Med far og Irina igjen på venstre bredd

I går var planen opprinnelig at også Olia skulle være med over til venstre side av elven for å bade. Det er noen dager siden sist, på grunn av kaldt vær og regn. Jeg hadde en uvanlig lang morgen i treningsanlegget i Hydropark, og skrev både blogg og drakk morgenøl mens jeg var der. Det gjorde at vi kom litt sent i gang, noe vi pleier gjøre uansett, og det var allerede ettermiddag da vi endelig, endelig beveget oss i retning av bussholdeplassen.

Vi kom imidlertid ikke særlig langt. Olia hadde stadig noe hun hadde glemt, og måtte opp og hente. Så kom resten av familien, og lille Ira ville leke litt med lille Tasia (som jeg tror jeg må skrive på denne måten, både s’en og i’en skal uttales, det er ikke den norske «sj-lyden», slik skrivemåten «Tasja» kan indikere). Det ble enda mer frem og tilbake, og tid. Så var det Irina som ikke hadde hatt, for å beskytte mot solen, det fikk jeg overtalt Olia til å gå med på. Men da Olia fant ut hun hadde glemt badetøyet sitt var det slutt. Da gikk hub hjem.

Slik gikk det til at det bare ble Ira og jeg denne dagen.

Ikke sove

For en sjelden gangs skyld kom vi oss med buss 55 denne gangen enda det var helg. På veien la jeg merke til at lille Irina gned seg i øynene og gjespet, så jeg tenkte hun kanskje var trøtt og ville sovne. Derfor ruslet jeg rundt i gatene, mens jeg sjekket russiske gloser for meg selv. Dette området av Kiev et forholdsvis nytt, det er på høyre bredd den gamle bebyggelsen er, på venstre er ennå mye sletteland å utvide på. Mange av bygningene jeg nå ser ferdige var under oppføring første gang jeg var her i 2007. Det må være en vanskelig plass å bo, langt fra metro, og med buss og marsjrutka som nødvendig del av hverdagen for å komme seg dit man skal. Dette er boligstrøk, her er ingenting for turister. Men jeg ser de har en pub som heter Gogol, og en stor reklamebanner for en nattklubb med stripping.

Irina, derimot, sovner ikke.

Mat – Kelneren som ikke klarte stoppe å le

Fordelen med at Irina sover er at jeg får en god time for meg selv til å gjøre mine ting, mens hun sover. Det er en fordel å få den tiden først, for når vi går i gang med bading og leking, blir hun så oppspilt at søvn er nytteløst. Nå var det en våken Irina som ble med meg til restaurant Kvadrat, der på strandpromenaden.

Øl til meg og appelsinjuice til Irina er fast takst, og sikker vinner. Resten av menyen måtte jeg tenke på. Lille Irina tok et selvstendig valg, og kløv opp på en stol på andre siden av bordet. Det lille hodet hennes stakk søtt så vidt over kanten. Jeg tenkte nok jeg måtte hjelpe henne litt med den juicen, så ikke alt ble sølt ut ved et uhell, og satte meg over på hennes side jeg også.

Kelneren kom med juice og øl, og jeg var klar til å bestille. Jeg sa det litt kjekt, uzje pridumal, jeg har allerede tenkt ut hva jeg vil ha, og så sa jeg hotsju hotsjupuri. Jeg siktet på retten hotsjapuri, en slags georgisk form for pizza, men en helt annen deig og smak. Bare formen og osten er felles. Men jeg byttet nok ut a’en med u (norsk ‘o’) inni der, og dermed ble det dobbel hotsju, «jeg vil ha». Så jeg sa egentlig «jeg vil ha jegvilhapuri», eller på rogalandsk: eg vil ha egvilhapuri. Med trykk som om jeg sa pure på slutten der. Det ble for mye for den stakkars kelneren som nå ikke klarte å konsentrere seg. Jeg bestilte kremet soppsuppe også, og et sugerør til Irina, mens kelneren lo hele veien til kjøkkenet, og også når han kom tilbake med sugerøret.

Slemme barn

Finnes det noe sånt som slemme barn? Kan barn ha skyld i de gjør, eller er det de voksne rundt dem og manglende oppdragelse som forklarer oppførselen? Jeg vil stille det samme spørsmålet om voksne også, og har store problemer med å kunne gå med på at det er folk som er onde og som vil andre vondt. For meg er det lettere å gå med på at dette er folk som er ledet på avveier, og som er blitt rotete i hodet om forskjellen mellom rett og galt. Det sagt, så mener jeg forbrytelser skal ha konsekvenser, forbryteren få sin rettmessige straff (og helst for å lære), og min sympati ligger hos offeret. Jeg er ingen snillist, ingen relativist, ingen som lettvint vil bortforklare ugjerninger med «dårlig oppvekst» og den slags.

Denne lange innledningen setter stemningen for en litt spesiell hendelse på lekeplassen hvor vi var. Det er en gul sklie der, karakteristisk som krøller seg, cirka to meter opp til et lite platå der barna kan løpe rundt. Når Irina er barbeint, klarer hun å klatre opp. Sklien er også laget slik at hun klarer å skli ned igjen alene, uten å få altfor stor fart, og uten å risikere brannsår.

Problemet er at det er fullt av barn som liker det samme. Virkelig mange barn, det er tjukt av dem, så godt som alle eldre enn Irina, og de klatrer opp og renner ned på alle mulige måter. Jeg digger det at min Irisjka er fullstendig uredd, krever sin plass, klatrer opp, og finner seg i at andre klatrer forbi og renner ned rundt henne. Av og til løfter jeg henne opp, for å gi plass, for så å sette henne ned igjen når kysten er klar.

Plutselig var det ei lita jente som begynte å slå etter henne. Det var ikke å ta feil av. Jenta var kanskje ett år eldre, kanskje litt mer, og hun fant seg ikke i at Irina klatret oppover. Bestemoren, babusjka, var der, og gav klar beskjed om at sånt gjør man ikke. Irina er ennå en uskyldig engel, uten evne til å forstå noen vil henne vondt. Hun snur seg, og klatrer videre. Å tilgi er ikke noe spørsmål for henne. Hun er full av tillit. Alt er umiddelbart tilgitt.

Jeg kan gå med på at det skjer ting i sklien. De er barn, og skal lære. Verre ble det da hun også løp bort og slo Irina, da Irina var i sklien, hun ikke var det. Også her gav bestemoren klar beskjed. Irina så forundret på jenta som slo, og klatrer videre.

Grensen for meg ble nådd da Irina satt i sanden og lekte, smilte til jenta, som svarte med både å slå og sparke etter henne. Da skrek jeg til henne, nå hadde hun å komme aeg vekk. Bestemoren ble også sint, og sa nå skulle hun få på rompa. Bestemoren beklaget også ordentlig til meg. Jeg er ikke langsint med sånt. Alt var greit. Men jeg tok med meg Irina, og gikk.

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s