Fransk-russisk allianse i en verden på randen

I dag så jeg et spesielt syn jeg ikke får til å passe inn i verdens begivenheter og som heller ikke har noe med den å gjøre. Jeg hadde et arbeidsoppdrag, og gikk ut i min nykjøpte bil for å kjøre dit, da jeg hørte veldige skjæreskrik og så en haug av dem sitte i tretopper og på hustaket til en av naboene. Det har pleid å være et par tre skjærer her i nabolaget, de irriterer meg, som setter ut mat til småfuglene, men det er første gang jeg har sett så mange. Det gikk ikke an å telle dem. Alle skrek. Jeg vet skjærer skriker sånn som dette når det er katter i nærheten, jeg har sett katter smyge seg forbi når skjærer står og skriker til den. Nå var det veldig mange skjærer som skrek, en hel flokk, og de fløy rundt omkring og bar seg. Jeg gikk bort for å se hva det var. Der lå en katt dovent og så på meg. Ved siden av den lå en død skjære på ryggen, med beina opp.

Det er fyr i kommentarfeltet om dagen. Jeg har ikke så mye tid til å håndtere kommentarer lenger, og må noen ganger skrive nye poster med nye opplysninger før de gamle diskusjonene er ferdige. Jeg har skrevet som sant er at Midt-Østen ikke er område jeg kjenner godt, jeg har aldri vært der, snakker ikke språket, og har ikke lest noe særlig med litteratur fra Midt-Østens forfattere eller fagbøker fra spesialister. Det er en erfaring jeg antar jeg deler med ganske mange her i Norge, også folk som uttaler seg atskillig mer skråsikkert enn jeg. Hvis noen kan overbevise meg om at jeg tar feil, må de gjerne gjøre det, men da med argumenter og saksopplysninger, ikke med personangrep.

Sentralt i mitt syn når det gjelder konflikten i Syria, så er det at USA og de vestlige allierte har som mål å kaste styret til Assad. Det har ikke så mye med at han er «udemokratisk» å gjøre, da er det riktig så mange styrer i Midt-Østen som må kastes sammen med ham, også våre nære allierte som Saudi Arabia og gulfstatene. Viktigere er at Syria er på parti med Iran. Kanskje har det å gjøre med at de begge er shiaer, mens Saudi Arabia og de andre er sunnier, men jeg er ikke så sikker på om konflikten er så mye mer religiøs, enn den er politisk. USA ønsker å få has på Iran, og må da først få kontroll på Irans nære allierte.

Viktig i amerikansk utenrikspolitikk siden andre verdenskrig har vært å kaste regimer som ikke har tilpasset seg amerikansk politikk. Det har alltid vært en fordel når regimene som blir kastet har vært udemokratiske, og de nye har vært demokratiske, men dette har langt fra vært noe krav. Demokratiske, eller valgte, regimer har også blitt kastet, og diktatoriske har blitt satt inn i stedet. I perioden som bærer navnet Den kalde krigen var det kommunistiske og sosialistiske regimer som måtte gå, hva som helst kunne komme i stedet. Med kommunismens fall og Sovjetunionens oppløsning har ikke dette lenger vært noen målestokk. Men amerikanerne har fortsatt politikken med å arbeide for å erstatte «fiendtlige» regimer med «vennligsinnede».

Det er å avspore diskusjonen å argumentere mot dette. I Ukraina brukte amerikanerne 5 milliarder dollar på det de kaller «arbeid for å fremme demokratiet», men som like gjerne kan kalles arbeid for å erstatte et russisk-vennlig korrupt styre med et amerika-vennlig. Det siste går det an å argumentere mot, men ikke beløpet, det er det viseutenriksminister Victoria Nuland som selv har opplyst om, i senatet. Man skal også være ganske innbitt i troen på «amerikanske verdier» og på at «demokrati og frihet er hovedsaken» om man skal ignorere boken til Berzhedsky, the grand chess game, der Ukraina blir kalt The Great price, og «Russland uten Ukraina» blir kalt «nothing». Det er også tre år med Wikileaks-dokumentasjon på arbeid og mail fra den amerikanske ambassaden for å få Ukraina med i NATO, også på den tiden et slikt medlemskap hadde støtte i en fjerdedel av befolkningen, eller så.

I Syria er også dette en hovedsak. Den tidligere franske utenriksministeren jeg nå ikke har navnet på (finner det siden), har gått ut og sagt at England foreslo dette allerede før 2011. Så blir det diffust for meg, om dette var en del av Bush’ plan om å ta trekanten Irak-Syria-Iran, jeg har ikke fulgt så nøye med, Midt-Østen er som sagt ikke mitt interessefelt. Men de skal argumentere godt som skal få meg til å tro at ikke hovedsaken til USA er å bli kvitt Assad, og at det er geopolitiske hensyn som er hovedårsaken. Det er også derfor USA er oppriktig forbannet når Russland nå har begynt å bombe i Syria, selv om dette skulle hjelpe i kampen mot IS. Kampen mot den islamske stat er ikke for USA den viktigste. Deres strategi og mål har alltid vært først å fjerne Assad, så å fjerne IS, eventuelt. Med Russlands inntreden har dette blitt umulig.

Så skal jeg skrive litt om Tyrkias rolle, vår NATO-allierte. Det er et av landene hvor USA har plassert atomvåpen. De andre er Belgia, Nederland, Tyskland og Italia. Tyrkia. Det er nabolandet til Iran, det var grenseland også til Sovjetunionen, og ligger like i nærheten av Russland. Det er således en del av vestlig dobbeltmoral om at vi kan ha utplassert atomvåpen hvor vi vil, rettet mot hvem vi vil, men ingen skal ha atomvåpen rettet mot oss. Verken Russland eller Iran har engang lov til å være redde. Det blir regnet som helt ekstremt fiendtlig når Iran forsøker å utvikle atomvåpen de også, om det nå var det de gjorde, og det ble nesten atomkrig da Sovjetunionen ville plassere atomvåpen like i nærheten av USA, på Cuba.

Atomvåpnene i Tyrkia skulle vært fjernet, som atomvåpnene i Belgia, Nederland, Tyskland og Italia også skulle vært det. Ingen makter skulle ha lov til å utplassere atomvåpen på fremmed jord. Det ville gjøre verden til å et tryggere sted. Det ville også kunne åpne for at USA og andre NATO-land kunne begynne å kritisere Tyrkia og Erdogan for deres menneskerettighetsbrudd, som etter hva jeg vet ikke står noe tilbake for hva man demoniserer Putin for. Men om Tyrkias ugjerninger er det alltid tyst.

Det vil si, James Carden skrev på nettsiden til The nation en artikkel som heter Turkey brings NATO to the Precipice of War with Russia. Den handler om nettopp det. Nedskytingen av det russiske flyet har brakt litt oppmerksomhet rundt Tyrkias «krigsinnsats» mot IS. Det begynner også å komme klarere frem hva Putin mente da han under G20-møtet sa at «vi må stoppe dem som finansierer IS», og «det er også noen her i G20».

Jeg er ingen ekspert, så selvutnevnte eksperter må gjerne opplyse meg. På meg virker det som om Tyrkias innsats i Syria er temmelig lik den Russland er under sanksjoner for i Ukraina. Tyrkia vil beskytte Turkmenere i Syria, et tyrkisk folkeslag. Det er hva Russland ikke får lov til i de tidligere Sovjetrepublikkene, der russere blir diskriminert, og man blir kalt «pro Putin» og «forvirret av russisk propaganda» om man nevner det. Tyrkia støtter opprør i Syria med våpen og mannskap, temmelig likt som Russland støtter opprør i Donbass.

Kan man si den tyrkiske støtten er grei, siden Assad er en diktator, mens Russlands ikke er det, siden regimet i Kiev er valgt, om enn de ikke har noen støtte i meningsmålingene nå lenger? Kanskje det, situasjonen er ikke identisk, det som er rett et sted, trenger ikke være det et annet. Med Erdogan og Assad har et gamelt fiendskap, Erdogan vil ha Assad fjernet, Tyrkia er et av de ivrigste landene i det målet, og de støtter et væpnet opprør for å få dette til. Det siste er faktum. Det er kanskje også et faktum som det flere steder står skrevet, at de tyrkiske turkmenerne er blandet sammen med al Nursa, som er en del av Al Qaida. I så fall har russerne rett i at tyrkerne støtter terrorister.

Verre, kanskje, enn Tyrkias støtte til turkmenerne i nordvest, som temmelig sikkert er diskriminert i Assads regime, er Tyrkias ulike former for støtte og bidrag til den islamske stat. Det var nettopp meldinger om at en konvoi med tankbiler som fraktet olje ble bombet, flere hundre biler ble meldt truffet, et latterlig stort antall. Var det sånn at amerikanerne bombet rundt 200, og russerne rundt 500? Amerikanerne fikk en jobb med å forklare hvorfor i all verden de ikke har bombet disse oljekonvoiene tidligere. Russerne har offentliggjort satelittbilder som viser at disse oljebilene var på vei til Tyrkia. Transporten er lenket til Erdogans sønn, Bilal Erdogan, som tjener fete penger på handelen med IS. Russlands bombing og offentliggjøring tar fra familien Erdogan en bra inntektskilde, og setter vår NATO-allierte i et søkelys det gjerne skulle unngått. Russland har også gått ut og sagt at rekruttene til IS kommer til det selvutnevnte kalifatet over grensen fra Tyrkia, og at Tyrkia kunne gjort mye ved å stenge denne grensen. Foreløpig ser det ut som om de har gjort fint lite med det. Særlig i forhold til hvor ivrige de er etter å skyte ned fly som befinner seg i nærheten av denne grensen.

Alt dette er bakteppe for den virkelig alvorlige verdenssituasjonen vi nå er i. Jeg er ikke et øyeblikk redd for muslimske terrorister, heller ikke den islamske stat. De muslimske selvmordsterroristene er konsekvente slik, de sprenger seg ikke i land og byer som ikke vil dem noe vondt. Slutter vi å bombe hos dem, slutter de å sprenge seg hos oss. Den islamske stat er skremmende og farlig så lenge de får lov til å operere i et vakuum, så lenge det ikke er noen statsmakt til å ta seg av dem, eller mer ressurssterke makter som opptrer målrettet mot dem. Folk i Vesten er allergiske mot Putin, og elsker ennå Obama. Men Putin har en troverdig oppskrift for hvordan den islamske stat skal stoppes, finansieringen må stoppes, vi må ta fra dem inntektskilden. Obama og USA – med Norge – har til sammenligning kjørt strategien at vi må trene opp «moderate opprørere» til å ta opp kampen, og beseire ekstremistene, ved hjelp av amerikansk og alliertes flystøtte. Amerikanerne sier selv at denne «opptreningen» resulterte i 5 stykker som virkelig deltok i «kampen». Det er for alvorlig til å være en spøk.

I dag var Frankrikes president på besøk hos Putin, etter å ha kjørt runden med Cameron, Obama og Merkel først. Obama takket nei til å delta i en koalisjon, prisverdig om motivet hadde vært å ikke delta mer i bombing og kriging, men motiver var nok heller at USA ikke vil delta i en koalisjon der Russland også er med. Bombingen og kriginen skal de fortsette med som før. Britene skal gå til avstemning neste uke om de skal være med. Jeg håper Jeremy Corbyn og antikrigsbevegelsen vinner frem, og at britene avstår.

Frankrikes og Russlands koalisjon er jeg glad for. Frankrike er også et av de landene som har vært ivrigst på å få fjernet Assad. At de finner med sammen med Russland for å bekjempe IS, er som det skal være. Stormaktene må finne frem til felles grunn, bli enige, ikke sette seg på hver sin side av en sanksjonsmur.

Årsaken til at jeg har mer tro på Russlands prosjekt, enn på amerikanernes prosjekter i Afghanistan, Libya, Irak og hvert eneste fordømte – her er «fordømt» helt riktig brukt, et land er fordømt når USA bestemmer seg for å krige i det – land USA har gått inn i, er at USA alltid har ønsket å rive ned det gjeldende regimet og de gjeldende institusjoner, og å bygge opp nye, mer eller mindre fra grunnen av. De har også gjort det med ytterst begrenset kunnskap om landene de kriger i, og med en nesten ubegripelig tro på «demokratiets» og «frihetens» evner til å løse enhver utfordring i ethvert land. Russland ønsker å stable det gjeldende regimet og de gjeldende institusjonene i Syria på beina igjen, og få fjernet opprørsgruppene og terrororganisjasjonene i landet. Det er en vesentlig forskjell.

Mange lettbeinte Putinkritikere gjør narr av han er så macho, han er slik en alpha-hann, tøffest i gjengen, han må ikke vise svakhet. Problemet er at vi finner akkurat det samme i USA. USA tåler ikke å ha rivaler, at andre enn dem bestemmer hvordan tingene skal være. Putin og Russland har tatt USA ved nesen noen ganger, og amerikanske politikere og mediere har blitt krakilske av det. De går til det ekstreme, mye verre enn det Putin og hans nasjonalistiske russere måtte finne på. Putin går med på kompromiss som bare juling, han har gjort det over hele verden, gjennom hele sin karriere, og han foreslår kompromiss i hver eneste av de farlige og betente situasjonene vi har i dag. Også i Syria.

Men amerikanerne vil ikke gå med på noe kompromiss. De kan ikke gå med på at Assad blir sittende, når de har sagt han må gå. Det vil vise amerikansk svakhet, og det mener amerikanerne at de har vist litt for mange ganger nå. Et innblikk i hvor drøyt det er får man ved å ta en kikk på alle kandidatene til det neste presidentvalget, med de mange republikanerne og demokrten Hillary Clinton i spissen. De uttaler seg som om de vil gå all in.

Det er også svært sterke krefter i dagens politiske og militære USA som vil gå all in. Vi kan være sjeleglade for at president Obama og utenriksminister Kerry er noenlunde moderate, de er ikke de verste, men de omgir seg med rådgivere og er i et system som består av hauker og krigshissere. Hva som egentlig lå bak hendelsen med det russiske flyet som ble skutt ned får vi neppe før de hemmelige dokumentene blir frigitt, det kan gå tiår. Russerne er imidlertid overbeviste om at det lå en amerikansk hånd bak den, noe også Putin antydet på pressekonferansen.

Om det er sant eller ikke, vet ingen som ikke har tilgang på hemmelig informasjon. Omstendighetene er imidlertid ytterst suspekte, omstendighetene, og tidspunktet det skjedde. Det var det verst tenkelige når Putin og Hollande skulle samle sammen en koalisjon. De greide det likevel.

Det er også farligere enn avisene liker å skrive. Og langt farligere enn den såkalte «terrorfaren», etter min mening. Russland har bestilt ned til Syria antiskytsvåpen. Neste skritt er at tyrkisk fly blir skutt ned, over Syrisk luftrom, eller et fly fra et annet NATO-land. Det er nemlig slik at den ene drøye handlingen, inviterer til den neste. Verden blir heller ikke et tryggere sted av at Russland og Tyrkia blir fiender igjen, selv om det akkurat nå ser ut til å være i amerikansk interesse.

I Ukraina har ikke sprenging av kraftledninger, handelsboikott og forbud mot russisk fly – også sivile – vært nok til å fremprovosere en reaksjon fra russerne, eller fra opprørerne i Donbass eller befolkningen på Krim. Neste skritt her er at Kiev går til militært angrep på Donbass, eller bomber det så voldsomt at opprørerne og kanskje Russland er nødt til å reagere. Eller kanskje finnes det mer utspekulerte metoder for handelsboikott, eller andre ting, som å stenge vann- eller gassforsyningen til Krim.

Så hva var poenget med den katten som hadde drept den skjæra? Jeg tror ikke på varsler. Annet enn når det er konkrete hendelser i verden. Og de jeg ser nå, varsler ikke godt.

Advertisements

6 comments on “Fransk-russisk allianse i en verden på randen

  1. Jens sier:

    «På meg virker det som om Tyrkias innsats i Syria er temmelig lik den Russland er under sanksjoner for i Ukraina.». ??
    Ser du, Esalen, problemet ditt er ikke at du har lite tid til å oppdatere tekstene dine, eller at du ikke har tid til å revidere dem (et paradoks forøvrig, når man ser hvor ekstremt produktiv du er med å skrive svært omfattende poster hver dag).

    Problemet er rett og slett at du ofte ikke har peiling på hva du skriver om. Et godt eksempel I de siste dagene er det du skriver om Russlands såkalte vennlige handling ifm lånet til Ukraina. Du kjenner ikke bakgrunnen, du ser ikke bildet., og enten har du ikke innsikt I økonomiske forhold, eller så orker du du ikke sjekke litt. Men så lenge Putin, eller russiske medier, eller Cohen, eller noen andre du velger å følge, sier at det er en «vennlig handling» så tar du det for god fisk, og løper til datamaskinen din for å spre det gode budskap. Et annet eksempel er setningen din jeg åpner kommentaren med: hvis du mener det er likhet mellom det Tyrkia gjør I Syria og det Russland gjør i Ukraina (sanksjonene er Russland ilagt pga anneksjonen av Krim, blant annet), kan du jo vennligst fortelle meg hvilke landområder Tyrkia har annektert I Syria og innlemmet I sin egen stat? Hvilke områder eksakt er det snakk om?

    Og, vennligst ikke ta det som personangrep når når du blir tatt for ekstremt slepphendt omgang med fakta i postene dine. Det er ikke personangrep når du blir arrestert for løgn.

    Jeg skjønner at du er opphisset og frustrert om dagen, det er vi nok alle, men et godt råd kan være å tenke deg litt om før du hamrer løs på tastaturet. Dette har jeg sagt til det før, og jeg tror at det kan forhindre at du kommer med slikt tull som ofte finnes I innleggene dine. Du fremstår som relativt ekstrem og fundamentalistisk, fordi du har en refleks som medfører at du føler at du må forsvare absolutt alt som Russland foretar seg, og stille det I et positivet lys, og tilsvarende skrive negativt om alle fæle land (og dette er så godt som hele verden ettehvert) som omslutter og spiser seg inn på Russland, og som I det hele tatt bare er ute etter å «ta» Russland (denne paranoiaen hos Russland og dets disipler har du tidligere blir utfordret på). Det hele har noe desperat over seg, Esalen, og det mister troverdighet etterhvert.

  2. Jens sier:

    Jada, Esalen. lett og godt skriver du, det skal du ha. Men du farer med harelabb over vesentlig faktum. Og det er et problem! Jeg gjentar derfor forsøket på å fange deg; hvilke områder er det Tyria har annektert i Syria (som gjør at Tyrkias innsats er lik Russlands I Ukraina)? Dette er et relativt let spørsmål å besvare, håper ikke det forsvinner I vinden.

    • esalen sier:

      «Lett», Jens, det staves «lett», og det er ikke lett å svare på det du spør om, for du spør listig hvilke områder Tyrkia har annektert i Syria, og det er ikke relativt lett, men relativt komplisert, for annekteringen av Hatay-provinsen er så lenge siden, helt fra 1938, og så ukjent, sikkert mange ting der jeg ikke har fått med meg, og Tyrkias invasjon av Kypros ble jo aldri til noen annektering, bare anerkjennelse av et land ingen andre land i verden anerkjenner, så den var vrien, og når du setter folk på plass for å skrive med harelabb, må du huske samsvarsbøyning i adjektiv, og flertallsbøyning av latinske fremmedord, jeg tror kanskje du ønsket å skrive «vesentlige fakta», at jeg med harelabben hopper over vestentlige fakta, i flertall, men det kan godt hende du vil ha det i entall, at jeg har hoppet over et vesentlig faktum, husk i så fall på artikkelen «et», ellers blir det bare forvirring.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s