Jeg vet ikke om andre også har det slik, men jeg har et ganske sterkt forhold til tall. Det har kanskje noe med at jeg har en svak form for synestesi, for meg har tallene farger, og det er stor forskjell på partallsår, og oddetallsår. Nå skal vi ha 2016, det er ganske vilt, 2015 står ennå for meg som science fiction, en slags fjern fremtidsvisjon. Så er det snart bak oss.
Det har for meg personlig vært et spesielt år, som også 2014 var det. Jeg og min kone fra Kiev fikk vårt første barn, hun ble gravid rett og slett mens demonstrasjonene på Maidan utspant seg, og gikk gravid det året Ukraina støttet av Vesten endte i bitter konflikt med Russland. Det var vondt for oss, hun tilhører den delen av Ukraina som identifiserer seg med Russland, og føler seg som en del av russisk språk, kultur og historie. Jeg gjør også det, jeg var veldig glad for å ha funnet en russisk kone, enda hun er russisk. Før denne krisen kunne vi tøyse og tulle med det, jeg spurte om det var greit jeg kalte henne russisk, når hun var ukrainsk, og hun spurte «hva er forskjellen», som hele familien hennes også gjør.
Det ble helt uakseptabelt i 2014. Jeg har skrevet veldig mye om det, bloggen endret rett og slett karakter på grunn av denne krisen. Den skulle være personlig, en blogg på gøy for de som kjenner meg eller vil lære meg å kjenne, ispedd litt dryss fra alt jeg har lest meg opp på og satt meg inn i. Så ble det med ett blodig alvor.
Det skjedde samtidig som vi fikk vårt første barn. Det var en lykke større enn jeg kunne forestille meg den, jeg hadde aldri sett for meg at det skulle bli så altoppslukende, aldri at det skulle overta så fullstendig alt jeg gjør og tenker på om dagene. Jeg er dypt forelsket i min kone, fortapt i henne, egentlig, og når barnet vårt ligner på henne og ligner på meg, så går det rett i fletta på meg, for å si det litt folkelig. Jeg var på forhånd engstelig for at det skulle være noe i veien med henne, at hun skulle mangle noe, ikke være helt frisk, ha en eller annen feil, men så er hun et slikt vidunder. Det er en veldig stor glede, litt for stort til å være sant.
Så jeg har ikke så lyst til å provosere folk, så mye som jeg åpenbart gjør, med alt jeg skriver. Jeg tenkte jeg skulle slutte å skrive om politikk, om verdenssituasjonen, skrive litt om meg selv og hverdagslivet, for de få som er interesserte i det. Men så skjøt Tyrkia ned det russiske jagerflyet, så var det terror i Paris, så kuttet ukrainerne strømmen til Krim, så ble det slosskamp og runddans i det ukrainske parlamentet, med statsministeren involvert. Og jeg greier ikke la være å engasjere meg. Det angår meg personlig.
Jeg skal ikke påberope meg noen høyere legitimitet på grunn av det. Krisen som er nå angår veldig mange personlig, og min kone og jeg har det langt bedre enn de fleste. Jeg synes det var absolutt helt sykt at tyrkerne skjøt ned det flyet, absolutt helt hårreisende, uakseptabelt og livsfarlig, en helt unødvendig eskalering, gjort av et NATO-land, men de samme NATO-landene la kjølig sin støtte til Tyrkia, dette var greit. For øvrig måtte situasjonen nå deeskaleres igjen, Russland og Tyrkia måtte «finne ut av det».
Det er forskjellig syn. Vi kan diskutere så mye vi vil, det er ikke ord som styrer begivenhetene. Flyet er skutt ned, Russland reagerte med sanksjoner, og Tyrkia og Russland er på ny i konflikt, som de har vært så mange ganger før, men som de ikke var i i de gode årene fra Sovjetunionens fall, da verden gikk i riktig retning, tingene ble bedre.
Nå har det brått blitt veldig mye verre. Jeg klarer ikke å se på min datter og tenke at hun skal få dårligere muligheter enn jeg har hatt. Jeg klarer ikke å gå inn i den bunnløse pessimismen. Katastrofer har skjedd før, mange ganger, det er historiens gang, og de har som regel kommet uventet (er det noen stor krig eller stor invasjon som noen gang er varslet på forhånd, verdenskriger? borgerkriger? pleier det ikke å begynne med bagatelliseringer, at det skal gå raskt over?), men jeg kan ikke få meg til å tro at det skal skje igjen. Krigshissingen, opprustingen, det må da en gang gå over, opplyste folk kan da ikke i lengden gå med på at sårt tiltrengte penger i statsbudsjettene går til våpen og utstyr som aldri, aldri må bli brukt? USA skal bruke 1 000 milliarder dollar på atomvåpen nå fremover, atomvåpen, de har ensidig sagt opp avtalen de i sin tid gjorde med Sovjetunionen.
Jeg skriver meg inn i skyttergraven igjen. Jeg leser alltid kommentarene jeg får, hele tiden, selv om jeg ikke alltid får tid til å sette meg ned og svare på dem. Det er heller ikke lett, alltid, å vite hvor jeg skal begynne. Interesserte lesere kan gå inn i posten Romjul og Russland, for eksempel, og se hva de noenlunde faste kommentatorene Karsten Herold og Erland skriver. Begge har fulgt meg og kommentert lenge, vi kjenner hverandre, har kranglet og blitt venner igjen, på ny og på ny. Det er ikke meningen å være uredelig, og svare i en ny post, i stedet for å fortsette diskusjonen de har startet. Det er mer at jeg har lyst til å bli ferdig, nå som et gammelt år går mot slutten, og et nytt år skal begynne.
Jeg sitter foran peisen, nede i kjelleren. På spilleren er de umåtelig vakre Impromptus-stykkene til Schubert, overjordisk musikk. Det har vært en veldig lykkelig dag for meg, som så mange andre. Min kone og jeg har vært i butikken, og har mer enn nok penger til å kjøpe all den maten vi vil. Vi har fått satt opp et svært primitivt juletre for det russiske nyttår vi skal feire i morgen, et juletre som står litt i stil til livene vi lever, litt sånn på skjeive, litt sånn som kanskje ser litt rart ut.
For ordens skyld ser jeg ikke på Russland som noen stormakt, har heller ikke noe spesielt ønske om at de skal bli det. Demokratiet er det beste styresettet man til dags dato har funnet, at hver borger får være med og bestemme hvem som skal styre, får lov til å ytre sin mening og påvirke, får føle han eller hun er med i samfunnet og blir tatt hensyn til, det er en stor styrke i de land og stater og samfunn som får det til. Det har gjort den vestlige verden overlegen resten.
Poenget mitt er at vi må ikke søle det bort. Vår behandling av Russland gjør Russland mindre demokratisk, ikke mer. Heller ikke Ukraina er på vei til å bli demokratisk, selv om vi støttet en i navnet demokratisk revolusjon der. Den arabiske verden er ikke i nærheten av å bli demokratisk. Demokratiforsøkene som fulgte med den arabiske våren har satt regionen i brann, tydeligst demonstrert i Syria, men også i Libya, Irak og Jemen. Jeg synes Russland blir urettferdig behandlet, det er ikke de som har skylden for alt som er galt, de har ikke skylden alene. Men de blir straffet verre enn alle. Og vanlige folk får unngjelde når økonomien går ned. Det blir ikke noe regimeskifte, Putin går ikke av, og han endrer ikke politikk. Det er ønsketenkning, slik det finnes mye av nå om dagen.
Jeg skriver meg inn i skyttergraven igjen. Jeg har egentlig ikke noen tro på disse ordene. Om jeg får overbevist hele Norge om at Russland må være en partner, ikke en paria, så vil fint lite bli endret med det. Det blir ikke fred og fremgang i Ukraina, ingen løsning i Syria, det er andre krefter som styrer. Mennesker med makt har sett at handling beveger mer enn ord. Russland og Putin gjør dette mer enn noen i Vesten, selvsagt, om noen skulle være i tvil om det, ingen ord eller meningsmåling vil påvirke ham, han vil heller påvirke meningsmålingene. Det er ikke slik at jeg mener Russland er bedre enn oss, at Putin gjør ting riktig, som vi gjør feil. Han er imidlertid ikke den onde demonen vi har gjort ham til, og i det har vi gjort en stor og alvorlig feil.
Helst ville jeg altså la alt dette ligge. Gå inn i drømmen om at dører skal åpne seg, som Olav H. Hauge skrev det i diktet, at man skal gli inn på en våg me ikkje har visst um. At 2016 skal gi oss en fredeligere verden. At vi som er småbarnsforeldre kan være bare det, at det er nok å reise på stranden og gå i fjellet og i skogen, at hverdagen er det som er mest verdt å skrive om, at verden ordner seg selv, ting går seg til. Det er mitt ønske for 2016.
*
Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det skal bare til en liten provokasjon, en artikkel på nettet, en uttalelse fra noen i NATO eller noe, en terroraksjon eller militæraksjon i Ukraina eller Syria, eller et annet sted, og jeg er antent på ny, og vil skrive som før. Det er ikke bra. I verden som er nå, trengs folk til å dempe konfliktene, ikke forsterke dem. En lykkelig mann som jeg burde være den rette. Og som det latterlige mennesket i den fantastiske novellen til Dostojevskij, den beste novellen jeg vet om, som det latterlige mennesket i drømmen, er jeg beredt til å gå, beredt til å forsøke, litt.
En helt grei blogg 
Saudi tar hjem sine diplomater og utviser Irans. Så begynner det vel? Sluttspillet, Esalen? Snart får vi vel vite hvor mye olje som faktisk må bort fra markedet for å få prisen opp i USD 70 og ikke minst hvem det er som må kutte produksjon. Og hvordan det skal oppnås i praksis. Saudi, Iran, Irak? Kuwait eller noen annen på halvøya? Eller kanskje fordele de nødvendige kuttene på flere av aktørene? Kuttene burde vel primært komme fra Sjia-områder? Nye stridsområder? Fredsbevarende styrker i noen oljerike områder? Blokkere eksporten fra Gulfen? Jeg kan fortsatt ikke riktig se hvordan man skal få redusert oljeproduksjonen, men det blir nok klarere snart. Produksjonen må jo tross alt bli redusert i løpet av det nærmeste halvåret, for at det skal være noen vits med hele eventyret?
Hvordan ser du på situasjonen som nå rir rundt i europa og verden?
Er ikke du også enig i att det som foregår nå er en negativ spiral som virker å eskalere?
Du har vel også fått med deg det siste ang Russland og synet som nå er nedfelt i skrift mot Nato og Usa?
Opec vriker ikke til å være interessert i å skru igjen kranene, av den årsak att break even er mye lavere enn for resten av verden? Det er komplisert og jeg vet for lite om puslespillet, men skjer det ikke noe med oljeprisen i 2016, så lover jo ikke dette godt for noen av oss i vesten eller Russland. Jeg synes det er skumle tider i møte.
Hei Dan og godt nytt år. Når det gjelder dagens overproduksjonen av olje er det faktisk ikke så veldig komplisert. Det er positivt for «Vesten» og alle andre land som bruker mer olje (og gass) enn de produserer, negativt for Norge (som produserer mye mer enn vi bruker) og katastrofalt for Russland (som baserer det meste av statsfinansene sine på løpende olje og gassinntekter). Så for dagens regime i Russland er det nok et «eksistensielt spørsmål» å få skrudd igjen kranene en eller annen plass utenfor Russland. Og tiden er på vei å løpe ut for dem. Deres finansielle reserver vil sannsynligvis være drenert i løpet av 2016, hvis ikke Saudi og Opec forlater sin strategi og kutter produksjonen (eller at oljeproduksjon blir «tatt ut» på en annen måte?). Ser ut som man trenger å fjerne en produksjon på 2-3 millioner fat per dag, for å få opp prisen, men det vil nok vise seg.
Når det gjelder situasjonen i Europa er jeg fortsatt ikke spesielt urolig. Putin og hans regime vil aldri starte en krig de ikke tror at de kan vinne. Og de har fortsatt stålkontroll med situasjonen i Russland.
Usikkerheten er vel da mer knyttet til USA, der makteliten ikke har den samme totale kontrollen. Der kan jo alltids et rush av nasjonal sinne plutselig flamme opp og resultere i en konfrontasjon. Men jeg ser egentlig ikke hva som skulle utløse det i Europa idag.
Så jeg føler meg fortsatt rimelig trygg faktisk. Vi må bare se til at Putin og regimet hans aldri mer vil være istand til å «regne hjem» et angrep i Europa.
Jeg tror han tøyser med oss, Dan. Det er helt urealistisk at noen land skal kutte oljeproduksjonen nå, for å øke prisen, og enda mer urealistisk at Russland skal «jobbe for det» på noen måte. Den diskusjonen er gått ut på dato. Saudi Arabia sliter selv med den lave oljeprisen, og kan ikke godt svekke egne finanser ytterligere ved også å kutte produksjon. Det er ingen garantier for at det ville hjulpet heller, at investorene ville trodd på at kuttet var varig, mener jeg. Andre mekanismer som før ville gitt sterk økning i oljeprisen, som krise i Midt-Østen og konfrontasjon mellom Iran og Saudi Arabia, det gir bare små bevegelser. Russland budsjetterer med lav oljepris, lavere enn Norge, 40-50 dollar, og de har nettopp laget et langtidsbudsjett frem til 2022 med forutsetninger om en oljepris på 30 dollar, eller noe sånt. De justerer med andre ord etter den prisen som er. Karsten Herold har tidligere snakket om IMF eller noe slikt, som skal ha sagt at Russland er avhengig av 70 dollar. Det har for ham blitt en uomtvistelig sannhet, eller så tøyser han bare.
Bare delvis riktig, Esalen!
Jeg kan for mitt liv ennå ikke forstå hvorfor Putin begynte å bombe i Syria. Det eneste ”fornuftige” argumentet jeg finner er fortsatt at det må være ledd i en plan om å fjerne oljeproduksjon.
Ellers er det riktig at IMFs anslag på USD 70 for å få Russland ut av resesjon neppe er skrevet i stein. Den viktigste grunnen til det er at når oljen våren 2014 kostet USD 100, så fikk Russland 3.500 rubler for det. I dag, når oljen koster USD 35, får de 2.600 rubler for et fat olja, dvs et prisfall på 25%, ikke 65%. Og de aller fleste kostnader i Russland er selvfølgelig i rubler, ikke dollar. Så hva som skal til, vet nok verken jeg eller IMF i øyeblikket.
Men mest av alt, selvfølgelig, at min spådom om at Saudi/Opec skulle snu og meddele at de kuttet produksjonen i møtet i desember var feil og at utviklingen siden den tiden har vist at den var spektakulært feil. De bare fortsetter å produsere og prisen bare fortsetter å falle. OG JEG HATER Å HA FEIL!!!
Ellers Esalen, må du slutte med tøyset om at det ikke er tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen på olje. Akkurat det er faktisk enda mer tullete!!!
Det var nye toner, hater å ta feil, du skriver jo litt sleivete og skyter med grovhagl av og til. Andre ganger er det som om du tar sikte, og treffer blink. Jeg har vel ikke sagt at det ikke er tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen på olje, men at det ikke er så lett å redusere tilbudet som det en gang var. Jeg tror det er vanskelig inntil det umulige å få til dette nå. Som følge av dette skal oljeprisen nedover. Å gjette på under 30 er knapt nok dristig, under 20 er det ennå få som gjør.
Jeg leste nettopp at Russland brukte 5 % av reservene sine for å dekke underskuddet på budsjettet i fjor. Saudi Arabia brukte 13 %, men de fikk altså ikke svekket valutaen, som du også peker på at Russland fikk. World bank har tidligere spådd at Russland skal ut av resesjonen i år, hvorvidt det vil gå med den reduserte oljeprisen gjenstår å se. Russland opererer i sine budsjetter med en pris på 50 dollar. Per nå kan det se optimistisk ut, men det er ennå tidlig på året. Uansett mener jeg at Russland må legge om økonomien, og gjøre seg mindre oljeavhengig. Jeg håper og tror de innser dette selv, men det er en tungrodd skute å snu, og mange interessert i å beholde tingene som de er, siden de selv har fordel av det.
Det går nok ikke an å «regne hjem» russisk bombing i Syria. Økonomisk vil det neppe lønne seg, i hvert fall ikke slik at det er verdt risikoen. Jeg tror de hadde andre motiver for å engasjere seg der. Kanskje er det til og med som de selv sier, at de vil beskytte Assad og bekjempe muslimske terrorister og militante grupper. Kanskje vil de beskytte en alliert. I hvert fall gikk de inn på et tidspunkt der Assads styrker var kraftig på defensiven, og det var reell fare for at situasjonen i Syria kunne bli enda mer kaotisk enn den allerede er. Siden folk og kanskje særlig maktgruppene i denne verden lyver av og til, eller ikke forteller hele sannheten, så kan vi ikke vite. Jeg merket meg i hvert fall forleden at Stavanger Aftenblad ramset opp noe sånt som 8-10 ulike grunner for den russiske intervensjonen, den ene mer oppfinnsom enn den andre, men ingen av dem noe russerne selv ville sagt, og knapt noen av dem noe man kunne forvente fra en rasjonell aktør. På meg ser det ut til at russerne for tiden har den beste oppskriften for fred der nede. Den bør vi gripe med begge hender, og ikke la destruktive krefter ødelegge. Situasjonen er farlig nok som den er.
Esalen, kan du sende meg en link til det stedet hvor du har lest at Russland brukte 5 % av reservene sine for å dekke underskuddet på budsjettet i fjor?
Det skal jeg hvis jeg finner det, muligens var det Newshour extra på fredag, der temaet var olje, men jeg orker ikke høre hele programmet på nytt. Du og alle andre kan jo like lett søke på Google som jeg, Russlands reserver skal være kjent, det samme skal budsjettunderskuddet. Så er det bare å regne ut prosenten. Jeg hørte eller leste altså nettopp at Russland brukte 5 % og Saudi Arabia 13 %. Om det er feil, er det bare fint å få det rettet opp.
Jens, tallet for Saudi er korrekt nok. Budsjettunderskuddet deres var ca usd 100 mrd i 2015 og fondet var på usd 800 ved årets begynnelse.
Når det gjelder Russland vet jeg ikke riktig hvor han har tallene fra. Så vidt jeg vet regner man med et budsjett underskudd på RUB 2.250 for 2015 og de har to fonder; National Reserve Fund med RUB 3.400 mrd i dag og National Welfare Fund med RUB 4.900 mrd. For 2016 budsjetterer de med et underskudd på RUB 2.500. Så de har vært vesentlig flinkere en både World Bank og IMF forutsatte. Budsjettet for 2016 er imidlertid basert på en gjennomsnittlig oljepris på USD 50 (for Ural olje, som ligger sånn ca 10% under Brent i pris), så de vil nok prøve å kutte ytterligere i budsjettene sine, hvis ikke oljeprisen snur opp igjen.
”Det går nok ikke an å «regne hjem» russisk bombing i Syria. Økonomisk vil det neppe lønne seg”
Sier du det, Esalen? Skal vi prøve ”å regne hjem” det?
Det har jo vært mye merkelig frem og tilbake om sammenhengen mellom dagens overproduksjon av olje og prisen på den, men jeg føler vel at vi omsider begynner å nærme oss konsensus om at ”loven” om tilbud og etterspørsel også gjelder oljemarkedet?
Så hvis oljeproduksjonen i Midtøsten ble redusert med et par tre millioner fat per dag og markedet oppfattet det som permanent på i det minste mellomlang sikt, ville oljeprisen i det minste sprette opp en 30-40 dollar, til nivået der det igjen ville bli lønnsomt å lete etter og utvinne olje offshore Norge og Brasil for ikke å snakke om skiferoljen i USA etc?
Så hva koster Russlands bombekrig i Syria? Et raskt googlesøk gir treff på
http://www.cnbc.com/2015/10/21/this-is-how-much-russias-war-in-syria-costs.html
Her påstår de at kostnaden er USD 4 mill per dag. Har ikke peiling på hvorvidt tallet er riktig, men det låter vel ikke så fjernt, eller? Vi snakker vel tross alt kun om ekstra flybensin, litt ekstra vedlikehold av flyene pga mer flytid, litt overtids- og risikotillegg til mannskapene og så bombene selvfølgelig (flyene og mannskapene har de jo allikevel, uansett om de bruker dem i Syria eller ikke).
Videre vet vi jo at Russland produserer 10,5 mill fat olje per dag og pluss ca 25% gass, så da tilsvarer USD 4 mill per dag ca ………….USD 0,30 per fat med russisk olja!
Eller sagt på en annen måte: Å ”investere” USD 4 mill per dag i å bombe Syria, skulle gi USD 4-500 millioner i økte inntekter hver dag for russisk olje. En avkastning på 10.000%!
Så ”det går nok an å ”regne hjem” russisk bombing i Syria” under forutsetning av at det på en eller annen måte fjerner et par tre millioner fat fra produksjonen i Midtøsten!
Problemet med det regnskapet der er at oljeprisen ikke går opp, men ned. Tross alle trusler om at olje skal gå ut av produksjon, som du kaller det, om du ikke enda en gang spøker. Midt-Østen er i full fyr, mange – veldig mange – av aktørene er avhengig av en høy oljepris for at staten skal fungere og regimene i dem beholde kontrollen, oljeprisen er rekordlav. Det er faktum. Hva du skriver, er spekulasjoner og «hva om», om det da ikke altså er en sær form for humor.
Gjør du deg til nå, Esalen? Eller skjønner du fortsatt ikke hva jeg skriver?
Du kan godt skrive at du ikke tror at Putin er så kynisk at han vil bombe Syria bare for at Russland skal tjene mer penger på sin olja. Det er vel sant, vil jeg tro?
Du kan også påpeke at det så langt ikke finnes noe som helst som tyder på at Russlands bombing av Syria på noen som helst måte har redusert oljeproduksjonen i Midtøsten. Det er jo definitivt sant.
Det du derimot ikke kan skrive er at det ikke er sikkert at et eple vil falle til jorden, hvis jeg slipper det. At eplet kan falle oppover eller til siden og hvis det tilfeldigvis skulle falle nedover, så har det i hvert fall ikke noe med tyngdekraften å gjøre. For det er tull og ikke sant.
Du kan heller ikke skrive at oljeprisen ikke vil gå opp, hvis et par tre millioner fat per dag skulle forsvinne fra Midtøsten. For det er tull og ikke sant.
Du kan heller ikke skrive at det ikke ville lønne seg for Russland, hvis det skjedde, på grunn av kostnadene de har med bombekrigen i Syria. For det er tull og ikke sant.
Så får vi vel se hva som skjer.
Foreløpig er det vel ikke noe tvil om at det som har skjedd hittil, støtter synet om at han gjorde det for å hindre terrorisme/støtte Assad og at det så langt ikke finnes noe som helst som tyder på at det ble gjort for å fjerne oljeproduksjon på en eller annen måte.
Tallet for Russland tror jeg Esalen har tatt ut av løse luften, med mindre han dokumenterer påstanden sin. Det reelle tallet ligger nok langt høyere. Og Esalen, det er for lettvint å be meg om å dokumentere de fablene du skribler ned her. Den er ganske drøy!
Jens, budsjettunderskuddet for 2015 var ca 20% av reservene ved årets begynnelse, hvis de siste rapporterte estimatene for det og verdien av de to fondene legges til grunn. Dette tallet er imidlertid ikke så viktig, siden de i tillegg til de to fondene også har mulighet til å øke belåningen (de har nesten ikke statsgjeld).
Det viktige tallet å følge med på har vært utviklingen av valuta reserven. Hvis denne tar slutt, vil det bli ekstremt dyrt å finansiere nødvendige reservedeler etc fra utlandet for å holde driften av Russland i gang.
Deres valutareserver falt dramatisk fra 2014 og ut i 2015, men de har nå klart å stabilisere dem på rundt USD 350 mrd, så det ser faktisk ikke ut til at det skal lede til en ”finansierings- krise” i 2016, på tross av den lave oljeprisen. Det er knyttet en del usikkerhet til den rapporterte reserven (m.a. at en del refinansiering av russiske bedrifters valutalån har blitt gjort av sentralbanken via russiske bankers datterselskaper i skatteparadiser etc), men dette er ikke store nok penger for å utgjøre en alvorlig kortsiktig trussel.
Dette er selvfølgelig oppnådd gjennom at rubelen er halvert i verdi, slik at importen har falt dramatisk. I tillegg hjelper selvfølgelig mot- sanksjonene, inkl redusert turisme til Egypt og Tyrkia på akkurat dette regnestykket.
Kostnadene for dette blir plukket opp av de russiske trygde- og lønnsmottakerne, som har sett sine pensjoner og lønninger stige mindre enn inflasjonen. Og deres situasjon vil fortsette å forverres inntil Russland klarer å komme ut av resesjonen og begynne å vokse igjen. Og dit er det et stykke. World Bank og IMF (og jeg tror også det russiske finansdepartementet?) tror at det vil skje i løpet av 3. eller 4. kvartal i 2016, men da basert på en gjennomsnittlig pris på Ural olje på USD 50. Hvis oljeprisen fortsetter å være lavere, vil det selvfølgelig ta lengre tid.