Solskinnsdag, og alt vel

I dag startet dagen fortreffelig. Jeg sov dårlig, våknet flere ganger pga Irina, og irriterte meg litt over at Olia lukket vinduene igjen så luften ble dårlig. Jeg har en greie, der, heller iskaldt på rommet, enn sjanse for innestengt luft. Jeg er svært nøpen, eller innbiller meg at jeg er det. Klokken litt over fem var det nok. Da stod jeg opp for å komme meg ut.

Jeg følte meg jo ikke helt pigg, stiv og støl, og med en følelse av å ha sovet dårlig. Men den friske morgenluften hjalp raskt. På øret hadde jeg en serie utmerkede program fra BBC4, In our time, først nå et om Alfred Wallace, samtidig med og i skyggen av Charles Darwin, så et svært interessant om vann, mye nytt her om et stoff man skulle kjenne, så Japans isolasjonsperiode kalt Sakoku, før det i dag ble avsluttet med Putney-debattene og den franske essaisten, Montaigne. Da jeg hadde jeg også tatt mine 450 repetisjoner helt etter planen, og kunne erklære meg frisk og fin og i rute. 

Distre

På vei ut til metroen skjedde en episode som viser hvor distre jeg kan være. Gjennom det jeg ikke kjenner noe annet ord for enn engelske turnstiles, automatene som sørger for at de reisende betaler, så kom det en løpende i mot slik at sikkerhetsanordningen slo ut. I Hydropark er det slik at om du ikke betaler, slår to metallarmer ut og hindrer deg i å gå opp på perrongen. Disse armene slo ut ut i meg da jeg ville gå gjennom. Det gjør ganske vondt, og man stikker, så jeg ble litt irritert over dette skumle systemet som ikke virket. Vakten på metroen så ut til å ville vite hva som var skjedd, men jeg var jo like holden, jeg ville bare opp og ta metroen min. Men hun snakket jo til meg, så jeg svarte henne, metallarmene slo ut da jeg gikk gjennom. «Du må betale», sa hun, og hun måtte si det et par ganger og på litt forskjellige måter for at jeg skulle skjønne hva det var. Jeg hadde rett og slett ikke betalt. Så sikkerhetsanordningen slo ut helt riktig.

Brydd og rødmende forsøkte jeg å si atter trodde jeg kom fra metroen, men jeg fikk det neppe til på russisk, så forklaringen ble helt uforklarlig. Men at dette var pinlig, fikk jeg til å si. Sjetongen lå i lommen. Det var bare å putte den på.

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s