Irina ringer til Babusjka for første gang

I dag var en merkedag. Det er mange av dem for tiden. Lille Irina skyter i været, og plukker opp ord og former setninger både på norsk og russisk. Hun overrasker oss stadig med hva hun er i stand til, både fysisk og med forståelse og språk. Vi merker også en aldri så liten gryende vilje i vår lille, hun skjønner hvordan tingene skal være, og hun skjønner også at hun kan påvirke ved å oppføre seg på forskjellige måter.

I dag bestemte hun seg for å ringe til babusjka i Kiev. På Skype. Hun og jeg hadde vært ute som vanlig, på lekeplassen. Kaldt og kveld var det blitt, verst for meg, som alltid er dårligst kledd. Irina holdt ut klart lengst, og ble bare med litt halvfrivillig til slutt, etter å ha sagt «nei, nei, nei» mange ganger, når jeg lurte på om det var på tide å gå hjem. Slik har hun også skjønt hun kan påvirke, enkelt å greit ved å svare nei, eller njet, når vi vil ha henne til å gjøre noe hun ikke vil.

Hjemme lå mama Olia allerede i badet, og tok med seg Irina. Etterpå la de seg idyllisk i sengen, først med en bok og en mobiltelefon (Irina hadde boken), så med hver sin telefon. Irina fant først frem Google Earth, og spurte og pekte, slik hun alltid gjør: «sjto eta? sjto eta?» Det betyr «hva er det?» og hun bruker det både på norsk og russisk, og også når det hadde vært riktigere å si kto eta, eller «hvem er det». Eta planeta zemlja, sa jeg. «Det er jordkloden».

Så åpnet Irina Skype. Kjekt og greit. Ty budesj pozvonit babusjku? spurte vi? «Skal du ringe bestemor»? – Da, sa hun, kjekt og greit. «Ja». Og sannelig fant hun ikke også nummeret til bestemor babusjka, blant alle kontaktene på Skype. Det er mama Olia som har installert denne kontoen. For å gjøre det enkelt for moren sin i Kiev, en mor som ikke akkurat var vant til datamaskiner og internett, så kalte hun henne bare xy. Så Irina ringte til xy, babusjka. Og lå så kjekt og velvitende med telefonen til øret, og ventet.

Ty budesj s babusjkoj govorit? spurte vi. «Skal du snakke med bestemor»? – Da, sa Irina igjen, like kjekt og selvsikkert, og akkurat som om hun skjønte hva vi spurte henne om. – Sjto ty budesj jej raskasat? spurte jeg. – Hva skal du fortelle henne? – Sjto ty budesj raskasivat, rettet Olia. Jeg hadde brukt den perfektive formen, det skulle være den imperfektive, siden jeg hadde brukt budesj. Irina lå like kjekt. Hun fortalte med pludrespråket sitt hva samtalen skulle gå i.

Og så tok babusjka telefonen. Lille Irina smilte og fortalte. Og babusjka, som også heter Irina, snakket i vei hun også. For første gang oppringt av sitt barnebarn i Norge.

Advertisements
This entry was posted in Barn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s