Hjem fra Oslo etter langhelg

På flyplassen på Sola kom mor og hentet meg, heldigvis. Kjøreturen hjem, med skarpt, lavt sollys. Utenfor døren hjemme har jeg ikke nøkkel, og må rundt til terrassedøren. Der ser først min kone Olia meg, så lille Irina. Hun blir så glad, så glad, at hun løper barrumpet som hun er, og vet ikke hva triks hun skal finne på. Hun hopper, tramper og peker på ting, – papa! papa! sier hun på russisk. Det er hundeglede i menneskekropp. Og jeg som trodde jeg visste det var jeg som savnet henne. Det er kjekt å være i Oslo, veldig kjekt og minnerikt å treffe gamle venner, men det er her jeg hører hjemme.

I Oslo kom vinteren mens jeg var der. Snøen lavet ned fra fredagen av, her i Rogaland er vi ennå ikke helt ferdige med høsten. Det er uvant og ukjent å gå i slaps i november.

Fra torsdag til fredag var jeg på hotell. Jeg trenger ikke si hvilket, de er alle sammen like, nå om dagen. Det er kjedehotell der den ene kjeden ikke er å skille fra den andre. Jeg pleide å være begeistret for hotellmat, glede meg til frokost og lunsj. Nå er det coldtbord, plastikkmat. Det er ikke mulig å holde maten fersk og frisk så lenge som den står fremme, og de gjør ikke noe egentlig forsøk på å klare det heller. Kaffen var imidlertid god, jeg drakk enorme mengder av den. Og det var mange kjekke, nye folk å treffe, det liker jeg alltid.

Så var det buss tilbake til Gardermoen, og tog derfra til Oslo. Fra flyplasshotellet går det ikke direkte til sentrum. Oslo er ganske forandret fra sånn jeg husker det, aldri har jeg kjent byen godt, heller. De har fått et meget godt kollektivtilbud, enkelt å kjøpe billetter, lett å finne frem. Ikke så aller verst pris, sammenlignet med Rogaland og andre deler av Norge.

Jeg bodde oppe mot Sinsen, Trondheimsveien, og var på spisestedet Mangiamo, kosepuben Perla og drikkepuben Postkontoret. Det første stedet var forglemmelig. Hva vi snakket om og hvem som var der, er mellom oss.

Lørdag var god, lang frokost, med radio, juice og kvalitetskaffe. Slik liker jeg det. Hvem vet hva klokken var, når frokosten var over? Vi kom oss i alle fall snart etter videre, til en ny venninne, og hennes familie med mann, barn og hund oppe ved Bislett. Hun satt så koselig med de to barna, det ene omringet av dinosaurer, og med hjemmelaget, god pizza. Vi spiste i vei.

Så var det Teater, Draum om Vaaren, kanskje rekker jeg å skrive en egen omtale av det. Vi kjøpte vin og koste oss, Marte og jeg, Ingrid hadde ordnet billetter. Hun var også medvirkende i stykket, som Dramaturg, og kunne forklare oss det etterpå. Ingrid og jeg samarbeidet om teater tilbake i Bergen for allerede mange år siden. Marte var også med i miljøet. Det er mye å tenke på, de som har fortsatt med det, vi som har ikke, og hvordan vi er endt opp i våre liv.

Ingrid hadde laget fårikål, og det var øl og akevitt, og søt vin til eplepaien etterpå. Snart kom mannen hennes også, han som strengt tatt er min forlover. Slik kan det gå her i verden, eller slik har det gått. Han hadde vært på et syngeoppdrag, store greier, og var lettet nå som det var over. Det var han og jeg som ble sittende lengst utover natten. Hver natt i Oslo ble sen.

Småbarnsfamilier våkner tidlig, så hele gjengen var allerede våkne og i aktivtet da jeg våknet litt over åtte. Pappa Pål satt med hvert sitt barn i armen, så koselig, så koselig, og så film. Istid 3. Jeg så den også. Så var det lang og sakte frokost, mye snakk, og løfter om å sees igjen. Det hadde jo vært kjekt om de fikk se vårt barn også, Irina, de har et sommerhus, der det skulle være mulig. Jeg liker sånne sommerhus, elsker dem. Skjærgård, sjø, strand og svaberg. Ikke for utbygd, ikke for fancy. Jeg håper å få det til, jeg har så lyst å vise frem Irina, det beste jeg har fått til her i livet, poenget med eksistensen, for å si det litt litterært.

Så var det på tide å pakke på seg klærne, ta med seg sekken og gå ut i den tidlige novembervinteren. Trikk ned til Jernbarnetorget, tog til Gardemoen, dum og tungvint og langdryg innsjekk og sikkerhetskontroll, så fly hjem. Nå foran peisen. Det var en veldig begivnhetsrik, kort tur, mye som skjedde over fire dager, mye forskjellig. Mye å tenke på.

I morgen begynner det vanlige livet igjen, jobb og rutiner. Min kone Olia hadde pyntet seg i skjørt da jeg kom hjem, helt herlig, som vår lille Irina også er, men på en helt annen måte.

 

Advertisements
This entry was posted in Norge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s