Olias nye venninne, og en litt kjøligere dag med Ira

Jeg sitter i en liten lekeplass ved parken for krigsminnesmerker og andre minnesmerker nær Lavra på høydene langs Dnjepr i Kiev. Det er 23 grader og delvis skyet, skummelt for familien her i Kiev, som har kledd på Ira godt. Genser og dongeribukser. En misforståelse gjorde at jeg ikke fikk med meg klesskift, ikke fikk med meg noe, alt er med Olia som er med sin nye venninne som også heter Ira.

Vi skulle treffe hverandre alle sammen på stadion like ved der vi bor. Det hadde nettopp regnet, en liten byge, og det var nok grunnen til at Ira ble kledd så godt på, og at man forsikret seg sånn om at i dag ville ikke bli noen langtur.

Andre-Ira, eller Venninne-Ira, er velstående, og kom i bil. Går alt som det nå et planlagt besøker hun oss i Norge i august, kanskje reiser hun til og med med samme fly som oss, hun har Schengen-visum og det lar seg lett ordne praktisk. Siden hun hadde bil, måtte hun finne en plass å parkere, Olia ble med henne, og slik kom vi bort fra hverandre.

De skulle uansett ha en vennineprat som ikke var for mine ører. Det eneste jeg gjerne skulle hatt, er vesken hennes med bleier og ekstra klær til Irina. Ellers tok jeg det riktig så piano, kjøpte en kapputsjino på veien (faste lesere vet at når det skrives slik er det gatevarianten, i plastkopp og sugerør, russisk standard og stavemåte, ikke italiensk), og gikk rolig til en lekeplass i nærheten da vi ikke fant dem. Etter en stund der gikk vi tilbake til stadion, og da vi atter en gang ikke fant dem, begå vi oss ut på vårt eget eventyr.

Prego

Det eventyret har nå ledet oss til restauranten Prego. Her sitter jeg med mitt øl og venter på pizzaen jeg har bestilt, en Calzone, innbakt. Lille Irina leker i det flotte lekeronmet de har her, de har til og med satt av en kelner til å være med barna. Som i dag og som vanlig når vi er her, bare er Irina.

I dag morges økte jeg til 450 repetisjoner i morgentreningen. På øret var In our time, med Melvin Bragg, det som for meg er verdens beste radioprogram. Nå for tiden hører jeg programmene som har med religion å gjøre, et utvalg av dem. I dag fikk jeg for n’te gang forklaringen på forskjellen mellom shia – og sunniislam. Fremdeles får jeg ikke helt tak på det, men i dag fikk jeg i det minste med meg hvorfor det er så vanskelig. Det er virkelig komplisert, den første historien til islam, mange mord og mange feirer, mye å skape ondt blod av. Program om islamsk lov fikk jeg også hørt. Jeg må gå si det er behagelig å høre islam diskutert uten at det skal bli så politisk betent som det har blitt i Norge, og kanskje ellers i Europa og den vestlige verden.

Da jeg kom hjem var ikke Mama-Irina klar med frokosten, de heter visst Irina alle sammen her nede, hun var i gang med pannekaker, men lille-Irina sov ennå, så jeg satte meg til frokostbordet likevel med øl og nyheter. Det kunne ikke Mama-Irina holde ut, så hun varmet opp middagen fra i går, skar opp noen ekstra skinkebiter, og lot det være en appertiff.

Med nyhetene har jeg store problemer med å komme meg ajour. Det er engelskmennene nå, det ser ut til å ha gått helt i ball for dem etter Brexit. I dag gikk til og med Nigel Farage, fra Ukip, de som virkelig skulle være fornøyde nå.

Etter frokosten hvilte jeg litt, først ved siden av Irina, som våknet i det jeg la meg ned. Det var en veldig fin opplevelse, og den vil jeg la være enden på dagens bloggpost. Jeg ligger der med hodet vendt mot Irina, barnet mitt. Hun våkner og ser sin far, smiler.

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s