Morgenhistorier

Morgen i Kiev. Jeg sitter på stranden, en strandkafé, med en ufiltrert kald morgenøl. Treningen er unnagjort. Jeg har badet i Dnjepr, som i dag kjentes frisk og kald, i motsetning til i går hvor elven var varmere enn den kalde luften. Herfra er det meldt godt vær frem til vi reiser hjem, mellom 25 og 30 grader, stort sett sol.

Også verden jeg våknet til er bedre enn den jeg sovnet i i går. Det var ikke et organisert terrorangrep i München, det var en ung mann som opererte alene. Det slår meg at det veldig ofte blir overdrevet hvor mange som deltar i slik skyting, Dallas nå nylig og Utøya i fjor, de første meldingene gikk ut på at det var flere som skjøt. Det er mye mer skummelt, for det betyr at det må foregå en slags form for organisering. Det er vanskeligere å få til, og det kan ramme hardere. I tillegg er det et problem samfunnet mer må forholde seg til. Om det bare er en galning det klikker for, er det ikke stort å gjøre, annet enn å begrense tilgangen på våpen, og prøve så godt man kan å gjøre at alle føler seg velkommen. Det siste tror jeg er en umulig oppgave, men det er nå min konklusjon etter hva jeg har sett og lest i mitt liv. Selv om det er umulig har vi ikke noe annet valg enn å prøve. Jeg vil gå veldig langt i å akseptere at folk er annerledes enn jeg, tenker annerledes og har andre holdninger, men i dette har jeg vanskelig å få andre med meg når det røyner på, har jeg erfart. Derav tanken om at ikke er mulig å få alle til å føle seg velkommen, forresten. Det er lett å ta det personlig når tanker og holdninger ikke blir akseptert, særlig når det ikke går så bra ellers i livet heller. Dette tror jeg – som selv er gift med en innvandrer – er problemet for mange innvandrere i Norge. Men det er nå min sak, andre får tenke som de vil.

Vår fredag

For første gang på noen dager reiste Olia, Ira og jeg ned til sentrum. Vi tok buss nr 14, Ira sart i vognen, når hun ikke var for utålmodig og ville gå selv. Olia fortalte om familiebakgrunnen sin, og hvordan de endte opp med leilighetene de har. Hun har også søskenbarn som bor i nærheten, i samme bygning, men som vi veldig sjelden ser. Selv om jeg har lest mye om Sovjetunionen og oppløsningen, og er meget interessert, har jeg store problemer med å få grep om detaljene nok til å forstå dem og gjenfortelle dem. Olia har som oftest også et poeng med historiene sine, og legger opp historien for å få frem det, ofte noen som har oppført seg dårlig. Det er svært viktig for henne at rett person betaler rett pris for rett ting, å leve på andres bekostning er den største skam.

Øl i plastglass

Jeg kjøpte en øl til i samme plastglass jeg hadde den første. Jeg elsker å være antiintigrert i ikke å kunne bruke samme glass en selv har drukket fra en gang til på pub og restaurant. Enda hvor miljøbevisste vi mener oss å være skal vi plent bruke såpe og strøm på å vaske det gamle for selv å få nytt. – Vil du ha ølet i samme glass, spurte servetrisen. Utenkelig i det sterile Norge. – Ja! sa jeg, med et stort smil.

Sjakk

Vi gikk gjennom Park Sjevsjenko i går. Det er den store parken midt i sentrum, den alle kjenner. Det karakteristiske, røde universitetet ligge like ved. Det er i denne parken de spiller sjakk. Jeg har et romantisk forhold til det, jeg kan ikke være annet enn glad i et land der se spiller sjakk i parken. Men kommer du som grønn turist, blir du loppet for penger. Det har du råd til.

Han jeg spilte mot ville spille for 5 griven. Den formelle enheten er hryvnaer, men det er fordi de ikke får til g på ukrainsk. Det får vi til på norsk. Det heter griven, alle sier griven, hryvnaer er for Google og Internett.

Uansett, det var Olia som koblet oss sammen. Han snakket høyt og snøvlete, og hadde øretelefoner på øret. Jeg spilte svart, og åpningen ble siciliansk Najdorf med tidlig f3. Jeg har ikke spilt sjakk på månedsvis, men følger med på Bilbao og andre storturneringer, pluss landsturneringen i Norge. Jeg fant en ny plan, manøvrerte sprinteren fra f6 til e6, og blokkerte med det bondefremstøtet hans til g5. På dette tidspunktet tror jeg at jeg atos ganske bra, men stillingen min brøt sammen straks etter da jeg selv flyttet en brikke til g5, og dermed måtte gi fra meg løperen der. Så var bonden på d6 ikke tilstrekkelig dekket, og dermed ryker alt, som enhver som spiller sjakk på passe hobbynivå vet. 

Jeg forsvarte meg kreativt, mest for å vise at jeg skjønte dette, ofret en annen bonde for å forsvare d6 med springeren. Men det var helst symbolsk, ryker det i Najdorf, ryker det raskt. Så han veltet over meg.

Jeg betalte ham femmeren, og forlot brettet. Første partiet er alltid best. Så spiler jeg dårligere og dårligere, ettersom hans psykologiske overtak får mer og mer virkning. Som de fleste som spiller for penger her, er han rett og slett bedre enn jeg. De som ikke er det, finner veldig raskt noen som er.

Businesslunsj

Klokken nærmet seg halv fire, og det var på tide med lunsj. De fleste restauranter som tilbyr businesslunsj, gjør det mellom klokken 1200 og 1600. Vi vet om en bra pubrestaurant, Sunduk, like ved.

Så vi gikk dit. Dette er også i området hvor bilbomben gikk av i uken. Folk som bare er sånn halvveis kjente lan orientere seg med en gule Vladimir-kirken, som ligger der.

På Sunduk slutter imidlertid den billige lunsjen klokken tre. Da er et ikke snakk for Olia, da går vi videre. Hun ville tilbake, til Pervak, en restaurant vi kjenner, og liker godt. Jeg har imidlertid aversjon mot å gå tilbake hvor vi allerede har vært, jeg vil alltid videre. Så jeg risikerte lunsjen ved å satse på vi fant en restaurant i området.

Dette er ved den gylne porten. Området er turistifisert, her hørte vi mer engelsk enn vi har hørt i hele sommer. Olia var også like holden i lunsjen, og gikk og lusket et stykke etter oss.

Slik fant vi tilfeldigvis en ny restaurant for oss, der vi hadde oss en god lunsj.

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s