Varmebølge i Kiev

Det er over 30 grader igjen i Kiev nå. Lille Irina og jeg har tatt opp igjen reisene over til venstre bredd, der vi tilbringer dagene ved en av Kievs mange strender. I dag tok det lang tid før vi kom oss av gårde. Ira ble med babusjka og Olia i butikken, og var etterpå litt på stadion utenfor her, før hun så sitt snitt til å sovne, og sov et par timer. Da hun våknet, var babusjka klar med russiske pannekaker – og enda litt tid gikk. Klokken var kvelden da vi omsider kom oss ut.

Det gjorde at jeg enda en gang fikk oppdatert meg på nyheter ute i verden. Det så ut til å være over for en stund med begivenhetsrike hendelser med historisk schwung, britene fikk sin Brexit, regjeringen er skiftet ut, og NATO-toppmøtet i Warszawa er over, som de mange kommentarene om møtet også begynner å bli det. Så skjedde terroren i Nice sent i kveld, og jeg får enda noen timer på å lese meg opp på det også, og følge med.

I Storbritannia er Therese May ny statsminister. Det gikk lynfort, og var vanskelig å henge med i svingende. Selv ledende eksperter på Storbritannia famlet i blinde når de skulle beskrive hva som var ventet å skje. Valget om leder i det konservative partiet skulle være i september, Boris Johnson var favoritt, og nå er saken klar allerede. Uten valg. Det vil likevel ikke bli startet formell utmelding av EU ennå, noe som holder åpent for en mulighet av at Brexit ikke blir noe av. Det nye kabinettet May har plukket ut beroliger de som er engstelige for at europatilhengerne enda en gang skal overse resultatet av en folkeavstemning. På nettet florerer såkalte «memer» om de gangene det har skjedd før.

Nevnte Boris Johnson ble utnevnt til utenriksminister i den nye regjeringen. Alle de som trakk seg frivillig i kampen om ledervervet, fikk plass i den. Michael Gode, som ble utslått, er ute. Johnson er et friskt pust som utenriksminister. Han er en av de få som har kritisert også EU for det som nå skjer i Ukraina, selvrettferdigheten hos oss i vest er endeløs, Johnson roste også Russland og Syria for å ha frigjort den gamle byen Palmyra, fra IS, noe han også er nokså alene om. Jeg håper han og den nye regjeringen vil stå for en mer moderat og realistisk  utenrikspolitikk enn vi har vært vant med fra Storbritannia. Tiden vil vise om det blir med håpet.

Ukraina drukner i alle de andre problemene i verden. De blir brukt for å minne om russisk «aggresjon», noe som igjen blir brukt som påskudd for opprustning av Nato og utplassering av nye bataljoner og missiler. De såkalte «forsvarsmisiliene» i Polen og Romania kan enkelt skiftes ut til angrep, altså atomvåpenraketter, der Russland har fem minutter på seg til å reagere om de blir avfyrt, eller om Russland tror de blir avfyrt. Det er så farlig at det er best å ikke vite. Jeg levde som resten av verden lykkelig forbi 1983, da amerikanerne ville «teste» Sovjetunionens forsvarerne, og det simulerte angrepet fra USA ble oppfattet reelt. Hadde vakthavende i Sovjetunionen da gjort som han var beordret til å gjøre, melde fra videre, kunne vi fått en atomkrig ved en misforståelse. Det er den situasjonen vi har igjen nå. Amerikanerne har ensidig trukket seg fra en rekke atomvåpenavtaler forhandlet frem under kalde krigen, for eksempel den om mellomdistanseraketter, den gjelder ikke lenger. Få vet dette, ingen skriver om det. Kapprustningen går sin gang.

Ukraina har i tiden utenfor vestlige mediers interesse gått til å bli Europas fattigste land når det kommer til lønninger. De er styrt av en oligark, president Porosjenko, som selv ukrainerne selv i den nyeste utgaven av Ukrainian week sier oppfører seg som tidligere president gjorde i sin første periode. Han samler mer makt til seg selv. Sånn er det her borte, ikke bare i Ukraina, det er et kjennetegn for regionen. Han kontrollerer ikke parlamentet, men han kan sette ulike grupper opp mot hverandre, for å få det på sin måte. Slik har han fått seg en statsminister, Groisman, som ikke er så synlig i mediene som forgjengeren Jatseniuk var det, og som er mer samarbeidsvillig. Jatseniuk beholder likevel makt som leder av partiet i vippeposisjon. Ingen vil skrive ut nyvalg, siden alle de etablerte partiene da vil tape plasser. Derfor hangler det videre på et vis. Ingenting av det som ble lovet med Maidan er i nærheten av å bli oppfylt. Folk har fått det mye verre. Splittelsen i landet er større enn den var. Hele greiene er en katastrofe.

Det som merkbart har skjedd politisk er at de antirussiske stemningene har fått strømme fritt. Det har gitt seg grelle, provoserende utslag, folk er drept for det, Ukraina er blitt et sykt og splittet land, men det hindrer ikke at derussifiseringen får gå sin gang. Nå sist er det navn på gater i Kiev som skal endres. Fine navn som Prospekt Moskva for veien som går fra Kiev i retning Moskva skal endres til Stepana Bandera, han som hjalp nazistene å drepe polakker, russere og jøder i Ukraina under andre verdenskrig. Han blir sett på som en barnemorder og forræder av den russiske delen av Ukraina, som en nasjonal helt blant den nasjonalistiske ukrainske. Den andre veien de vil endre heter Druzjba naroda, Vennskap mellom folkene, den skal endres til navnet på ham som utformet de ti bud i ukrainsk, nasjonalistisk ideologi.

I Norge blir sånt møtt med et skuldertrekk. Nå om dagen er det fritt frem for alt som sverter Russland, jeg værer en stemning av at russerne har seg selv å takke, litt urettferdig, med en befolkning på 150 millioner, og enorm avstand mellom makten og folket. Jeg føler på dette, siden de nye navnene og reglene er rettet mot oss. Vi er ikke velkomne i vårt andre hjemland. Vi kan ikke være med på dette.

Heller ikke dette bryr mange hjemme i Norge, vil jeg tro, og heller ikke i USA, der de færreste vil være i stand til å peke på Ukraina på kartet. Russerne reagerer voldsomt, men deres mening teller ikke. At de skal reagere og la seg provosere er vel nettopp hensikten. 

Nå har det imidlertid vist seg at også andre land og nasjoner reagerer. Jødene er nå en ting, men nå har også polakkene begynt å stille spørsmål ved hvorfor ukrainere plent skal kalle opp viktige gatenavn i hovedstaden etter folk som drepte dem? De har protestert. Timingen til de ukrainske styresmakter var også spesiell, like før NATO-møtet i Warszawa, der Ukraina som alltid var avhengig av penger og hjelp, og også en viktig minnedag for polakkene fra krigen.

Volodyn -massakren er kanskje et ord som bør inn i folks bevissthet, litt sånn som Katyn. I Volodyn døde noe sånt som hundretusener polakker og jøder, drept av ukrainere på utrenskning. 

Mer kommer…

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

2 comments on “Varmebølge i Kiev

  1. Dan sier:

    Hyggelig å lese de hyppige oppdateringene fra Kiev. Har ikke vært der selv siden nyttår, men skal vel tilbake i slutten av August håper jeg.
    Er ikke så oppdatert om dette og har ikke hørt noen reaksjoner på det fra folk jeg kjenner der, men skal vel sies att dette er vel noe man kanskje ikke diskuterer , men heller går i det stille. Min personlige mening er vel att det er utidig det som skjer med navne endringene. Skal man først endre et gate navn ( som er vel legitimit nok, har vel skjedd i Norge også), så la det nå gjøres skikkelig og ikke navn som forbindes med noe utidig. Vil vel tro de fleste er enig her, att det kunne bli gjort på en bedre måte. Jeg skal når anledningen byr seg spør litt om dette blant de jeg kjenner.
    Forøvrig nytt for meg det du skriver om USA og mellomdistanseraketter. Takker for info. Skremmende utvikling og jeg liker det ikke, men det er nå min ubetydelige mening. Ikke overrasket, for USA gjør som de vil, åkke som.
    Nytt er også det du har skrive om ØL bodene som har blitt stengt. Kan vel være tilbøyelig til å si det kanskje er noe i positiv retning for å få bukt med alkoholismen, men nå har jeg ikke vært å følt på omfanget, så vanskelig å sitte i Norge å være bastant på dette. Virker som man iallefall mister øl kosen på visse plasser.
    Ser frem til flere poster. Forøvrig artig det du skrev om ukh tyyy og åpaa. Kan ikke huske å hørt det første før, men mulig minnet mitt spiller meg et puss. Det siste, åpaa er litt morro og positiv sving over seg ( selfølgelig hørt dette).

    • esalen sier:

      Ja, det hadde vært artig å høre hva kjenningene dine sier om navneendringene. Nå skal de siste ikke være formelt vedtatt ennå, og ikke underskrevet av Klitsjko. Så de gamle gatenavnene gjelder.

      I den klassiske kalde krigen klarte de å bli enige om å fjerne alle atomraketter i klassen for mellomdistanse. De hadde jo opplevd Cuba-krisen, og frykten for atomkrig var mer fremme i folks sinn. Nå har USA ensidig trukket seg fra avtalen. Det er ikke så farlig for dem, for disse rakettene går ikke over kontinenter. Men det er ikke vanskelig å skjønne russerne lar seg provosere. Særlig siden det skjedde helt uten debatt, og er generelt lite kjent. USA oppgraderer også atomvåpenarsenalet sitt for å gjøre dem mer «brukbare». Metoden er å kontrollere utslippet av radioaktivt avfall, slik at bare byen som blir rammet blir utslettet. Også dette lite kjent, og lite debattert.

      Enden på ølsalg i boder har nok mer å gjøre med skatt og korrupsjon, enn alkoholismen. Det er ikke disse bodene som er problemet der. Men de er så små de ikke generer inntekter for staten og andre, da er det bedre å kanalisere salget til kafeer som har råd til å sette opp litt bord og ha litt omsetning. Det var denne forklaringen jeg fikk fra Olia.

      Artig du har fått med deg åpaa! Følg med, så hører du nok akh tyy også!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s