Spokoina notsji!

Vi spøker at lille Irina er kommet i trassalderen nå. Hun er veldig sen med å lære seg «ja» og «nei», både på norsk og russisk, men hun ha lært seg en variant av «a-ah» som kan brukes for nei, på begge språk. Min søster Tonje har sagt deres barn, David, ble vanskeligere det året han ble to. Flere har sagt det samme, det er generell kunnskap blant barneforeldre, folkevett. Vår Irina er to år. Hittil har hun stort sett vært en engel, ikke bydd oss på noen vanskeligheter av noe slag, gjort som vi ønsker, vært med på det vi har villet. Men her om dagen sa hun plutselig a-ah, da vi spurte om hun ville legge seg. Hun ristet på hodet, liksom for å understreke trassen. Vi trodde ikke våre egne ører, og visste ikke hva vi skulle gjøre. Det var jo på tide å legge seg. Så ville hun ikke.

Forleden søndag eller en annen dag satt hun og jeg i kjellerstuen. Hun i sofaen, med et nettbrett og film. Jeg foran sengen. – Vil du legge deg? spurte jeg på russisk. – Khotsjesj spat? – Spokoini notsji, svarte hun, krøp ned fra sofaen, og gikk selv opp til mor for å legge seg. – Spokoini notsji betyr god natt på russisk. Det var første gang hun brukte det, og en gledelig overraskelse!