Bilbombe i sentrum av Kiev

I dag fikk jeg meg en overraskelse da jeg hørte nyhetene på BBC world service her i dag. Det var sprengt en bilbombe i sentrum av Kiev, i dag morges, en kjent journalist var drept. Journalisten er Pavel Sjeremet, en hviterusser som de siste årene har bodd i Kiev, og nå jobbet for Ukrainska Pravda og Radio Vesti. Det var på vei dit for å være vert i et morgenshow bilen han satt i ble sprengt.

Lite er kjent utover dette, så herfra blir det spekulasjoner. Fra meg blir det få. Han var kritisk til regimet i Hviterussland, Russland og Ukraina, han har kritisert dem alle. Han jobber også med de såkalte Panama papers, og avsløringene der. Mange hadde motivasjon for å drepe ham.

Avisen Vzgljad, eller «Blikk», har en lengre artikkel (på russisk) om saken. Drapet skjedde i krysset mellom gatene Bogdan Khmelnitskij og Ivan Franko, ikke så langt unna den gule Vladimirkatedralen og i strøket der det norske konsulatet og flere lands ambassader ligger. Vi var i dette strøket så sent som forrige mandag. Det ligger en pubrestaurant med en god og billig businesslunsj, der, og særlig Olia liker området godt. Den berømte «Gylne porten» (Zolotaja vorota) er også her i nærheten.
Vitner sier de hørte et stort smell. En ansatt ved en restaurant i nærheten og en taxisjåfør hjalp den hardt skadde journalisten ut av den etter hvert brennende bilen. Den ene av de to ringte nødhjelpen, og kan vise til klokkeslettet 0741 på mobiltelefonen. En dame som solgte frukt like ved sa at ambulansen kom først, så politiet snart etter. En kunde på McDonalds et hjørne bortenfor så det samme. En mann som bor i en av leilighetene der sa han hørte eksplosjonen i søvne, tenkte det var litt av smell, og sov videre.
På den tiden av dagen var jeg allerede på plass i Hydropark og trente. Vi er ofte i området eksplosjonen skjedde, men aldri på morgenen. Det er likevel guffent. En bilbombe går det ikke an å forsvare seg mot. Er du i nærheten i det bomben går av, så blir du rammet. De andre drapene og volden her i byen under og etter Maidan har vært mer målrettet, du må oppsøke situasjonen eller være problemet for at noe skal skje med deg. Heldigvis ble ingen andre skadet av denne eksplosjonen, om det går an å bruke ordet «heldigvis» når en journalist blir drept.

Sjeremet går inn i en rekke av ganske mange journalister og politikere som er drept her i Kiev de siste to årene. Mest kjent av journalistene er Oles Buzina, som ble skutt utenfor leiligheten sin i fjor. Han var beskyldt for å være pro russisk, kritisk til det nye regimet i Kiev, og kritisk til Maidan. Sjeremet var kritisk til styresmaktene i Ukraina, så vel som i Russland og Hviterussland. Han var hva vi kanskje kan kalle en vestlig anlagt journalist, en demokratiforkjemper som også var opptatt av pressefrihet og ytringsfrihet. Kanskje var det derfor drapet på ham rakk helt inn til hovednyhetssendingene på BBC?
Ukraina har også tidligere tradisjon med drap på journalister, politikere og andre brysomme personer for en skummel maktelite. De er imidlertid ikke så godt kjent som de tilsvarende russiske, særlig de drapene der det kan være mulig Putin er involvert. Det blir skrevet tykke bøker om disse, og de blir bestselgere i sjangeren. Boken jeg kjenner om de ukrainske drapene er skjønnlitterær, og blant de aller beste bøker skrevet i nyere tid, Andrej Kurkovs «Døden og Pingvinen». Den anbefales på det varmeste.
De ulike partene i konflikten i Ukraina og i verden var straks i gang med å beskylde hverandre for å stå bak drapet. Også i vestlige medier, særlig de sosiale, har det vært mer enn antydet at det nok en gang er Putin. Russerne har uttalt Kiev bør gjøre mer for å beskytte journalister. De tar også naturlig nok avstand fra beskyldninger om at de står bak, beskyldninger som også har kommet fra det offentlige Ukraina.
Sannheten er nok den at ingen vet, og ingen vil noen gang få vite. Forbrytelser som dette har en tendens til aldri å bli oppklart. Gjerningsmennene slipper unna, både de som direkte har blodet på fingrene og de som står bak med ressursene. Ryktene og spekulasjonene får løpe fritt.
Det er veldig ubehagelig at slik som dette skjer i Kiev. Min kone Olia og moren hennes var tydeligvis rystet da de skjønte hva som var skjedd. De er generelt redde, og liker dårlig når de får reell grunn for å være det. De husker naturligvis begge 90-tallet da voldsomme drap var mer vanlige, noe man kan si de er i ferd med å bli på ny. Jeg er ubekymret av natur, men også jeg la om planene for dagen, med å besøke pubrestauranten jeg liker så godt, og som ligger like ved der bomben gikk av.

 

Advertisements
This entry was posted in Diverse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s