Telling og flertall

Min interesse for tall og telling kommer fra matematikken og interessen for matematikkens historie. Jeg har lest bøker om dette, hørt på foreragsserier og radioprogram. Inntil nå har jeg ikke vært noe spesielt interessert i hvordan barn lærer å telle, det vet jeg lite om i sammenligning. Jeg vet det er kulturer som ikke har noen spesiell forestilling om tall, som skiller mellom «fire» og «mange», altså hvis det er flere enn fire finnes ikke noe ord eller tall for det. Jeg har lest i samme bok at fire er det maksimale antallet mennesket kan oppfatte direkte, uten å måtte telle. Er det opp til fire, ser man det straks. Er det flere, må man organisere, gruppere, eller telle.

Jeg vet også at filosofen og logikeren Bertrand Russel gjorde seriøse forsøk på å definere hva tall egentlig var for noe, en gang på begynnelsen av 1900-tallet, etter hans oppfatning fantes ikke noen entydig definisjon. Hans system var kanskje logisk entydig, men atskillig mer komplisert enn den intuitive forståelsen folk har av tallene. Som så ofte ellers i matematikken og filosofien skaper forklaringen mer forvirring enn opplysning. Men det er et poeng at det vi intuitivt oppfatter som enkelt og greit, sånn som hva det vil si å telle, ikke alltid er så enkelt og greit å forklare.

Det er også et poeng at det nok noen hundre tusen år med utvikling før mennesket lærte seg å telle, og bruke tallene som en abstrakt form. Altså ikke bare lage en tegning av seks hjort, men ha et ord for dette, og bruke samme ordet for seks pinner. Det er opplagt når man kan det, så opplagt at man ikke tenker på hvor stort skritt det er å skjønne konseptet med tall som en abstrakt enhet, til å skjønne systemet med å telle.

Derfor er jeg også skeptisk til at vår lille, søte Irina egentlig kan telle, selv om hun strør om seg med russiske tallord adin, dva og pjat. 1, 2 og 5. Hun holder fem fingre opp når hun sier pjat, eller patt, som hun sier det, triumferende. Men det er ikke sikkert hun skjønner det er antallet fem som er poenget, eller om det er de fem fingrene eller hele hånden hun tror er patt. Da vi spilte kort hos tante Trude i går sa hun dva, til spar to, noe som satte meg litt i en klemme, siden vi hos tante Trude selvfølgelig snakker norsk, og da må hun si to, som hun ikke har lært. Det er kun på russisk hun bruker tallordene.

Har hun skjønt to-tallet eller ser hun det var to spar på kortet? Eller er det tilfeldig at hun sa to akkurat for det kortet? Med hjerter seks var det ingen respons, eller så sa hun dva der også, eller kanskje adin, det husker jeg ikke. Men det går an å begynne å telle der du har en samling gjenstander høyere enn tallet du har lært å telle til, Irina kommer ikke lenger enn til to, hun sier adin, dva, så er det stopp, selv om det er flere igjen. Det er også utvilsomt hun sa dva for kortet med spar to, der tøyset hun ikke, der var hun konsekvent.

På kvelden hadde mama Olia kjøpt en pakke med firkantede, store kort med tallene på, fra 1 til 10, og så nye med gjenstander fra 1 til 10. 1 eple, 2 kaker, 3 biler, og så videre. Med Irina telte vi gjennom. Tallet 3 er ganske lett, tri, det samme på russisk og norsk, bare med en litt vanskelig R inni der. Så hun sier dette ordet ganske sjeldent, det går i adin, dva, patt! 4 er enda vanskeligere, tsjetyre, hun var etter det, men styrer unna ord hun merker hun har problemer med. Fem var imidlertid ingen tvil, det var patt, og så smelle hånden i kortet, alle fingrene opp. Det var ingen tvil om at hun koblet pjat til fem fingre opp, og kanskje tok hun også symbolet, siden hun slo på det, men symboler tror jeg egentlig skal komme senere. Uansett var Irina etter tallene fra 6 til 10 også, hun sa dem, men kommer selvfølgelig ikke til å huske dem, og i alle fall ikke rekkefølgen.

Hun var også etter å si adin, dva på kortene med bilder. Olia mente hun sa adin, dva, tri for kortene med bilder, men det hørte ikke jeg. Så da har vi en gang hver, da den ene har hørt den andre ikke, at Irina har telt til tre. Hun var opptatt av kortet med 6 blyanter, men kortet med fem tullipaner fikk jeg lite respons på, selv om jeg stadig trakk det frem, telte til pjat, og viste på fingrene, det var samme antall fingre som tullipaner.

Irina blir jo veldig ivrig, så det er ikke lett å vite hva hun egentlig har skjønt, og hva hun bare roper ut i håp om en eller annen respons. Det var imidlertid en briljant gave Olia hadde kjøpt, hun kjøpte dem i Kiev for en slikk og ingenting, helt supre kort, 10 kort med tallene fra 1 til 10, og 10 andre med fra 1 til 10 gjenstander av forskjellig sort. De skal vi jobbe med mye fremover.

Ball og baller – eller mjatsj og mjatsji

Lille Irina sov i flere timer på ettermiddagen etter at vi hadde vært på besøk hos tante Trude tidligere på dagen. Så hun var i toppform på kvelden. Etter at vi hadde lekt og lært med kortene, var det frem med en annen favoritt, mjatsj, eller ball, som det heter på norsk. Det har interessert Irina enormt siden hun var stor nok til å kunne bevege på dem, alt som er kulerundt. Baller i enhver størrelse og enhver type, og også såpebobler og ballonger. Irina blir helt vill. Det er også et av de aller første substantivene hun begynte å bruke, selv om det tok litt tid før vi skjønte hva hun mente da hun sa notsj. Hun fikk vokalen feil, og byttet n med m. Da klarte vi det ikke. Men da hun fikk til å si natsj i stedet, og vi skjønte hun brukte det på absolutt alt som hadde form som en ball, da hadde vi det. Siden har hun kommet stadig nærmere mjatsj, som det skal være.

Vi har tre stykker, så hun telte dem stadig vekk, adin, dva, men så var det dette med tri, den hørte Olia, ikke jeg. Jeg telte også, enormt. Både adin og dva og tri.

Nytt var også at Irina plutselig sa mjatsji. Det kan bety to ting. Det er korrekt for flertall, mjatsj i flertall er mjatsji, så om det er flere baller, så er det mjatsji. Det ville i så fall være første gang Irina bruker samme ord i ulike bøyninger, første gang hun mestrer grammatikk. Men det kan også være tilfeldig, at det er noe som bare dropper ut av henne. Hun var ikke konsekvent med å si mjatsj når det var én ball, mjatsji når det var flere, selv om det som regel ble ganske riktig. Slik ballene fløy om en annen var det ikke alltid bare det ene var riktig heller, det var både én ball og flere samtidig.

Olia kom og mente hun kanskje ville si mjatsjik. Det er en kjæleform. Endelsen –ik, eller –tsjik kan legges til det aller meste, og bli en slags koselig utgave av ordet. Slik får vi navnet jeg ofte bruker på Irina, for eksempel, Irtsjik. Særlig i snakk med barn er det ofte denne koseformen som blir brukt, så det er bare å lære den først som sist. Her er det både mjatsj og mjatsjik, nos og nosik for nese. Det er en av mange koder Irina må knekke. Kanskje var hun etter den, denne kvelden her? Eller var det flertallsformen hun prøvde seg på?

Det kan vi ikke vite. Russerne har også noen ekstra vanskeligheter på lager, som Irina må finne ut av, og som hun kommer til å klare uten problem. Jeg sier mjatsji er flertallsformen. Men det er bare formen i nominativ, hovedformen, vanlig flertall. Det finnes i tillegg fem andre, akkusativ, genitiv, dativ, instrumental og lokativ. Det finnes tre kjønn, med forskjellig bøyningsmønster, og innen hvert av kjønnene er det ulike bøyninger for ulike grupper av ord. Jeg som måtte pugge disse tingene, hadde 12 sett med bøyninger, 12 klasser, mener jeg å huske, at det var. Irina kommer bare til å lære det, og skjønne det. Hun vil få det riktig uten videre.

Men i innlæringsprosessen er det noen hindre. Russerne bøyer ikke vanlig flertall etter tallord, for eksempel. De har spesielle regler. Så om det er 2 til 4 skal det ikke være nominativ flertall, men genitiv entall. Fra 5 og oppover er det genitiv flertall. For ball, mjatsj, er det heldigvis likt, så jeg kunne si dva mjatsji og tri mjatsji, men for andre ord vil det være forskjellig.

Videre gjelder tallordet adin bare for hannkjønn, slik én også er det på norsk. For hunnkjønn er det adna, intetkjønn adno. Hvis vi skal telle til tre før vi gjør noe, for eksempel før vi kaster ballen til hverandre, så sier ikke russerne adin, dva, tri, men raz, dva, tri. Det første ordet er raz, som betyr gang. Oversatt blir det én gang, to, tre, for russerne er det underforstått at det er en gang når man sier raz, slik det også på norsk er underforstått at det er to ganger, tre ganger når vi først har sagt én gang.

Alt dette må Irina finne ut av, og skjønne av seg selv. Jeg har lest tykke bøker grammatikk og jobbet med repetitive oppgaver og pugget for å lære meg det. Det er heller ikke snakk om å lære inn noe feil, for å gjøre det «enklere», å vente litt med å bruke kjønn, eller å telle adin, dva, tri før vi kaster ballen, det skal være skikkelig. Hun kan bare høre det som er riktig, med en gang.

Det er lett å se at hun er veldig mottagelig for all informasjon, at hjernen jobber på høygir for alle inntrykk og alle lyder. Hun kopierer og tar etter, voksne og barn, og hun prøver og leker med de små ordene hun kan. For eksempel fikk hun det helt til med å si mjatsj-whoopaa, da hun la en ball i en eske og trillet den ut igjen. Da tante Trude sa appelsin for appelsinjuice, spente lille Irisjka hjernemusklene og hukommelsen og gjentok aple-aple-aplefiin. De norske ordene eplejuice og appelsin er de lengste hun har gjentatt, begge fra de to tantene. Ingen av ordene har hun sagt flere ganger.

Andre høydepunkt var gjentakelse av sovelyder for legofigurer (eller om det var dumlo) som sov i et slott, og hun gjentok det russiske ordet vada for vann. Det hadde vært fint om hun kunne ta i bruk vada for vann og sok for juice, så hun kunne si hva hun ville ha å drikke, i stedet for bare å si pii, som betyr «drikk», og som hun sier nå. Men så lenge hun bare gjentar ordet, og ikke bruker det selv, kan vi ikke vite om hun har lært det, eller bare etterplaprer.

 

Advertisements
This entry was posted in Språk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s