Kvinnedagen

Kvinnedagen 8. Mars er en spesiell dag for oss, av grunner litt annerledes enn ellers i verden. 8. Mars er dagen februarrevolusjonen var i Russland i 1917. På grunn av forskyvninger i kalenderen var det 28. Februar, der. 8. Mars er også dagen Olia og jeg ble sammen, i 2009. Det var en søndag, og vi hadde hatt en liten uke på å bli kjent. Dagen i forveien hadde Olia forklart meg i utvetydige ordelag hvor viktig det er at mannen ikke er gjerrig, og at han er raus med gaver, særlig til henne, og ekstra særlig hvis hun er russisk. Han vil få mye igjen for det. Jeg er nok mer gjerrig enn raus, såpass selvinnsikt må jeg ha, men her tenkte jeg gevinsten var større enn prisen. Jeg troppet opp ved leiligheten jeg nå sitter i, visakortet parat, med plan om å ta Olia med til den armenske restauranten Ani (nå nedlagt), og la det stå til.

Det gikk ikke som planlagt. Olia hadde sin egen plan, den involverte hennes lille familie, og vi skulle spise sammen her i leiligheten. Russisk prazdnik. På et vis var det i anledning kvinnedagen, men det var nok helst et skalkeskjul. Den lille festen var hovedsaken, og at jeg skulle bli introdusert. Moren, søsteren, søsterens kjæreste, jeg og Olia. Russiske retter, russisk drikke. Jeg ble selvfølgelig slått rett i bakken, totalt overvunnet. Siden har det vært Olia og meg. Jeg gir ikke slipp på henne for noen ting. Det viktigste i verden er å holde fast på henne.

Hver dag får jeg bilder fra Google foto fra ferien den gang, og året etter. «På denne dagen i…» heter det. Jeg ser av bildene det er vinter og kaldt, snø på bakken, her og der, isflak på elven. Nakne trær. Det var vinterferie, og slik var vi kledd. Skjerf, lue, tykk jakke, tykke sko. I år skal vi være der frem til våren, og i hvert fall jeg er innstilt på den. Det er skoene for sommerhalvåret jeg går i. Jeg ser på trærne, om det er antydning til knopper, vårtegn.

Lille Tais er blitt syk, så hun går ikke på skolen disse første dagene vi er her. Men hun er frisk nok til å ønske mye oppmerksomhet, og vil være med oss hele tiden. De har et nonchalant forhold til smitte her nede, så vi kommer vel til å bli syke hele gjengen. Det er ikke noe stort, en liten forskjølelse og svak feber, litt snue. I morgen skal hun på skolen igjen.

Mer kommer…

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s