Olia er blitt norsk!

I dag droppet brevet med i postkassen. Olia er blitt norsk statsborger. Det tok henne 6 år.

Det var med litt blandede følelser vi mottok brevet. Min kjære kone Olia er jo ikke norsk selv om hun er norsk statsborger. Det er praktiske forhold som gjorde at hun ønsket statsborgerskapet. Det ble for det å hele tiden fornye oppholdstillatelsen, for eksempel.

Det følger selvfølgelig rettigheter med å være norsk statsborger. Nå kan hun reise nesten hvor hun vil i verden. Hun vil aldri mer få problemer med å reise til Norge, som hun hadde i fjor vår, da hun og Irina ble sittende fast i Kiev. Nå er kanskje heller problemet at hun ikke kan være for lenge i Ukraina, hun må følge norske regler, eller reglene for norske statsborgere.

Og hun kan ikke fritt reise til Russland. Jeg vet ikke om Ukraina og Russland ennå har visumfrihet. De hadde det sist jeg sjekket. Russland er et land hun har lyst å reise til, men som hun nå ikke lenger kan gjøre fritt. Derimot kan hun fritt reise til England, som hun ikke vil, og aldri kommer til å gjøre.

I Norge som i Skandinavia legger vi veldig, veldig mye i statsborgerskapet. Har du norsk statsborgerskap, er du norsk. Samme hvordan du ser ut, og hvor du kommer fra opprinnelig. Det er regnet som ufint å mene noe annet. Det kan grense til rasisme, fremmedfrykt og intoleranse. Folk skal få lov til å være fullt ut norske uten å dra med seg bagasjen av å ha forfedre fra et annet land og en annen kultur.

Gjerne det, om de har lyst til det. Generelt synes jeg folk selv skal få lov til å bestemme sin identitet, og hvem de vil høre til. Jeg synes også vi bør akseptere at det finnes folk som mener denne identiteten er viktigere enn passet. Den reelle tilhørigheten er viktigere enn statsborgerskapet.

Slik er det for Olinka, mi. Og slik vet jeg det er for mange russere, ukrainere, polakker, og mange, mange andre. Noen ganger går det tjukt over i rasismen, intolerant så det synger etter, bare sjekk ut hvordan det er med litauere, polakker og ukrainere som bor i hverandres land, eller enda verre, sigøynere og jøder. Andre ganger burde det ikke være noe ufint i det hele tatt, som når en polakk fremdeles regner seg som polsk, etter mange år i Norge, og med norsk statsborgerskap.

Diskusjoner som dette blir veldig fort betent, og vekker raskt sterke følelser. Pussig nok også veldig sterke blant velmenende nordmenn som gjerne vil ha innvandrerne tolerert og integrert, at det ikke skal være noen forskjell mellom dem og oss. Jeg skal ikke legge ordene i munnen på dem. Det er en diskusjon jeg ikke vil engasjere meg i. Jeg liker bare ikke når folk mener veldig sterkt på andres vegne. Folk må få velge selv.

Og min kjære Olia har valgt å være russisk ukrainer fra Kiev. Det er knapt nok noe valg, det er det hun er. Et rødt pass med påskriften «Norge» på forandrer ingenting med det. Vi er likevel veldig glade for å ha fått det.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s