Billetter til Kiev! For første gang sammen!

Helt ut av det blå kjøpte vi billetter til og fra Kiev. Vi reiser ned søndag 6. mars, hjem torsdag 28. april. Det blir en periode jeg ikke har vært i Kiev før, bare noen påskedager, nå får jeg virkelig se det våres. Vi slipper sommervarmen, som for meg kan bli for voldsom av og til, og vi får sett byen i sitt hverdagsliv.

Det var Olia som sa det til meg, sjekk billetter. Jeg sjekket, og hun ville kjøpe dem med en gang, så de ikke forsvant. Det er med Lufthansa, og de skriver skummelt hvor mange billetter som er igjen til prisen vi ønsker, som regel et lite tall. Klokken var over midnatt. Lille Irina hadde hatt en av kveldene der hun våknet som et sollys klokken ti, gladest og livligst som hun hadde våknet denne dagen. Jeg hadde brukt tiden mens Irina sov og Olia hvilte til å skrive inn russiske prefiks og betydningen av dem i anki-systemet mitt, et veldig arbeid som tok hele dagen.

Det er første gang vi får reist alle tre sammen på riktige billetter. Første gang vi bestiller ordentlig. Ellers har vi alltid vært litt bakpå, med at Olia har reist før og/eller etter meg, og til og med måtte kjøpe tur-returbilletter fra Kiev til Stavanger, siden hun ble sittende fast i Kiev i fjor. Det var tungvint. Nå kunne jeg søke på to voksne og ett spebarn, og dermed få det alt sammen på en mail og en regning – og alt i orden.

Så skal vi altså reise. Huset mangler ennå noen planker før det er helt lappet sammen. Terrassen har planker som ligger klar. Helt ferdige vil vi ikke ha sjanse til å bli. Men vi vil klare å få det til slik at det kan stå en tid uten oppsyn, mens vi er i Kiev.

Så skal vi altså reise. Det er mindre enn to uker til. Olia savner Kiev, hun gjør det plutselig, og i dag var det sterkt. Hun trenger det nesten litt som liv trenger oksygen, hun trenger det å puste i, av og til. Nede i Kiev savner de også oss. Særlig gjør lille Tais det, hun sa i det at hun hadde ventet både høst og vinter, og trodd vi skulle komme, men så kom vi ikke.

Nå kommer vi altså. For lille Irina vil det bli supert å treffe andre barn på lekeplassen, og få høre frisk russisk i mange varianter, ikke bare morens, og min, som er nokså primitiv. I sommer gjorde hun storsuksess. Nå er hun større, kan gå selv og kan oppfatte ting, det kommer til å bli storveis.

Vi gleder oss veldig. Jeg får ikke engang sove. Jeg skriver denne posten i stedet. Vi skal til Kiev, vår andre verden, og en verden vi liker svært godt.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s