Forrige søndag gikk mor, jeg, lille Irina og Tone og Sara langs Frøylandsvannet. Det var i anledning Irinas første overnatting borte fra mor, og nesten også litt i forlengelsen av Andreas bursdag dagen før. Planen var at det bare var lille Ira og jeg som skulle gå, kanskje å stikke innom tante Tone og de, for å snappe opp en kopp kaffe på veien, men så var det så enestående fint vær at de ble med hele gjengen. Det var første dag det virkelig var varmt på terrassen. Og første dag jeg rett og slett måtte snu, og komme meg hjem for å skifte til kortbukse. Vi hadde kledd oss altfor godt.
I kortbukse gikk alt mye enklere. Nå var det bare lille Irina som var for godt kledd, i strømpebukse og dongeribukse, og tykk genser. Jeg hadde tatt med klær til henne i fall det ble regn, noe det langt i fra var fare for. Kanskje var det at hun var for varm, som gjorde at det gikk litt seigt med henne bortover langs stien? Hun ville i alle fall hele tiden sette seg ned, og ta seg en pause. Hun har det for vane av og til, når hun går tur med bare meg også. Hun setter seg pladask ned på bakken. Og blir sittende. Eller legger seg.
Etter langt om lenge fikk vi lirket henne bort dit vi hadde tenkt. Det var særlig Sara og jeg som måtte stå for lirkingen. Sara hadde barnlig iver og pågangsmot, jeg hadde litt faderlige triks, som å synge bjørnen sover, og så jage henne bortover stien. Litt kjeks og sjokolade hjelper av og til også, som litt saft eller noe å drikke også kan gjøre det. I alle fall kom vi oss frem til slutt, om det tok litt lenger tid enn i hvert fall bestemor hadde tenkt.
I går reiste lille Irina og jeg til Lutsivassdraget, litt baki der.
Begge dager var mye vann og moro for oss alle.
Der ble jeg straks avrbutt. Jeg får ikke skrevet posten ferdig denne dagen heller.
En helt grei blogg 