Sommer i april i Kiev

Det er ettermiddag, men begge mine to engler sover. Den lille engelen Irina, og den store, Olia. Så jeg har tid til å skrive et lite blogginnlegg om de siste par dagene.

Forrige post var fra lørdag 2. april. Det var en kald dag, 8 grader i luften, og en sur vind. Lille Irina og jeg prøvde oss ute, men det ble aldri noe godt og behagelig, og vi hutret oss hjem uten egentlig å ha vært noe sted.

Søndag morgen løp jeg på ny til Hydropark for å trene. Nå har jeg lagt inn et lite bad i Dnjepr etter 300 repetisjoner, slik at jeg er frisk og tøff til de siste 150. Det er merkelig å tenke på at jeg i en alder av 42 år aldri har vært så sterk som jeg er nå, aldri har kunnet løfte så tungt og så mye, og aldri kunnet løfte meg selv så mange ganger på så mange måter. Ellers er det løping som har vært min paradegren i sport, jeg har kunnet løpe fortere over lengre distanser enn folk flest. Nå er det mindre imponerende så jeg løper de 5 kilometerne ned til treningsanlegget i Hydropark, enn hva jeg er i stand til i dette treningsanlegget. Sånn har det aldri vært før. Når permisjonen er over og jeg på ny må forflytte meg til jobb, tenker jeg tingene på ny skal bli mer som de pleier.

Jeg hadde stort håp om å få med meg Olia på det vi kaller «romantisk tur» i Kiev. En romantisk tur er kort sagt enhver tur. Hun har vært veldig opptatt, med arbeid på datsjaen og med forberedelser til eksamen, så det har ofte vært lille Ira og jeg som har vært ute alene. De gangene Olia har vært med, har hun blitt avbrutt av at hun skal hente lille Tasja på skolen klokken halv to. Strengt tatt har jeg også ønsket meg hjem for å se på kandidatturneringen i sjakk. Det var en liten hindring sist søndag.

Denne søndagen endte det med at Olia holdt seg hjemme. Hun skulle lese, hun kom inn i en god rytme, og ville ikke avbryte den. Jeg var jo litt skuffet, lille Ira og jeg hadde ventet på henne nesten et par timer på lekeplassen utenfor, vi ville gjerne ha henne med. Men slik gikk det altså ikke. I stedet tok veslejenta og jeg buss nummer 14 ned til sentrum, fant veien til Pervak restaurant, og hadde oss en riktig søndagsmiddag. Lille Ira sjarmerte alle der nede, satt så fint i den høye stolen hun fikk tildelt, og spiste rolig og kulturelt av all maten hun fikk tilbudt. Til forrett var en slags salat av forskjellige rotgrønnsaker, til hovedrett laks og stekte poteter blandet med sjampingjong. Den tidligere så utmerkede resturanten Pervak har nok tapt seg litt, for soppen var ikke fersk, men slike gummisjampingjonger (derav skrivemåten) man får kjøpt her på glass. Etter måltidet var klokken fire, og jeg fryktet det kunne bli problemer med veslas søvn. Så vi tok rolig bussen tilbake igjen, der hun sovnet rolig ved morens bryst.

I går ble en mye kjekkere dag. Det var på ny en datsjadag for Olia. Dermed ble det heller ingen morgentrening på meg. Derimot kunne Ira og jeg gå ut mens det ennå var formiddag. Og nå var våren endelig kommet for alvor her i Kiev. Så varm at den overgår de fleste somre vi har der vi kommer fra. 17 grader, og sol. Det var bare for skams skyld jeg ikke gikk i kortbukse, for ikke å skille meg helt ut.

Lille Irina var i storslag denne dagen. Hun satt tålmodig i den lille, rosa vognen sin frem til vi kom til Park Sjevtsjenko, eller Universitetsparken. Det smøg hun seg ut, og løp sin egen, lille løye bort til lekeparken hun så langt unna. Der utforsket hun det ene lekeapparatet, etter det andre. Som vanlig var alle de andre barna atskillig eldre enn henne, og atskillig mer viltre, uten at det så ut verken til å skremme eller plage henne. Hun puslet med sitt, krøp opp trappene og over broene og hindringene, fant ut av ting og utforsket. Min eneste plage var at jeg ikke hadde ubegrenset med batteri igjen på mobiltelefonene jeg hadde med, så jeg kunne ikke ta bilder helt ukritisk. Jeg kunne heller ikke følge et så intensivt gloseprogram å Anki, som jeg ellers ville gjort. Jeg måtte være litt forsiktig.

Det var tiden for når Irina ville bli sulten at jeg satt henne i vognen, for å gå derfra. Drikke var ikke noe problem. Jeg hadde med en liten vannflaske, og i parken er det vannstasjon for å fylle den. Men jeg hadde ikke med noe mat, så det måtte hun i vognen for at jeg skulle finne. Vi gikk ut av parken i den øvre gaten, den mot de to berømte grønne (spirene er grønne, selve kirken er hvit) og blå kirkene. Jeg var på jakt etter en restaurant å spise businesslunsj i. Men i det synes det som om Kiev er forbi sin gullalder. Kjedene har overtatt. Og i hele den lange veien fra parken til Andrejevskij spusk fant vi ikke en eneste restaurant som riktig behaget oss. Det var enten dette kjedeproblemet, eller så tilbød de ikke businesslunsj. Til slutt sovnet rett og slett Irina, da vognen humpet over brosteinen ved den berømte nedstigningen Andrejevskij. Da fisket jeg opp øretelefonene, og hørte på foredrag om Russlands historie fra før revolusjonen, mens jeg forsøkte å lirke vognen ned uten at lille Irina skulle våkne.

Vel nede fra nedstigningen satte jeg meg rett og slett på en benk, og hørte forelesningen ferdig mens Irina sov. Da hun våknet gikk vi bortover veien mot Posjtova plosjad, den som tidligere hadde vært fylt av et så rikt utvalg restauranter. Nå er det kjedene som dominerer her også. Vi måtte gå langt før vi endelig fant en som var noenlunde vanlig, «Kjærlighetsgulerot», var navnet, eller med en blanding av engelsk og russisk «Lovegulerot». Musikken var også litt for høy der, og den var litt for kul til å være helt i min smak, men mat måtte vi ha, og lille Ira og jeg ble tatt veldig godt i mot. Det var en fin opplevelse.

Så tok vi buss nummer 62 hjem igjen. Babusjka ventet selvsagt med mer mat, grøt til den lille, suppe til den store, som i dette tilfelle var meg. Lille Irina imponerte stort, og spiste opp all grøten, enda hun nettopp hadde spist både suppe og salat og kake og drukket limonade på restauranten. Hun var i storslag og toppform,

 

image

Kastanjeknoppene står klar til å briste.

Nå våknet gjengen. Da blir det annen action her. Resten av posten får bli skrevet ferdig senere i dag…

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s