Hjemme igjen etter anstrengende reise

Nå er det i seng.

Sånn begynte og sluttet første utgave av denne posten. Så sliten var jeg. Et par dager etter kan posten skrives ferdig, med håp om å få frem en forklaring hvorfor det ble slik.

Natten før sov ikke Olia og jeg i det hele tatt, annet enn sånn det er, når man snur og vrir seg gjennom natten, og kanskje dupper av en og annen gang. Det var veldig varmt, +23 grader, og vi var stresset av at klokken ville ringe fire. Olia var ferdig med å pakke halv to. Halv fire stod jeg rett og slett opp, halv fem gikk taxien.

På flyplassen hadde Olia som så mange ganger før en ambisiøs mengde håndbagasje. Enda en gang greide hun å snakke seg ut av det. Den ene håndbagasjen ble sendt som ekstra colli, uten at vi trengte betale noe ekstra.

Så var det gjennom sikkerhetskontroll og passkontroll, og direkte til gate. Flyet gikk 0635.

Første stopp var Frankfurt, der lille Irina var i hundre over alle flyene hun kunne se gjennom store vinduer, mens Olia og jeg var mer opptatt av å finne frem til riktig terminal og gate. Det er et veldig styr, og noen tysk oversiktlighet er det ikke verken i München eller Frankfurt, de to flyplassene vi pleier mellomlande på. Begge steder er vi først på villspor, før vi finner frem.

Hele timen vi hadde mellom landing og neste avgang gikk. I tillegg til å finne frem og gå den lange avstanden, måtte vi gjennom ny pass- og sikkerhetskontroll.

Neste mellomlanding var København. Nå begynte vi bli virkelig slitne. Lille Irina kunne sove litt innimellom, hun var det ingen problemer med hele reisen. Blid og fornøyd når hun var våken, ellers så sov hun. Det skulle gjerne Olia og jeg også gjøre.

De to siste flyvningene gikk med SAS. Da var det ingen mat, og ikke annet enn kaffe eller te å drikke. Lille Irina hadde ubegrenset tilgang på morsmelk, hun slet ikke med noe. Olia og jeg så frem til å komme hjem.

Reisen gikk med Lufthansa. Da får vi rikelig tilgang på aviser. Men denne reisen var det liten anledning til å lese dem. Det gikk helst på å holde ut.

Hjemme på Sola var vi så sene ut av kabinen at døren inn til flyplassen var stengt. Vi hadde ingen sjanse til å komme oss raskere ut, vi måtte vente til alle andre var ute, før vi kunne hente håndbagasjen vår. Den var plassert litt rundt omkring. Det tok litt tid å finne noen å låse opp, så vi ikke skulle bli værende der i ingenmannsland. Vi måtte banke på glasset og rope, så noen ansatte skulle skjønne hva som var problemet.

Deretter var det å kjøpe kvoten. Det liker jeg ikke gjøre i Norge. Jeg er kritisk til sånn Avinor oppfører seg, og hvor aggressivt de pusher salget, særlig sammenlignet med hvordan det er ellers i landet, hvor man knapt kan skrive ned navnet på ølet og prisen uten at det blir regnet som ulovlig reklame. Hvorfor er det så annerledes om ølet blir kjøpt på en flyplass?

Alle de fire colliene våre lå på bagasjebåndet da vi kom dit. To kofferter, en vogn og en sekk. Mor var klar på parkeringsplassen med bilen. Sola har pusset seg opp til det verre når det gjelder kjøring og henting, som om det var om å gjøre å gjøre det vanskelig for folk. Det ble som det alltid blir noen hundre meter ekstra å gå, med all bagasjen, oss selv og barnet.

For å få oss noe mat hjemme var det innom butikken. Men så var det huset, som stod som vi forlot det. Av problemer var et kjølerom som hadde sluttet å virke, kjedelig nok når det var mat der, og for hele sommeren. Dette var såntvi utsatte, alt vanskelig kommer senere. Nå var det dusj, mat, søvn.

Alt annet kommer senere. Også skrivingen av denne posten.

Advertisements
This entry was posted in Diverse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s