Med lille Tasia med til Marinskij-parken og heldagstur

Dette er en post som skulle hatt mange bilder for å illustrere den koselige turen vi hadde ned Marinskij-parken, videre til postplassen og en georgisk restaurant, og til slutt på den fine plassen de har laget til på den lille havna ved elven. Men dette er ikke lenger noen billedblogg, både fordi wordpress ikke tillater meg å laste opp stort flere bilder, og fordi jeg ikke lenger er så komfortabel med å legge ut bilder fra privatlivet vårt. Det får holde med ord.

Tasia er det mye å si om, her på bloggen vil det ikke bli sagt. Hun er datteren til min kones søster, og siden denne søsteren jobber de fleste av døgnets timer de fleste av ukens og årets dager, så må datteren stort sett passes av andre. Gjennom året er det stort sett babusjka som må gjøre jobben, hver dag kanskje levere og i hvert fall hente på skolen, som er noen busstopp unna, og ellers ta seg av henne til sent på kveld, når moren kommer hjem. Nå i sommerferien, er det naturligvis enda mer.

Så det skulle bare mangle at Olia og jeg må være avlastning av og til. Det var vi i dag. Når Tasia er med, er det litt mer arbeid å være på tur, da føler vi litt at vi gjør en jobb. Vår lille Irisjka beundrer det fem år eldre søskenbarnet høyt, og lar seg villig lokke med på det meste Tasia foreslår, og Tasia vil gjerne ha alt til et maksimum, når hun først får være med på noe. Det er ikke så ofte hun får sjansen.

Dermed ble det sjokolade, juice og is og brus, og elektrisk bil, trampoline og hoppeslott. Det meste koster en norsk tier, så vi blir ikke akkurat blakke, men det blir jo litt mas, og Olia og jeg er vant med å kjøre showet helt selv, når det er bare oss med Irina. Irina har bare så smått begynt å oppdage at hun kan påvirke begivenhetene på forskjellige måter, ved å spille på sjarm, komme med ønsker eller begynne å grine. I dag var hun nok litt trøtt, for det ble vel mye grining til henne å være i dag.

Ikke for det, Tasia er strengt oppdratt, og vet at grensen for mas kommer raskt, og at om hun ikke oppfører seg, er det rett hjem. Så hun griner aldri, og kommer alltid rett bort fra lekene og alt hun holder på med, når vi sier det er nok. Men hun er veldig til å komme med ønsker hvor hun vil neste gang, og hun vil altså ha alt til et maksimum. Hun ser også ut til å ha litt underskudd på oppmerksomhet, det er en del rop om at vi må se på henne, og hun vil særlig ha meg med på alt. Litt sånne ting. Dog er det ikke verre enn at jeg på turen fikk tid til å se igjennom et femtitals italienske gloser og et hundretalls russiske, samt drikke flere kopper kaffe, spist en is og drukket en øl, før vi var på restaurant. Så vi har ingenting å klage over, og klager ikke.

Olia fulgte med og tok bilder, og benyttet ledige stunder til å lese på studiene hun har tenkt å begynne på neste gang. Hun har det med å lese aller best når det er veldig lenge til eksamen, helt ulikt folk flest.

Nede på vennskapsplassen er det ikke så festlig og kjekt som det en gang var. Kanskje er det det at de ikke vil at folk skal samles på et sted som vil minnes vennskapet mellom ukrainere og russere, det er et vennskap dagens styre sterkt vil mene ikke finnes, de vil gjerne ha det til at det er EU og Europa som er Ukrainas venner. EU flaggene vaier fritt og henger stort og bredt flere steder i byen, nesten overalt hvor det er satt opp offisielle ukrainske flagg. Vi kommer fra en familie der det russiske og ukrainske er blandet, så for oss hadde det vært fint om Ukraina og Russland kunne blitt venner igjen. Noe som synes langt frem.

Vi gikk ned til bussholdeplassen for å vente på en buss til Kontraktova. Noen slik buss kom ikke før Olia begynte å bli utålmodig, så vi gikk i stedet ned bakken, og til fots bort til en georgisk restaurant vi fant frem til i fjor. Tiden for businesslunsj var for lengst forbi, men på georgiske restauranter kan man kjøpe hatsjapuri, og likevel bli mett for summer Olia kan leve med. Her var barna veldig tålmodige, vi voksne spiste lenge og vel, to bestillinger ble det, faktisk, og ingen av barna maste om noen ting.

Etterpå gikk vi bort til fontenen ved havnen, båtplassen. De har laget det fint til, så barn kan springe og leke og bli våte. Ulikt Irina, syntes hun det var litt kaldt, så hun ville ikke. Det var Tasia som løp der mest, helst sammen med meg, og hun ble klissvåt. Det var ikke lange tiden vi var der, men Tasia var storfornøyd. Hun hadde hatt en full dag, og var bare glad og lykkelig da vi reiste hjem, for mer lek på lekeplassen like utenfor blokken. Da var vakten til Olia og meg slutt, vi gikk inn.

Og hjemme, hadde babusjka i kjent stil vasket og ryddet hele huset. Maten stod klar i store mengder på kjøkkenbordet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s