Alle tiders søndag

Det er regnværsdag i dag, onsdag. Jeg rakk ikke å skrive noen morgenpost i dag, selv om jeg ikke trente, men lille Irina sover nå, og Olia er ute i et ærende, så jeg har tid til å gjenkalle en alle tiders søndag som vi tre gjennomlevde nå søndagen som var.

Det er en del politiske forandringer på gang i Ukraina om dagen. Statsminister Arsenej Jatseniuk har annonsert at han trekker seg, i stedet har det kommet en ved navn Groismann, tilhørende presient Porosjenkos parti. Jatseniuk annonserte dette på søndag, og det skal ha skjedd i går, uten at jeg har sjekket opp om det virkelig ble slik denne gangen, eller om det enda en gang ble med snakket. Uansett er det lite håp om at det vil gå noe bedre med Groisman enn det gikk med Jatseniuk, han vil ikke akkurat ha noen styringsdyktig koalisjon bak seg, og han har et navn som tilsier at han ikke vil gjøre det godt blant Ukrainas mange nasjonalister. Et raskt søk på nettet viser også at det annonserte statsministerskiftet ikke ble noe av, Groisman nektet å ta i mot posten. Det blir alt sammen møtt av et skuldertrekk her nede, det er ingen av de vi møter som ser ut til å bry seg, ingen som har tro på at noe vil bli forandret.

Søndag var en ny dag med varmt vårvær. Olia og jeg tok med lille Irina ned til sentrum, buss nummer 15, ned Lesu Ukrainka. Vi kom oss opp til Park Sjevtsjenko, der lille Irina fikk lekt litt i lekeparken. Når bare far er med, er alt åpent og fritt, når også mor er der, må hun være litt forsiktig. Det så ikke ut til å være i vårt lille barns interesse, hun insisterte på å klatre opp i det høyeste apparatet, og å gå over de dinglende plankene som henger i kjettinger, de hun strengt tatt er altfor liten til. Mor Olia er bekymret når hun går her, vil passe på, holde fast, og sette føttene til Ira på trygge steder, mens far jeg heller vil la det stå til. Det kan jo ikke gå annet enn gå. Blir det mye trafikk, med større barn som også løper over og beveger plankene, så får jeg heller holde dem fast og passe litt på, ellers er det ikke mye å være redd for.

Da lille Irina var i samme lekepark med bare meg noen dager tidligere, gikk alt av seg selv. Hun lekte snart fra seg i det høye lekeapparatet, og gikk over til det mindre, der hun også var en sund, før vi forlot hele plassen, og hun snart sovnet. Med mor Olia også der gikk det ikke så lett. Kanskje var det fordi vi forsøkte å presse og lokke vårt lille, egenrådige barn? Om ikke det lekeapparatet lenger borte var mer interessant? Ikke snakk. Denne gangen gjaldt bare det høyeste. Det som var for barn på hennes alder og størrelse berørte hun ikke engang.

Olia er noen hakk mindre tålmodig enn jeg, og pleier på et eller annet tidspunkt å bestemme seg for at nå er det nok, nå skal vi videre. Når det er bare Ira og jeg, er evigheten perspektivet. Da kan vi være på samme sted, så lenge barnet bare vil. Akkurat nå den siste tiden har hun fått dilla på å bevege noen skiver fra den ene kanten på en stang til den andre, det er som en slags kuleramme, bare med litt større kuler, og så er det skiver, ikke kuler. Hun kan stå lenge, lenge og bevege slike skiver frem og tilbake. Også der i Park Sjevtsjenko gjorde hun det, svært sjarmerende også sammen med andre. Men på et ellar annet tidspunkt var det altså nok, Olia ville videre, og vi tok lille Ira med oss.

Turen gikk oppover Boulevard Sjevtsjenko, veien som går opp fra parken, veldig bred og synlig. Planen også fra Olias side var å gå i midten av veien, der de i typisk stil (jeg tror det må være etter en ide fra Sovjettiden) har gangfelt i midten av brede veier, og beplantede trær og blomster for at det skal være behagelig å gå. De lange, rette og brede veiene roter ved oppfatningsevnen for en nordmann som jeg. Veien ser ut til å fortsette akkurat som den er, helt inn i horisonten. Det er ingen synlig ende på den. Det er bare by og bred vei så langt øyet kan se.

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s