Datsjalørdag for Olia (Lekeplasser i Kiev)

I dag blir det ingen morgenløpetur til Hydropark for å trene for meg. Min kone Olia skal igjen reise ut til datsjaen vår for å jobbe, og hun har avtale å møte med arbeidskaren sin allerede klokken 0900. Da må jeg være hjemme. Så i stedet blir det en ny bloggpost denne morgenen.

Det å hente lille Tasja på skolen setter en liten hake i dagen vår. Som regel er det Olia som gjør det. Det er klokken halv to, og hun trenger litt tid både til å reise bort til skolen og hjem igjen. Det gjør det upraktisk for oss å dra på lengre utflukter i byen. Men det er klart vi må avlaste moren hennes, som ellers gjør dette hver dag. Og nå er den som praktisk talt lager all maten, til alle.

Torsdag gikk vi rolig ut alle tre, Olia, lille Irina og jeg. Vi hadde opprinnelig plan om å spise businesslunsj på restaurant, Olia skulle bare hente Tasja, og så skulle vi reise ut og spise igjen etterpå. Men mama Irina lager suppe uansett, og den er vanskelig å stå i mot. Ofte har det seg slik at vi må inn et ærende, av forskjellige grunner, og så blir det til at vi spiser hjemme enda en gang.

De har veldig mange små lekeparker i Kiev. Som de fleste østeuropeiske byer fra kommunisttiden består den av boligblokker i solid betong. Hver liten samling blokker har sin egen lekepark, like ved. Det er sjelden mer enn et par meter å gå fra utgangen der man bor.

Jeg liker variasjon, og prøver å ta Irina med meg til litt forskjellige de ulike dagene. Naturligvis blir de lekeparkene som ligger nærmest hyppigst besøkt. Den som er nærmest oss passer veldig godt for små barn, få av apparatene er høye, og lille Irina kan enkelt klatre opp på de fleste av dem. Det pleier forresten ikke være noen hindring for henne å klatre opp, om de er litt høye heller.

En lekepark jeg liker godt ligger like bortenfor Velikaja Kesjenia, handlesenteret vårt. Den har lekeapparatene oversiktelig samlet på rekke, og noen riktig behagelige «gyngebenker» hengt opp så vi voksne kan sitte og se. Det er benker som er hengt opp i stenger, så man kan gynge frem og tilbake. Mange av lekeparkene har benkene plassert slik at man aldri kan sitte noe sted så man ser barnet samme hvor det er. I denne lekeparken nær handlesenteret er det slik.

Vi hadde også kjøpt leker til Irina, denne dagen. Olia hadde gjort det, inne på handlesenteret, mens Irina og jeg ventet over en karakteristisk kapputsjino de har så mange av her. Det er biler, små varevogner, som har alt kaffeutstyret i lasterommet. Så parkerer de på fortauskanten, og selger forskjellige sorter kaffe og te hele dagen. Det ser ut til å være god business, det er veldig mange av dem.

Med de nye lekene var Irina svært opptatt, mens Olia og jeg satt og gynget og så på henne. Ellers kommer jo vår Irina alltid tomhendt, og må låne leker av andre barn, noe hun som regel får lov til. Nå kan endelig vi også ha noe å låne bort.

Da klokken passerte ett løp Olia for å hente lille Tasja på skolen. Vi ble enige om å bare møtes hjemme, så slapp Olia å komme bort til denne lekeplassen igjen. Vi har ikke lokal telefon, og må gjøre avtale på gamlemåten. Det er altfor dyrt å ringe hverandre på våre norske telefoner, det er ikke noe tema.

På en annen lekeplass, nærmere hjemme, traff Irina på et par år eldre gutt. Han hadde en bil, hun hadde et lite lokomotiv. De byttet. Lille Irina får ikke helt til å leke, hun skjønner jo ikke så mye av hva de andre barna vil, og hun har ikke språk til å uttrykke hva hun selv vil. Det er sjelden hun vil så mye heller, egentlig, i hvert fall ikke når det kommer til lek. Men hun er tydelig interessert i kontakt med andre barn, og pleier å løpe bort og stille seg foran dem, forsøke ulike strategier for å få deres velvilje og være med dem.

I går var den beste treningsdagen for meg. Jeg våkner av meg selv, før seks, og løper ut. Denne dagen våknet jeg usedvanlig tidlig, jeg lå våken mens den nærmet seg fem. Og så bestemte jeg meg bare for å løpe av gårde, jeg fikk jo ikke sove likevel. Det gav meg ekstra lang tid i parken, jeg fikk gjort mange repetisjoner og var frisk og fin etter fridagen dagen før, og attpåtil fikk jeg meg en dukkert i elven. Årets første. Det var kaldere enn jeg noen gang har kjent elven, selvsagt, som et norsk vann på samme årstid, men nettopp derfor veldig friskt og godt. Jeg kom hjem aldeles opplagt i ni-tiden, enda jeg da allerede hadde trent i fire timer.

I går var også den varmeste dagen. Det bikket så vidt 20 grader. Jeg kunne være ute i t-skjorte, skulle bare mangle, lille Irina fikk prøve seg litt uten kjeledres. Etter å ha humpet rundt som en liten klump i en måned, virket hun til å sette stor pris på bevegelsesfriheten hun fikk av ikke å ha så tykke lag med klær på. Hun løp opp og ned lekeapparatene enda lettere enn vanlig.

På ettermiddagen gikk Irina og jeg ut en ekstra runde. Målet var en lekepark som ligger på veien fra resturanten Prego til minnesparken (Park slavjanskij) for andre verdenskrig og det de kaller Holodomor. Det er veldig fin, stor og oversiktelig, og med et forholdsvis nytt apparat i sentrum. Lekeparken vi har utenfor blokken er gammel og slitt.

Irina satt rolig i vognen det lille stykket vi hadde å gå. Det er sjelden fra hennes side, men passet godt. Den eneste gangen hun ikke holdt ut, var da det dukket opp en annen lekepark like før. Det var lekeparken Olia trodde jeg mente da jeg prøvde å forklare henne hvor vi skulle, hun lo av meg da, en så gammel og stygg lekepark, og så like ved veien, gå så lang vei – for den! Nei, det var jo ikke den, men for Irina var det den. Hun stormet bort til de apparatene som var, klatret opp, høyere opp, klatret ned, trampet og klappet i hendene, hylte av glede. Spesielt liker hun når hun er høyt oppe et sted, og jeg vil passe på. Da løper hun til andre kanten, slik at jeg må løpe rundt, og sånn pleier det fortsette en stund, frem og tilbake. Hun full av glede, jeg også litt bekymret for om hun kanskje vil falle ned, eller slenge seg utfor en sklie som er altfor høy for henne.

Utenfor den lekeplassen vi egentlig skulle til var et sånt kaffeutsalg jeg tidligere skrev om, mobil kaffe. Jeg kjøpte meg en kapputsjino, så jeg kunne sitte på en benk og drikke på den, mens Irina løp rundt i lekeapparatene. Olia hadde sendt med oss en bolle for Ira å spise på, og jeg hadde også sørget for å ha med litt vann for henne å drikke. Ennå var det så varmt at hun kunne gå uten kjeledress. Og hun imponerte meg, egentlig, med alt hun allerede får til. Jeg har ingen andre barn å sammenligne med, men til å være ett år og syv måneder synes jeg det er godt gjort hva hun kommer seg opp på, og ned fra, og over. Kanskje er jeg bare en far som er stolt.

Hun er også helt uredd andre barn. En gjeng på tre gutter fulle på energi kom på sykkel, de ville bruke alle apparatene til det maksimale, maks fart, og maks høyde. En vippe falt de av med en gang, det samme en liten karusell de snurret rundt på, han ene falt flere meter bortover grusen da han føyk av. Irina stod og smilte og pludret og så på. Hun ville prøve sykkelen også, prøve å ta på den, men da jeg sa at det måtte hun ikke gjøre, så stanset hun. Også det overrasket meg. Hun må skjønne hva jeg sier, og hun retter seg etter det. Jeg trenger ikke stanse henne fysisk.

Da det begynte å mørkne og bli kaldere gikk vi hjem. Olia brukte mye av denne dagen til å se forelesninger på nettet. Hun har funnet noen russiske forelesninger med de samme temaene som hun følger ved universitetet i Stavanger. Irina var ganske trøtt etter en lang og hektisk dag, full av aktivitet for henne, så hun sovnet snart da vi først fikk lagt henne. Neste dag, som er i dag, blir uten mor, for hun skal til datsjaen. Det er ennå ikke klart nok der ute til at vi godt kan være med. Olia kjører også i bilen til arbeidskarene, og det blir upraktisk om vi også skal være med der. Så vi blir hjemme. Det vil si, vi blir ute. I dag er det betraktelig kaldere enn det var i går, 8 grader, vind og overskyet. Men det kommer ikke til å hindre oss i å utforske noen av Kievs mange lekeparker, enda en gang.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s