Søndagsro med grillukt ved Dnjepr

Denne posten skulle jeg skrevet mens jeg var der. Jeg satt på et barneteppe, et av dem min kone og hennes mor sendte med oss for at barnet skulle ha noe mykt å sitte på i vognen. På teppet ved siden av meg lå denne kona og dette skjønne barnet og sov. Jeg var våken, og med alle sanser åpne.

Vi var ved Dnjeprs venstre bredd, den brede elven som renner gjennom Kiev og så mange andre av Ukrainas viktige byer. Vårt lille barn hadde blitt utålmodig i vognen, og da vi slapp henne ut, satt av gårde for seg selv. Vekk fra promenaden vi gikk på, inn i den lille skogen og stranden, dette praktfulle terrenget som gjør at man kan glemme helt man er i en storby. Her vokser trærne fritt, og dør fritt. Bier og fluer summer, en bille kryper over gresset. Mellom gresstustene er det sandbanker. På kryss og tvers går det stier. Ekte stier, trådt opp av mennesker, ikke laget med maskiner.

Overalt kjenner vi grillukten. Her reiser Kievianerne om søndagene. Dette er deres gratis datsja, som min kjære, kjære kone så treffende formulerte det siden. Det er veldig enkelt å komme hit. En kort tur i metroen, rød linje, en liten busstur over broen, og så er man der, praktisk talt. De som virkelig vil ha det bedagelig kan ta en ny buss eller marsjrutka de få hundre meterne fra holdeplassene til dette vidunderlige området i hjertet av byen.

Jeg vet ikke hvor lenge vi har vært her. Timene svevde forbi. Vårt lille barn løp omkring på gresset og i sanden, perfekt terreng for henne. Spennende å gå, mykt å falle. Enormt mye å se å gjøre. En gruppe unge menn har satt opp vollyballnett og merket av en bane. De spiller hele ettermiddagen. Familier er samlet, fedrene lykkelige med alkoholen, barna lykkelige med leker brakt med til dem og all oppmerksomheten de får. Mødrene smiler over idyllen de her har vært med på å få til.

Og alt er så varmt og godt. Det er rundt de 20 grader, en sval vind. Vi ligger delvis i skyggen av et tre, men kan rulle oss en meter, og på ny være i sol. Grillukten kommer alle steder fra, jeg har selv vært med på noen slike grillpiknikker, de er nydelige. Enkelt og billig, alle kan få det til, selv med de små budsjettene familiene her har å rutte med. Det går som regel i vin, med øl blir det så mange tunge flasker å bære på. Noen har med vodka eller annen sprit også, ingen er synlig full. Alle går bare rundt og smiler og er glade. Verden er et annet sted.

 

Dette innlegget ble publisert i Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s