Kaffekjærlighet og julelys

I går satte jeg opp julelys i plommetre. Alt i den setningen gir et lite dekkende bilde av hva som egentlig skjedde. Som alle andre er vi i sluttspurten av julestria, vi huset vårt i Gaupeveien på Ganddal, men vår spurt og våre mål er ikke som alle andres. Det er en annerledes jul på en annerledes måte, hos oss.

Når lille Irina vokser opp vil det kanskje bli noen endringer. Så langt synes kona fra Kiev at vi har altfor mye julefeiring i Norge. Hun venter til nyttårsaften, novij god, som det heter, og tar jul og nyttår på en gang. Jeg strever for å få inn en liten norsk jul også, kjøper inn julegaver og julemat, og lar det være litt så som så med pynten. Store deler av julen vil uansett bli feiret hos slekt i nærheten, det er ikke så veldig farlig om ikke alt hos oss er helt på stell.

Men julelys må vi nå ha. Vi kjøpte inn en del ekstra i fjor, da vi stadig vekk var ute på Jula i Stavanger, Hillevåg, for vi hadde så mye utstyr og verktøy å kjøpe til oppussingen av huset. Jeg slengte inn litt julelys og julepynt også. I fjor hang deler av det i buskene rundt terrassen. Årene før har det lille lyset vi har hatt, bidrat til litt ekstra opplysning av stua, der det har vært litt sparsomt.

I år bestemte forresten kona seg plutselig for å være med. Uten forvarsel hang hun opp julelys på kjøkkenet. Det eneste rommet i huset der vi har rikelig med lyskilder, men dårlig med kontakter. Hun ville ikka ha lyset ute, av en kanskje litt irrasjonell frykt for at det kunne komme regn i kontakten. Så nå henger det – for en tid – julelys over kjøkkenvinduet vårt. Kontakten går bak mikrobølgeovn og over komfyr og kjøkkenbenk, til en kontakt der det pleide være reservert for espressomaskinen. Kontakten virker bare når annet lys er på. Skikkelige saker.

Jeg tok med resten av lyset, og skulle altså henge det opp i plommetreet. Et av de få trærne vi har igjen rundt terrassen, eller i nærheten av den. Kona skar ned alt, da hun satte terrassen opp. Hun sa det måtte bli slik.

Det viste seg vi hadde to sett med lys. De hadde bare viklet seg inn i hverandre. Det vi hadde fra gammelt, arvet fra mor og far, var det skikkeligste. Det fra jula var mer så som så. Ingen av dem klarte jeg å vikle skikkelig ut. I garasjen hadde jeg parkert bilen for nærme sykkelen inntil veggen, så jeg kom ikke forbi med ledningen til vinduet lengst unna, og måtte ta det nærmeste. Det henger ikke akkurat usynlig, ledninger og greier.

Mørkne gjorde det også, mens jeg stod og fomlet, i gamle klogger og en jakke som ikke tåler regn. Regne gjorde det forresten, også. Til slutt skar jeg bare gjennom, på eget vis, og slengte lysene opp i treet som de var. Helt uutviklet. De ble hengende som en stor klump. Så slengte jeg opp de andre lysene, i en annen klump.

Slik henger de fortsatt. Og vil nok bli hengende i hele julen.

I dag spiste vi god, god frokost. Den første feriefrokosten.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s