Søskenbarnkjærlighet

Søndag krøp temperaturen over 35 grader her i Kiev. Olia, Ira og jeg reiste over til venstre bredd av Dnjepr, og prøvde å tilbringe mest mulig av dagen på stranden. Og kanskje helst i vannet. I dag var det under 15 grader, pøsregn, og vi var ganske nødt til å tilbringe mesteparten av dagen innendørs.

Sånn er det.med innlandsklima. Temperaturene kan svinge voldsomt bare på få dager. For min del er det godt å få avlastning fra den verste heten, over 35 er ubehagelig for meg, men dager på rad innendørs sliter også. Relativt sett. 

Det blir mye skjerm, både for voksne og barn. Jeg leser meg lei på nyheter, og lastet ned noen bøker fra Kindle å lese. Det er deilig å lese tekster som ikke har en åpenlyse agenda, som så mange av tekstene i mediene har. Særlig de som blir formidlet i de såkalte sosiale.

Vår lille Irina har forelsket seg helt i søskenbarnet Tasja. På russisk kaller vi dem bare for søstre. Også kona Olia forvirret meg i starten med å snakke om Dennis, min bror, som ikke var bror, men søskenbarn. Det russiske ordet for søskenbarn oversettes med noe sånt som «toslektlig bror» (dvarodnij brat), eller søster, og er jo litt tungvint å si. Jeg vet ikke om det bare er i vår familie man tar lett på det, eller om dette er utbredt.

I alle fall, vår Ira har nettopp lært å åpne dører, og åpner mer enn gjerne døren inn til lille Tasja. Tasja er ikke helt interessert alltid, aldersforskjellen er seks år, men lille Ira er veldig flink til å insistere. Ofte får hun det som hun vil. Og rett som det er klarer de to å leke kjekt sammen, med karakteristiske gledeshyl, særlig fra Irina.

I dag og i går har vi også sett en ny egenskap hos henne. Vi går ut lite grann om kvelden, alle sammen, inkludert Irinas tante Tanja og hunden Mike. Tasja er overlykkelig når hun får bli med Olia og meg, Irina overlykkelig når Tasja er med. Det går så langt at Irina gråter helt fortvilet når Tasja går noen meter unna, eller leker med andre. Jeg tror det har noe å gjøre med en ukjent følelse for henne å bli avvist. Tasja er også ukjent med at noen så enormt sterkt vil være med henne, og vet ikke helt hva hun skal gjøre. Vanligvis er det jo Irina som får overveldende gratis oppmerksomhet fra praktisk talt alle hun møter, Irina trenger gjøre veldig lite for å bli sentrum. Tasja må slite og bruke mange slags strategier for å få det til. Når de er sammen, er det Tasja som av og til helst vil ha litt fred. Slik voksne hun har å forholde seg til av og til vil ha fra henne.

Slik er det jeg ser tingene. I dag var det pøsregn det meste av dagen, slik at det dannet seg store sølepytter flere steder. Tasja og venninnene hennes hadde gode støvler, og kunne gå rett uti, mens vår Ira hadde sommersko og måtte være forsiktig. Det måtte bli krasj. Sjuåringene løper jo også mye fortere enn lille Ira, selv om også hun er i stand til sette opp bra fart med de små bena sine.

En lek også Tasja liker er at de begge sitter i Irinas knøttlille vogn, den som en gang var hennes, Tasja med Ira på fanget. Da er de begge glade. Så går vi hjem, og de to får lov til å bade sammen. Også det er på Tasjas initiativ. Etter det er Irina vanskelig å få i seng, og løper inn på Tasjas rom uten å ha fått på seg bleien en gang. Der pleier de ligge litt under dynen, i samme seng, gjerne med et slags barne Tv på gang samtidig. Jeg får sjekket kveldsnyheter og oppdatert meg på det jeg vil, mens Olia pleier å tenke på å få i Irina enda et måltid før natten. Det pleiet bli delvis vellykket.

Så er det på tide å sove. Ofte kryper Irina rundt, ennå i hundre, mens særlig jeg dupper av i søvn, igjen og igjen. Til slutt får også Irina nok med å være i aktivitet med lyset av, og foreldrene under dynen. Også hun kryper inntil sin mor, og sovner.

Reklamer
This entry was posted in Ukraina.

2 comments on “Søskenbarnkjærlighet

  1. Dan sier:

    Artig det du skriver om søskenbarn og hvordan de bruker det på russisk/ukrainsk.
    Jeg selv har vært borti dette ved et par anledninger ( både i Russland og Ukraina) og måtte gå noen runder med forklaringer. Når noen sier de ikke har noen søster…og senere nevner «søster», så blir man forvirret. Litt artig når man spør om dette, for de skjønner ikke helt problemet. For de er dette helt naturlig, men mulig vi i Norge som har et mere eksakt forhold til dette med familebånd ( en søster er søster, søskenbarn heter søskenbarn osv). Skapt endel missforståelser for min del, men man lærer å kjenne de man snakker med 🙂
    Bra det ikke bare er jeg som blir forvirret av dette 🙂

    • esalen sier:

      Ja, hos oss også. Og også her kunne de ikke helt skjønne hva som var problemet. Jeg anstrengte meg med å bruke det lange «dvarodnyj brat», men var nokså alene i det. Også på norsk bruker Olia «bror» om søskenbarnet sitt i New York. De har også et ord som ligner på «kusine», og som jeg har glemt. Det ordet hat jeg fra en novelle av Tsjekov, så jeg vet ikke hvor utbredt det er.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s