Irinas ord

Når vi leker med figurene og smådokkene foran peisen nede i kjelleren, Irina og jeg, så er det et mønster vi pleier å havne i. Mønsteret og repertoaret blir stadig utvidet, først var det bare å spise, gå på do og å sove dukkene gjorde. Så var det en periode de skremte hverandre, og brølte som løver, mens de andre sa Ja boios, som er russisk for «jeg er redd». Nå har de også begynt å gjemme seg, pjatalas, som Irina kaller det, det betyr «gjemte seg» (om hunkjønn, er det en han, blir det pjatalsja, men den forskjellen har hun ikke inne). Når det er noen av mine dukker som gjemmer seg, vet hun at noen av hennes skal finne den, eller dem. Da dekker hun omhyggelig for øynene på den lille dukken, tar hendene dens opp til øynene så dukken ikke ser, og så teller hun: odin – dva – tri – tsjetire — ja iskat!!

Det er veldig morsomt. Det tilsvarer omtrent en – to -tre – fire, den som ikke har gjemt seg nå, skal stå, bare at Irina ikke gjør det helt skikkelig, hun gjør det bare nesten rett. Iskat er russisk for «å lete», det er infinitiv, i presens blir det ja isju, men det er også noe hun ikke har inne, og det er heller ikke poenget i gjemmeleken. Hun må ha sett det på film, for mama Olia og jeg har ikke lært henne det, og andre snakker hun ikke russisk med. Det e rnemlig slik at det russiske ordet for fem, pjat, det rimer på iskat (og svært mange andre russiske infinitiv), så hele poenget er at man må telle til akkurat fem, for å få det til å rime. Det poenget har ikke Irina fått med seg, hun teller til hva som helst, også sjest – sjem -vosjem – djevit, til og med djesit, helt opp til it – ja iskat!! Og så leter hun med stor iver, og stor glede.

For å få infinitiven riktig, eller få det riktig å bruke infinitiv, så må det et hjelpeord foran. Jeg trodde det var ja tebja budu iskat, som blir noe sånt som «jeg skal finne deg», så det har jeg sagt når det er mine dukker som skal lete, odin – dva – tri – tsjetyre – pjatt – ja tebja budu iskat! Men det er heller ikke riktig. Når Olia kom og hørte, kunne hun fortelle hvordan det virkelig skal være. Det heter ja idu iskat, «jeg går for å lete». Så det så.

Her er de andre russiske ordene Irina kan om dagen.

Adjektiv

kaldt – holodna

varmt – gorjatsji

stor – bolsjoj

liten – malenkij

sulten – golodnyj

Adjektivene bøyes i kjønn og tall, og slutter på lyden ‘a’ når de står som adverb. Jeg tror ikke Irina har skjønt dette, men vi har sagt holodna når det har vært kaldt ute, og vi har stått på terrassen, og Irina har gjentatt det. Er det hunkjønn, blir endingen -aja, men det ser ut til å være hipp som happ for henne. Hun skiller ikke mellom hankjønn og hunkjønn og intetkjønn ennå, ikke på noe, så vidt jeg har oppfattet. Men det går fort, og hun sier mye, så det kan være i noen sammenhenger hun får det til, uten at jeg kommer på det i farten.

Småord

Russisk har en rekke småord i ordklasser som ikke har noe direkte tilsvarende på norsk, eller som er partikler, adverb og ulike typer konjunksjoner og pronomen, preposisjoner kan vi kanskje også ta med her. Russisk har et rikt repertoar av alt dette.

her – zdes, der – tam

Ja, nei – da, njet

Typisk russiske ord

Vot – «Se her», «her er det»

Pronomen

Jeg – ja,

hun – ona,

 

Verb

Å gå