karsten Herold sier:

        I tillegg har jeg prøvt å finne hva lånet på USD 3 mrd som Russland ga Ukraina v/Janukovytj den 20/12 2013 ble brukt til, men har ikke klart å finne noe om det. Kanskje Esalen har funnet noe?

        Min gjetning er at noe mellom en halv og en milliard gikk til forskjellige oligarker i Ukraina og Russland i «kommisjoner», «tilrettelegningshonorarer» etc, mens resten gikk direkte til russiske gass leverandører for å gjøre opp for ubetalte regninger. Pengene var derfor sannsynligvis aldri innom Ukraina engang.

        Men dette vet jeg som sagt ikke noe om. Har ikke sett noe om det. Så det er en ren gjetning.

      • esalen sier:

        Beklager sent svar, folkens. Dere og tenker så mye rart om meg at det er vanskelig å forholde seg til det, rett og slett.

        Til Erland: Jeg ønsker at krigen i Syria skal slutte, at det er brennende viktig. Det gjøres ikke med den vestlige stategien, det har de demonstrert i årevis, og den vestlige alliansen med USA i spissen har lang erfaring med å gjøre vondt verre i muslimske land. Så det er på høy tid vi slutter å støtte dem, mener jeg. Russland har en løsning som kanskje kan føre frem, la Syria igjen få en fungerende statsmakt, og så prøve å få til en overgangsregjering. Det er helt riktig at Midt-Østen er et område jeg ikke vet mye om, men av det jeg finner ut ser det ut til at den vestlige strategien i Syria er ganske urealistisk. Den moderate opposisjonen de snakker om i Syria, den kunne jo du prøve å forklare meg hva er for noe, om du har noe informasjon jeg ikke har.

        Takk for at du la til den ekstra kommentaren! Vi trenger ikke fucke opp stemningen mer enn den allerede er fucket opp i verden, jeg er rett og slett redd om dagen. Min kone snakket med sin mor i går, i Kiev, hun kunne fortalt at det er sprengt en bombe ved Arsenalnaja metrostasjon i Kiev. Det er det stoppet jeg bruker mest. Jeg tror heller ikke de militære lederne har kontrollen, jeg stoler ikke på dem, det er en mye større trussel for meg en terroristene. Om Vesten slutter å bombe i arabiske land og andre muslimske land, vil det være den aller beste metoden for å få slutt på at noen av dem blir ekstreme. Russland burde også holdt seg unna, selvsagt, og de betaler i likhet med oss prisen. Men i motsetning til oss har de en strategi som kan føre til noe, deres strategi går an å forklare og skjønne, mens vestens «moderate opposisjon» og «Assad må gå» får jeg ikke hodet mitt rundt. Nei, Midt-Østen er farlig å ta i, det er best å holde seg unna.

        Det er kjekt du blender oss med din anonyme kunnskap av og til, Jens.

        Til Karsten Herold: Det var sleivete av meg å skrive «vennlig handling» om Russlands videre rullering av lånet. Den setningen ville blitt redigert vekk i en revisjon. Det er litt synd å skrive om så kontroversielle emner uten å ha tid nok til å gjøre det skikkelig. Tanken var at det var vennlig å rullere det videre, i stedet for å la det krasje inn med problemer og rettssak og trøbbel fra desember. Min spådom er at Russland kommer til å redusere dette lånet med tiden.

        Lånet ble gitt en tid Ukraina var i akutt pengenød. Janukovitsj var desperat, på den tiden hadde verken EU eller IMF penger å tilby, de pengene kom først når Janukovitsj var jaget bort, og Janukovitsj resite til og med til Kina midt under protestene, for å be om penger. Russland tilbød en løsning ut. Jeg har alltid forstått det slik at det gikk til statens løpende utgifter. I disse løpende utgifter ligger også en veldig subsidiering, som igjen betyr penger i kassen til oligarkene. Pengene ble ikke brukt til noe spesielt.

      • Karsten Herold sier:

        Nei, Esalen, det var ikke sleivete skrevet av deg og denne setningen var heller ikke noe som ville ha blitt redigert vekk av deg. Det er uærlig å påstå det, Esalen.

        Jeg vil påstå at hele avsnittet om lånet var tatt med i din post utelukkende for å kunne få med setningen ” Det er en vennlig handling fra Russland”. Hvis du ikke skulle ha hatt denne setningen med, så er min ærbødige påstand at du ikke hadde nevnt lånet med et eneste ord i posten din.

        Uten denne setningen blir vel avsnittet om lånet i posten din totalt meningsløs?

        Hvis du hadde fortalt at russerne prøvet å gi skinn av at de kom Ukraina i møte, mens det som de i realiteten prøvet å gjøre, var å komme i en posisjon der de kunne selge lånet videre til hvilken som helst hedgefond eller pensjonsforvalter i vesten og ikke bare unngå å ta tap på det, men å i tillegg tjene et par hundre millioner dollar ekstra, og at deres versjon var ren propaganda, så hadde du ikke nevnt det, Esalen!!

        Og hvordan du nå plutselig vet at ”pengene ble ikke brukt til noe spesielt” forstår jeg heller ikke. Hva i all verden baserer du den sluttsatsen på?

  4. Karsten Herold sier:

    La oss håpe på at Obama, Merkel og Hollande klarer å holde to tanker i hodet samtidig. Ta hjelp av Russland til å redusere slagkraften til IS, samtidig som de finner argumentene for å forlenge sanksjonene mot Putins regime i Russland. For å bruke vokubularet til denne bloggen, så er det jo dette som er den virkelige eksistensielle trusselen mot Europa; ikke IS og migrasjonen. Den trusselen vil vi kunne håndtere.

  5. Dan sier:

    Jeg får ikke kommentert direkte under deg esalen, men et lite spm.
    Du sa din kones mor nevnte en bombe som ble sprengt.
    Nå har jeg en kamerat som er i Kiev om dagene. Han var i sin leilighet igår og hørde en rabalder av en bombe og vinduene klingret. Etter å kontaktet noen lokale, so var det helt ufarlig. Det var visst sprenging av en bygning som også hadde blitt annonsert i de lokale nyhetene.
    Mulig dette er to vidt forskjellige ting.
    Vet du eventuelt mer om den bomben ved metro statsjonen? Skræmmende uansett viss dette er tilfelle!

    • esalen sier:

      Det kan veldig godt hende. Min kones mor er ærlig i sin frykt, men hun er ikke alltid treffsikker i beskrivelsen av hva som kan ha skjedd. De er raske i å krisemaksimere, og vel så det, og har siden Maidan ikke ønsket at vi skal bevege oss til venstre for denne stasjonen. Hvis det virkelig var en bombe ved Arsnalnaja, så ville vi nok hørt mer om det fra andre kilder. Sannsynligvis var det en ufarlig spredning, som du sier. Takk for din oppklaring!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s