Strandtur!

Så fikk vi kommet oss til stranden! Temperaturen var over 20 grader og vel så det, solen hadde skyfri kontroll på himmelen, alt var varslet på forhånd, og vi reiste med hele slekta ut til jærstrendene for å grille pølser.

image

Det er en påsketradisjon i familien vår, hver påske griller vi pølser på spidd på stranden (eller i skogen, hvis været er dårlig). Nå om årene hender det imidlertid at noen av oss er opptatt. Jeg, for eksempel, tilbringer av og til påsken i Kiev, sammen med konas familie. Der blir det ingen grilling. Så da hender det vi må ta igjen med å grille senere, eller faktisk talt droppe hele grillingen, som vi gjorde i fjor.

I år greide vi det bedre. Jeg inviterte, alle som kunne ble med, og Hellestø ved holmen var som alltid stedet. Jeg var først ute, reiste etter frokost (og som min søster så korrekt påpekte, etter frokost er en relativ størrelse), og hadde med litt ved og brensel til bålet. Lille Ira har sin egen tid ved stranden, hun ser det som det eventyr det er, hele verden blir en sandkasse! Og så er det vann i tillegg! Hun ble ør av lykke og glede, løp rundt, men ikke alltid i den retningen vi skulle. Heller sjelden.

Så min søster Tone tok meg igjen, med Sara og en venninne. De tok straks over Irina, og så var hun i lek for den dagen. Kort etter kom mor, og så var praten i gang mellom mor og henne. Jeg fyrte opp bålet. Kort etter var pølsene på moderne pinne, kjøpt metallpinne, og over bålet. Kun jeg kjørte løpet og hadde pølsene på pinne jeg hadde smidd selv, som vi kaller det, skåret til. Det var syrenene i hagen som måtte gi fra seg en grein. Den gjorde godt nytte for seg.

Jeg hadde glemt hvor godt jeg likte sånn pølsegrilling, og hvor glad jeg er i strendene. Jeg må reise hit oftere. Det blir ikke bedre landskap. Holmer og sanddyner, sand og bølger, den blå himmelen i nydelig fargespill med det blå havet, og det hvite bølgeskummet. Umulig å ta dårlige bilder. Umulig ikke å ha det bra. Og så knitringen og varmen og røyken og lukten fra bålet. Pølsesmaken har jeg vokst fra, riktignok. Men ikke kosen. Jeg spiste pølsene med like stor glede som de andre.

Advertisements
This entry was posted in Tur.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s