Internett er av og til ustabilt hjemme hos oss, og når jeg sitter i sofaen og skrivere pleier jeg å vekke Olia. Så de siste gangene har jeg dager med treningsfri om morgenen gått til en restaurant like ved, og gjort mine ting der. Frokosten blir likevel på samme tidspunkt.
I går var det lørdag, og ikke noen businesslunsj å rekke. Vi kom oss likevel ut i rimelig tid. Det vil si, Olia gikk først, lenge før Irina hadde våknet engang. Olia skulle handle blomster og andre ting. For Irina tar det på med de inntrykksfulle dagene og sene kveldene. Hun sov til godt over tolv.
Da var frokosten min for lengst ferdig, inkludert det jeg kaller dessert, og som enkelt sagt går ut på å spise litt mer, og drikke litt. Søster Tanja tok over Irina da hun våknet, veldig generøst, laget grøt og skiftet bleie. Jeg fikk Irina fiks, ferdig servert mellom ett og to en gang. Ren, mett og påkledd.
Så gikk vi ut, Irina og jeg, og traff tilfeldigvis og veldig kjekt på Olia i det hun kom hjem. Dermed kunne hun bli med fra starten av.
Vi stakk innom butikken og markedet, handlet litt leker og drikke, så slengte vi oss på en marsjrutka til Druzjba naroda, og så til venstre bredd. Der fikk jeg med meg Olia til restaurant Kvartal, selv om det ikke var businesslunsj. Vi bestilte noe billig til Ira og meg, Olia spiser ikke når hun synes det er for dyrt.
Det var en svært varm dag, så vi måtte straks å bade etterpå. Irina var som vanlig i hundre, med på alt, og vil bare ha mer og villere. Jeg er rette far for den slags, snurrer henne rundt så fort jeg kan, kaster henne opp i luften så høyt jeg kan, og lar henne ofte kave i vannet fordi jeg holder henne eller lar henne stå så det blir akkurat litt vanskelig. Nytt denne dagen var at hun selv tok initiativ så hun flere ganger fikk hodet under. Ingen sak, mer av alt.
Olia hadde også kjøpt badering vi nå prøvde. Ved starten av ferien var her en liten grense, hun ve ikke så trygg i den, og foretrakk uten. Nå var hun med på alt, også i ringen, sprellet med beina og beveget seg, og fikk ingen panikk av at jeg lot henne duppe for seg selv ute på dypt vann. Men det er en overdrivelse å si hun behersket baderingen, hun fant ikke ut av det, og kunne ikke selv svømme og bevege seg i den. Det var mer kav, enn plan. Så er hun heller ikke to år ennå.
– Hun er modig, sa en mor med et annet lite barn, som nøyde seg å leie stille i hånden inne på grunna.
Olia kom i snakk med en annen mor, og bestemor, inne på stranden. Vi overhørte en telefonsamtale, og Olia gav henne ros for henne, støttet henne i den. Det var en familiekonflikt, eller om det var en venninne. Hun skal få slippe å få den lagt ut her på bloggen. Olia snakket i timevis med henne, det ble et nært vennskap, i den grad det er mulig, på så kort tid.
Det er virkelig gode dager. Jeg kjøpte en kald frisk øl, og en øl til. Stadig vekk ville Irina bade, og jeg badet med henne. Da det begynte å kveldes, gikk vi opp til lekeplassen, som tradisjonen er. Irina kunne kose seg med lekeapparatene og se andre barna, jeg med kaffe, Olia med fysikk. Vi venter til Irina er helt utlekt, og klar til å sovne, før vi bryter opp.
Også da løper hun av gårde på de små føttene sine, klar for hva som enn måtte komme, foran oss.
Den norske kulde
På vei hjem plukket Olia opp noen peoner ved metrostasjonen Kharkova, grønn linje. Det gjorde at vi måtte ta en litt uvanlig rute hjem, med marsjrutka langs elven nedover, til vi kom til veien vi kjører til flyplassen som regel. Irina sovnet, det mørknet, alt var som det skulle. Grønn linje er til og med vår. Den går gjennom Petsjersk, der vi bor.
I metroen er det Olia som legger merke til en reklameplakat. Jeg har også lagt merke til den, i sideblikket. «Den norske kald» står det på den. Jeg kjenner igjen de norske ordene, selvsagt, men det gir ikke mening. Resten av plakaten er på kyrillisk, kyrilliske bokstaver, utenom et navn: «Leberg».
Jeg går nærmere og ser, og oppdager etter en stund at det er bilder av varmepumper der. Tre stykker, alle under 10000 Uah, noen tusen norske kroner.
Men hva i all verden er det de har prøvd på? Den norske kald. Det er vanskelig å få så mange feil i bare tre ord. Samsvarsbøyningen er helt håpløs, dermed krasjer det helt for norske språkbrukere, det går ikke an å ha e på norske og ikke på kald. Det måtte vært «norske kalde», og komma imellom, og noe som var norsk og kaldt. Substantivet mangler.
Så jeg kommer til at de har valgt feil ord. De skulle sagt «Den norske kulde», noe som ikke ville vært så bra i reklameøyemed. Kulde er et negativt ladet ord, ingen ønsker vel den norske kulde? Riktignok er det altfor varmt i Kiev om dagen. Men å erstatte varmen med kulda, da skulle man vel være ganske spesiell, eller ønske å gjøre seg til?
Det er en asterisk etter den norske overskriften. Så jeg leter etter om det finnes en forklaring et annet sted i annonsen. Det gjør det, loddrett nedover langs kanten på venstre side. Норвеска прохолода, eller Norveska prokholoda. Jeg kan russisk, og selv de som ikke kan det gjetter sikkert første ordet betyr «norsk». På russisk er pro en preposisjon som i likhet med de fleste andre preposisjonene ofte blir brukt som prefiks. Veldig ofte, det er sentralt i hvordan språket er bygget opp. «Pro» betyr «gjennom», men kan også ha andre betydninger, særlig som prefiks. «Kholod» er kulde, «kholodnyj» kald, så jeg gjettet meg til det hadde noe med «gjennomkulde» å gjøre, eller noe beslektet med det.
Min kone, som er fra Kiev, hjalp meg. Dette var ikke russisk, men ukrainsk. Der betyr ikke prokholoda som der gjør på russisk, på russisk ville man sagt prokhladnyj for samme ord. «Kjølighet».
Hva de ville skrive, var altså «Den norske kjølighet», eller «Den norske kjøligheten», for å få det helt riktig, med dobbel bestemming. Det var et stykke frem, kan man trygt si.
En helt grei blogg 